Gjenreiserne i Hammerfest, Mohr i hvit anorakk. Ukjent

«Hammerfest vil bli en vakker og velstelt by (…) Arkitekt Mohr har hatt en lykkelig hand»

By Tove Johansen, arkivar og samlingsrådgiver v/ Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms

Etter Tysklands kapitulasjon den 8.mai 1945, var mesteparten av Finnmark og Nord-Troms utbrent, utbombet og befolkninga var spredt over hele landet. En hel landsdel skulle gjenoppbygges og folket ville tilbake til sine hjemsteder.

Alt av kaier og infrastruktur var ødelagt og sjø- og landminer var plassert på steder av strategisk betydning. Det måtte ryddes i stor stil og det trengtes arbeidskraft og planlegging til gjenoppbygging.

Den 6.august 1945 kom de første offisielle gjenreiserne til Hammerfest under ledelse av Gustav Engedal. De var en vaktstyrke bestående av tolv «hammerfestinger» som ble rekruttert i Tromsø (1) .

Myndighetene ønsket å få etablert en permanent bebyggelse så snart som mulig. Til det måtte Hammerfest få en reguleringsplan.

Forside til bladet "Nordlys", Tromsø, lørdag 9. februar 1946. Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms

«En bekrefter herved at De av det offentlige er anmodet om å utarbeide et utkast til regulerings- og bebyggelsesplan for Hammerfest»

Oppdragsbrev Bjarne Lous Mohr 1945 Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms

Den 10.august 1945 fikk arkitekt Bjarne Lous Mohr (1901-1986) oppdraget med å utarbeide et forslag til reguleringsplan for Hammerfest. Oppdraget ble gitt av Forsynings- og gjenreisningsdepartementet ved Gjenreisningsdirektoratet i Oslo og forslaget skulle leveres innen den 1.desember 1945 . (2)

Allerede den 13.august dro Mohr fra Oslo til Tromsø. Ifølge ham selv var det en 8 timers sammenhengende flytur. I Tromsø kunne admiral Danielsen ikke gi tillatelse til å la båter anløpe Hammerfest på grunn av minefaren.

«Heldigvis traff jeg byingeniør Kummeneje fra Hammerfest, og ved felles anstrengelser fikk vi leiet en fiskekutter til å ta oss ulovlig opp til byen, (…) det er en båtreise på 18 timer» beretter Mohr.

I felten

Mohr ankom byen den 17.august 1945. Det første møte med byen beskriver Mohr slik: «Hammerfest i seg selv var enda tristere og enda mere ødelagt enn jeg på forhånd hadde trodd. Bare ett hus – gravkapellet – stod igjen. Ellers hadde tyskerne gitt seg god tid til ødeleggelsesverket. Først hadde de brent alt som brennes kunne, så systematisk sprengt alle grunnmurene. Det gjorde et dobbelt sterkt inntrykk å være vitne til en så total utslettelse under visse breddegrader, hvor livet i seg selv ellers er hardt nok.» (3)

Mohr opplyser i sin beskrivelse at mesteparten av kartmaterialet var reddet unna, men at koteringen var ufullstendig. Derfor ble det nødvendig å fotografere alle gatekryss og foreta inngående studier i marken. Han ble i byen i 14 dager på feltarbeid.

Ødelagt bebyggelse i Hammerfest sentrum og Hauen

Ødeleggelser i Hammerfest havn etter andre verdenskrig

Ruiner i Hammerfest

Blikket fra det ødelagte Hammerfest til Sørøysund

Husruiner på Molla

Hammerfest havn og Storvannet rett etter andre verdenskrig

Ødeleggelser ved Fuglenesveien

Skisseplan

I november 1945 dro Mohr, som hadde sitt arkitektkontor i Oslo, nordover igjen med planskissene. Han var overrasket over at så mye hadde skjedd på bare to måneder etter at havna ble åpnet.

