Intervju med sjømann Hilmar Sørensen. Om hvalfangst på Island og Afrikakysten rundt 1900. Opptak fra Haugesund ca. 1970.

About the object

• about
  Sjømann Hilmar Sørensen fra Haugesund deler minner fra hvalfangsten på Island og utenfor Afrikakysten på begynnelsen av 1900-tallet. Island: Hilmar seilte første gang i linjefart med en bark, før han som 16-17 åring ble med på hvalfangst på Island første gang. Dette var under Erich Lindøe og det haugesundske hvalfangstselskapet...

  Sjømann Hilmar Sørensen fra Haugesund deler minner fra hvalfangsten på Island og utenfor Afrikakysten på begynnelsen av 1900-tallet.

  Island:
  Hilmar seilte første gang i linjefart med en bark, før han som 16-17 åring ble med på hvalfangst på Island første gang. Dette var under Erich Lindøe og det haugesundske hvalfangstselskapet Talkna. Hilmar jobbet da på hvalfangerne D/S "Egil", D/S "Leif" og senere D/S "Talkna". Skipene hadde et mannskap på ca. 10 mann, og målte ca. 80-90 fot. På Island jaktet man først og fremst på blåhval og finnhval. Det hendte man også jaktet knølhval, men disse var ikke så attraktive for fangsten den gang.

  På Island opererte man med landstasjon med hvalkokeri og guano- og melfabrikk; guano er gjødsel fremstilt av hvalavfall, mens "melet" det her er snakk om består av oppmalt kjøtt og hvalben. Selve hvalfangsten foregikk både langs kysten Islandskysten og lenger ute på havet. De tre første årene Hilmar jobbet for hvalfangstsstasjonen på Island var det Jacob Odland som var bestyrer. Rundt 1912 ble Odland involvert i hvalfangstsatsningen i Afrika, og Knut Knutsen OAS tok over som bestyrer i 2-3 år.

  Av hvalfansgstskyttere som Hilmar Sørensen kan erindre, blir nevnt sveibuen Vaage (fornavn ukjent) og haugesunderen Bernt Hauge. Disse var skyttere på D/S "Leif" og D/S "Egil". Hilmar var selv skytter på D/S "Talkna" og D/S "Egil" siste året han jobbet på Island.

  Kostholdet var ifølge Hilmar "ikkje så gale, nokså bra". Hvalfangststasjonen hadde eget matlager på land på Island. Det gikk i vanlig skipskost. Lønnen var derimot ikke mye å skryte av. Forholdsvis dårlig betalt, ca. 40 kr/mnd. Skyttere fikk derimot bonusbetaling per felte hval.

  Afrikakysten:
  Etter at fangstutbyttet minket på Islan, søkte man nye markeder langs Afrikakysten. Her opererte man med flytende hvalkokeri, heller enn landstasjon. Hilmar nevner hvalkokeriet "Rey Alfonso" (H.M. Wrangell & Co.), som opererte mellom 1924 og 1926 under bestyrer Michael Odland. Hvalfangstskutene D/S "Leif" og D/S "Egil" ble begge brukt også utenfor Afrika.

  Intervjuer er kaptein Karl Fr. Røvær.

  Expand text Collapse text
• IdentifierMHB-AV-LYD_00011_A
• Indexing termDampskip Historie Seilskip Sjøfart Skipsfart Hvalfangst
• SubjectInneholder opptak fra side A på kassett MHB-AV-LYD_00011.
• Type Audio

• LanguageNorsk
• Length00:18:08
• CategoryIntervju