Blant de ovennevnte våpen skal vi ta for oss tessaken, en sabeltype som inngikk i bondebevæpningen. Tessakens opprinnelsen kommer sannsynligvis fra Bøhmen, som den gang var en del av Tyskland. En mener at navnet, Tessak, kommer fra det tyske «Düsagge» som var betegnelsen på en enkel bøhmisk sabeltype. I mange år trodde man, siden mange av tessakene ble funnet i Gudbrandsdalen, at disse stammet fra skottene som ble nedkjempet ved Kringen i 1612. Disse fikk da feilaktig begrepet navnet Sinclairsabler etter en av kompanisjefene, kaptein George Sinclair, fra den skotske bataljonen.
Tessaken kjennetegnes ved at den vanligvis har en kraftig bred, krum og enegget klinge. I noen få tilfeller er klingen rett og tveegget. Festet består av lange parerstenger og håndbeskyttelsen/parerplaten er enten lagd av en formet jernplate eller runde/flate stenger formet som en kurv. Langt de fleste har siste variant og kjennetegnes av flott dekor på stengene. Grepet er en trekavle kledd med skinn. Tessaken var allerede umoderne da den ble levert, og var nok ikke lett å fekte med, men kunne være effektiv i hånden på en bonde som kunne hogge vilt rundt seg.
Hvordan kom alle disse tessakene til Norge? De ble innkjøpt av kongen og solgt til bøndene til selvkost. Leveransen pågikk over flere år og de siste ble levert i 1617 eller 1618. Vi vet at det ble levert minst 1200 bare til Salten skibrede. Dermed kan vi regne med at det totale antallet må ha vært flere ganger dette (1). Bakgrunnen for hvorfor innkjøpet ble gjort er noe uklart, men det kan tenkes at en på denne måten fikk standardisert væpningen, og en sikret seg at kvaliteten var rimelig bra. Det kan også være at de fremviste våpen på de første våpentingene var av svært varierende kvalitet, og at en ved innkjøpet unngikk dårlig kvalitet.
1) Per Terje Norheim, Våpen i Norge