«Knappe 3 måneder etter kom jeg tilbake med skissene til den nye planen. Det var en sen storm kveld med snefokk og usiktbart vær (…) Den luneste del av havnebaisinet var fyllt av fiskebåter – sikkert over 50 ialt …». Og han beskriver videre at «… der hvor byens sentrum før lå, var det vokset op en veritabel by – riktignok av brakker men med butikk, provisorisk post- og telegrafbygninger, administrasjonsbrakker, lagerbrakker o.s.v., o.s.v.». Mellom tre- og firehundre mann arbeidet på spreng.

Utkast til reguleringsplan

Litt forsinket ble Mohrs utkast til byplanen ferdig den 15.januar 1946. Planen ble først sendt til Rådet for Brente Steders Regulering (BSR) til godkjenning og behandlet i møte 24.januar 1946. Arkitekt Mohr var innkalt til møtet for å redegjøre for forslaget og la fram en del materiale som belyste utkastet.

Rådet utalte følgende: «En finner at planens hovedtrekk er vel disponert og at detaljene er meget godt gjennomarbeidet. Rådet slutter seg til det framlagte forslag og anbefaler det forelagt de kommunale myndigheter til behandling.». Uttalelsen ble oversendt til ordføreren i Hammerfest, til reguleringsarkitekt Øyvind Pettersen ved Harstad-kontoret og Mohr selv. (4)

Mens Mohr jobbet med byplanen, korresponderte han med mange hammerfestinger og mange kom til han direkte. Da utkastet var godkjent av rådet til BSR, reiste han rundt og holdt møter med befolkninga der han orientere om planen.

Da han kom til Hammerfest den 6.februar 1946 for et slikt orienteringsmøte, lå innbyggertallet på 7-800 og brakkebyen var vokst til det dobbelte siden forrige tur. Møtet ble holdt i spisebrakka med plass til 120 mennesker, men det var nærmere 400 som møtte. Det gjorde inntrykk på arkitekt Mohr at arbeidsfolket avsluttet med Hammerfestsangen. Etter Hammerfest, sto Tromsø og Oslo for tur.

Reguleringsplanen, samt flere endringsforslag fra byingeniør Kummeneje, ble behandlet i Hammerfest byggekomite den 5.- 6.april 1946. Saken ble deretter sendt til formannskapet og ble etter nye runder, blant annet i byggekomiteen, endelig vedtatt i Hammerfest kommunestyre den 13.juni 1946.

Ikke alle endringsforslag ble tatt til etterretning, men endringene som ble vedtatt, måtte innarbeides i planen. Da hadde Bjarne Lous Mohr allerede tiltrådt som byingeniør i Bergen. Han fikk forespørsel i mars 1946 fra BSR om å reise nordover for å ferdigstille plan og samtidig forespurt om å hjelpe til i tomtefordelingsspørsmålet. Hans svar var, at han kunne ta oppdraget i sommerferien og be om 2-3 ukers permisjon fra Bergen. Slik ble det at han var tilbake i Hammerfest i juli 1946.

I beskrivelsen «Beliggenhet, historie, vind- og værforhold», om forslaget til byplan sendt til kommunale myndigheter til behandling, nevner Mohr også navnet på sine kolleger som har bidratt til planen. «Ved utarbeidelsen har arkitekt Helge Hoel og Hans Magnus ydet utmerket hjelp. Likeså stud.ark. Billy Lambertz Nielsen.». (5)

… en stor naturskjønnhet med praktfulle ettermiddags- og midnattsbelysninger …

Mohr beskriver Hammerfests beliggenhet, utdrag. Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms

