Vakre tekstiler fra Trøgstad bygdemuseum

Innflyttingsprosjektet pågikk fra oktober 2015 til februar 2016 - totalt 15 arbeidsdager for de frivillige. Avtalen med de frivillige var at de skulle stille med to personer på de oppsatte arbeidsdagene, med arbeidstid 9-14 for dem.

I forkant av at tekstilene ble flyttet til Trollull, ble alle opplysningene fra de håndskrevne registreringskortene lagt inn i Primus. Dette ble gjort av de ansatte på Trollull/i Museumstjenesten.

Straks tekstilene kom til Trollull, fikk de en omgang i varmekammeret. Alle tekstilene fikk ikke plass i varmekammeret samtidig. Det måtter derfor til minst ti kjøringer av varmekammeret før alle tekstilene var behandlet.

Etter varmebehandlingen er vi trygge på at det ikke følger med levende skadedyr inn på magasinene.

Eventuelle skader, som hull, flekker, manglende knapper o.l., ble notert i Primus sånn at når vi senere tar fram tekstilene vet hvorvidt skader var der ved innflytting eller (mot formodning!) har oppstått etter ankomst til Trollull.

I tillegg til at hver gjenstand merkes fysisk, festes det også en etikett med strekkode på dem. Strekkodesystemet angir nøyaktig hvilken eske og hylle den enkelte gjenstanden er plassert i/på.

Noen få tekstiler som ikke var fotografert på bygdemuseet i forbindelse med den manuelle registreringen, ble fotografert på Trollull før pakking.

Flate tekstiler, som brikker, håndklær og lignende, ble lagt i esker med syrefritt silkepapir mellom.

Tredimensjonale tekstiler, som eksempelvis jakker og bukser, ble pakket med pølser av syrefritt silkepapir inni ermer/buksebein og langs sidene sånn at skarpe bretter av tekstilfibrene unngås. Det kalles bufring på museumsspråk.

Store, flate tekstiler, for eksempel laken, som var for store for eskene på Trollull, ble rullet på papprør. Det er skånsomt for tekstilene og gir mulighet for magasinering uten å måtte brette dem.

Gjennom innflyttingsprosjektet har de frivillige ved Trøgstad bygdemuseum fått økt sin kompetanse på gjenstandsregistrering og -håndtering, alle tekstilene har blitt grundig gjennomgått. Noe som har gitt enda bedre oversikt over samlingens innhold og tekstilenes tilstand.

Alle vi i Østfoldmuseene som har vært involvert i prosjektet, både med forberedelser og den praktiske gjennomføringen vil med dette takke de frivillige ved Trøgstad bygdemuseum for strålende innsats og veldig hyggelig samarbeid.

En stor del av æren for det vellykkete prosjektet skyldes de frivillige - uten deres sterke engasjement, gode kunnskaper om tekstilene og solide arbeidsinnsats hadde dette neppe latt seg gjennomføre.

Sammen med alle de andre tekstilene, kom også ni temmelig slitte barneplagg. Knappene var fjernet, de var falmet og slitte. I registreringene kunne vi lese at disse hadde vært brukt som isolasjon i veggene på Langsæter-bygningen, og ble funnet da den ble flyttet til museet tidlig på 1980-tallet.

Slike plagg er ekstra verdifulle for oss i museene, da de gir informasjon om hverdagstøyet. Ellers er det ofte de fineste tekstilene som havner på museum. Plaggene har både blitt reparert og sydd om før de endte som veggisolasjon.

Kanskje kan disse slitte plaggene være til inspirasjon når det gjelder ressursutnyttelse for deg som leser dette: Bruk plaggene så lenge det går, reparer dem ved behov og når de ikke lenger er brukelige som klær - se om hele eller deler kan brukes til noe annet.