Part of exhibition
History
-
ROPPESTUGU- Husmannsplass 1847
Husmannsstugu er fra Flå og ble bygd i 1847. Huset har to rom, stugu og kammers.
Anton Roppe som vokste opp i huset bodde her frem til 1975, da det ble flyttet til museet. Han vokste opp her sammen med foreldrene og en bror. Brødrene kunne fortelle at de når brøtningen gikk forbi, hadde de brøtningskarer overnattende hos seg. Da kunne det være opp til 14 som sov i stugu, i tillegg til familien på fire.Siden huset var i bruk så lenge, er det spennende å se hvordan moderniseringer er gjort, og hvordan gammelt og nytt fungerer sammen. Eksempelvis kommoden i soverommet som har en tydelig annen stil enn framskåpet i stugu. Det samme med vedovnen som står halvveis inni peisen, hvor de to bakre føttene er fjernet.
Husmannsplassene.
De gamle gårdene var ofte store i utstrekning og tungbrukte før maskiner ble tatt i bruk. For å drive gården trengtes mye menneskelig arbeidskraft. Det var vanlig at de hadde mange tjenere på gårdene, både mannlige og kvinnelige. Dessuten måtte barna hjelpe til fra de var ganske små. I onnene og andre travle perioder var det vanlig å leie arbeidskraft.
Fra slutten av 1700-tallet og utover på 1800-tallet fikk vi en kraftig vekst i folketallet, og det ble trangt om plassen og mangel på jord. Ikke alle kunne bli bonde på egen gård. Så oppstod husmannsvesenet. Bonden fikk arbeidshjelp og en liten familie fikk husrom og en liten jordflekk for seg og sine. Små plasser ble ryddet og bygd på gårdens grunn, men ofte langt fra tunet på hovedgården. Disse husmannsplassene eide bonden, og husmannen leide seg inn på plassen. Leien betalte han i form av arbeide noen uker i året. Han arbeidet gjerne på hovedgården i våronna, slåttonna og skurdonna. I 1850 var det 150 husmannsplasser i Ål.
Både bonden og husmannen skulle ha nytte av husmannsvesenet. Bonden fikk arbeidskraft i de travle periodene, og husmannen fikk hus og heim hele året.
Det kunne oppstå konflikter i dette samarbeidet. Husmannsplassen var en liten gård som trengte stell. Men i de beste onnetidene ble husmannen innkalt til hovedbruket for å gjøre plikttjeneste. Arbeidet på husmannsplassen måtte utføres om kveldene eller kanskje under dårlige værforhold. Ofte måtte nok onnene her utsettes til onnene på hovedbruket var ferdige. Til gjengjeld fikk ofte husmannen låne hest på gården når hest trentes. Hest var ikke vanlig på husmannsplassene. Her var det bare foring til et par kyr og noen sauer eller geiter.
Det kunne nok være en standsmessig forskjell mellom bonde og husmann. I vår eldre litteratur kommer dette frem når det gjelder giftemål. Gardjenta som ble glad i husmannsgutten, kunne bli nektet å gifte seg med ham. Men så kunne den evnerike og arbeidsomme husmannsgutten arbeide seg fram og til slutt vinne gardjenta.
Husmennene satt ofte trangt i det. Det var et slit å livberge en stor familie på disse små brukene. Når husmannen ble gammel og utslitt, måtte en av sønnene prøve å inngå kontrakt med bonden, ellers kunne familien bli hjemløse.
Husmannsvesenet ble etter hvert avskaffet. Utvandringen til Amerika og den begynnende industrialiseringen lettet på folkepresset i bygdene. I noen tilfeller fikk husmannen kjøpe plassen, og på disse stedene kom det til å bo folk videre. I andre tilfeller ble ikke bruket solgt siden gården ville beholde det. Disse husmannsplassene ble avfolket, husene forlatt og mange steder er i dag bare tuftene igjen.
Av navnene på plassene og gamle matrikler kan en finne ut hvilke plasser som hørte til hvilke gårder. (Matrikkel: nedtegnelse over gårds- og bruksnr. på de enkelte eiendommene)
I 1975 flytter Anton Roppe ut og huset flyttes til museet..Stua blir satt opp igjen på museet i 1976.
Classification
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierHFN-bygning 020 Roppestugu
- Part of collectionHallingdal Museum
- Owner of collectionStiftelsen Hallingdal Museum
- InstitutionHallingdal Museum
- Date publishedSeptember 29, 2015
- Date updatedMarch 21, 2024
- DIMU-CODE021055936679
- UUIDbbe0dd18-d3e1-41eb-9393-a73820cd5041
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».