I arkitekt Mohrs beskrivelse til Hammerfest reguleringsplan (bil.1a) gir han følgende beskrivelse: «Byen ligger usedvanlig vakkert til rundt et naturlig havnebasseng. Fra dette skråner terrenget tildels meget sterkt, og går, bortsett fra Fuglenesdalen og områdene nærmest Storvatn, fort over i ulendt og ubebyggelig terreng. Mot syd stenger fjellet Sadlen, og en vesentlig del av det sentrale byområde, som også er sterkt oppblandet med boligbebyggelse, lå før langs Sadlens nordskråning, og under belysningsforhold som lengre syd vilde ansees helt utilstrekkelig for boliger. Et moment som i Hammerfest kommer særlig sterkt i forgrunnen også for bolig bebyggelsen, er imidlertid midnattssolen. Det er i sommerhalvåret byen virkelig har sol, og da spiller også midnattssolen en meget stor rolle for menneskenes liv og trivsel. Terrenget i denne nordskråningen stiger så sterkt at bebyggelsen kan legges amfiteatralsk, og de fleste hus får fri utsikt mot havnen og mot nordvest. Utsiktsmomentet må i Hammerfest også tillegges betydelig vekt. Det vide fjordgapet mellom Kvaløya og Sørøya er en stor naturskjønnhet med praktfulle ettermiddags- og midnattsbelysninger.»

Dette var også argumentet for at bebyggelsen fortsatt burde ligge langs Salens nordskråning.

Tegning av Mohr "Gateprofiler med bakenforliggende bebyggelse" (1946). Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms

Dagens byutvikling «… for menneskenes liv og trivsel…»?

Arkivmateriale etter arkitekt Bjarne Lous Mohr omfatter dokumenter, men også innhentet og selvskapt bildemateriale knyttet til reguleringsarbeidet. Materialet ble gitt til Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms i november 2006 av Mohrs sønn Viggo.

I arbeidet med materialet har arkivaren fått et innblikk i en reguleringsarkitektens tenkemåte og verdisett. Det er åpenbart at han har hatt et svært bevisst forhold til spørsmål om topografi, lys- og vindforhold og utsyn. Han poengterer omgivelsens betydning for bolyst og livskvalitet og anerkjenner viktigheten av harmoni mellom natur og menneske. Hans målsetning var en helhetlig plan som respekterte både den «gamle byen», men også tok høyde for de utfordringene som den moderne utviklinga bringer med seg.

Hvordan tenker myndighetene og innbyggerne i Hammerfest om planer og utformingen av byen i dag? Har vi kjennskap til og tar vi vare på arven etter arkitekt Bjarne Lous Mohr?

Hvilke andre hensyn veier tyngre enn befolkningenes livskvalitet? Har skjønnhet, harmoni, tilgang til lys, sol og utsikt eller beskyttelse mot værets påkjenninger betydning for utbyggerne? Hva er det rådende verdisettet som legges til grunn for våre valg i dag?

Er Mohrs tankegang om en bolystfremmende by fortsatt levende?

Kilder og fotnoter

Primærkilden til denne artikkelen er arkivmaterialet etter Bjarne Lous Mohr som ble gitt til Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms.

Sekundærkildene er i hovedsak artikkelen «Byreguleringsplanen av 1946» av Hans Edv. Bentsen i «Øyfolk»1995, Årbok for lokalhistorie og kultur i Hammerfest, og Klaus Iversens byhistorie: «Krise, utslettelse og nytt liv. Hammerfest etter 1914».

(1) Ifølge Klaus Iversens byhistorie: «Krise, utslettelse og nytt liv. Hammerfest etter 1914» (2) Jf. Mohrs arkiv, Oppdragsbrev 10.august 1945 (3) Jf. Mohrs arkiv: Kladd: Notat i forbindelse med reguleringsarbeidet. Utdraget fra dette er også brukt i sin tale ved tiltredelse som reguleringssjef i Bergen 1946 hvor også andre opplysninger er hentet fra. (4) Jf. Mohrs arkiv: Kladd: Notat i forbindelse med reguleringsarbeidet. Utdraget fra dette er også brukt i sin tale ved tiltredelse som reguleringssjef i Bergen 1946 hvor også andre opplysninger er hentet fra. (5) Jf. notat i forbindelse med forslaget til reguleringsplanen om «Beliggenhet, historie, vind- og værforhold».