Eidsvoll kirke er en korsformet steinkirke med tårn over korsplanens midtpunkt. Murene i koret og de to tverrskipene er fra ca. 1200, mens resten av bygningen er fra 1885. Kirken har vært ødelagt av brann flere ganger, og etter den siste brannen i 1883 ble kirken gjenoppbygd med større endringer, under ledelse av arkitekt Carl Konopka. Skipet og øverste del av tårnet ble bygd i teglmur i stedet for stein, og kirken fikk ny innredning.
Kjente prester som har hatt tjeneste i Eidsvoll kirke, er Nicolai Wergeland, som var sogneprest her i 1817, og Eilert Sundt fra 1869 til 1875. I 1814 møttes utsendingene til Grunnlovsforsamlingen i Eidsvoll kirke første påskedag den 10. april 1814, før de startet hovedforhandlingene om Grunnloven.
Interiøret og inventaret har gjennom tiden endret seg, og mye har gått tapt i branner. Av eldre inventardeler kan nevnes altertavlen og døpefonten. Altertavlen fra 1765 er i tre etasjer med malerier av Nattverden, Korsfestelsen og Oppstandelsen. Tavlens vinger er av forgylte gjennombrutte blader, blomster og rocailler. Den ble fargerestaurert av Domenico Erdmann i 1915. Den enkle døpefonten med tre svungne ben er fra 1765. På prekestolen fra 1956 er tre av de forgylte rokokkostaver fra 1765.
Kilder: Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Akershus II, Oslo 1969
Photo:
Hovedorganisasjonen KA