Salmodikon er et enkelt enstrengs strykeinstrument, et såkalt monokord siter. I Skandinavia ble salmodikonet utviklet på begynnelsen av 1800-tallet, og fikk utstrakt bruk i skolen og i kirken.
Denne teksten ser nærmere på salmodikon og ulike siterinsturmenter.
De første salmodikon ble introdusert i Danmark av lærer J. W. Bruun i 1823. De ble ikke særlig utbredt og forsvant snart ut av bruk. Johan Dillner i Sverige og Lars Roverud i Norge gjenopptok opp instrumentet og forandret den danske modellen på to vesentlige punkter; de satt på tverrbånd for hvert halvtrinn og tilrettela for bruk av siffernoteskrift. Slik kunne folk uten stor notekunnskap lære seg å spille melodier, og mange lærte også å skrive ned egne melodier i siffernotesystemet.
Statskirken for Norge/Sverige hadde bestemt at instrumenter som ble brukt til dans ikke var egnet for gudstjenester, fiolin var dermed ikke et alternativ. Siden mange små kirker i distriktet ikke hadde råd til orgel, åpnet dette dørene for bruk av salmodikonet. Den langsomme, melodiske klangen i instrumentet egnet seg godt til datidens salmer. Salmodikonet ble raskt tatt i bruk og fikk stor utbredelse. Salmodikonspilling ble fra 1830 obligatorisk fag ved alle lærerseminarer her i landet.
Salmodikonet ble brukt til innøving av salmer og sanger i skolestuene i hele Norden, og medvirket til standardisering av salmesangen på bekostning av den folkelige sangen. Fra 1870 ble instrumentet gradvis fortrengt av orgelet. Salmodikonet ble tatt med over til Amerika med utvandrerne, der det ble spredt før det også der gikk i glemmeboken.
Salmodikonet er en monokord siter, det vil si et enstrengs klimpreinstrument som er bygd opp av en resonanskasse uten hals og med flere strenger.
En siter eller citer kan ha flere strenger, der noen av strengene fører melodien mens andre akkompagnerer den. I Norge finner vi instrumentet både i form av den sentraleuropeiske zitheren – oftest kalt siter eller harpeleik – og det norske dulcimerinstrumentet langeleik.
Historisk har navnet siter eller citer blitt brukt om alle instrument som tilhører citernfamilien, eller instrumenter som består av mange strenger strukket over en tynn, flat kasse. Siter hører til en stor instrumentgruppe (langeleik, kantele, dulcimer og så videre) som trolig er utviklet fra oldtidens monokord.
Monokordet var opprinnelig et enstrenget instrument med strengen spent over en resonanskasse og med en bevegelig stol til regulering av den klingende strengelengden. Instrumentet spilte en fremtredende rolle i musikkteori og -undervisning helt til 1800-tallet. I dag brukes begrepet også om instrumenter som kun har én streng.
Salmodikonet hadde en del egenskaper som førte til at det fikk stor utbredning i Norge og Sverige: Det var enkelt å lage, lett å frakte med seg og lett å spille på. Instrumentet var rimelig og ble masseprodusert noen steder, men folk kunne også lage sine egne instrumenter. Instruksjoner for bygging ble distribuert og salmebøker med siffernoteskrift utgitt.
Et siffernoteskrift er et notesystem utviklet for å notere musikktoner med siffer. Systemet var utbredt i Sverige og Norge av musikkpedagogene Johan Dillner og Lars Roverud.
Å bruke tall istedenfor vanlige noter har vært kjent lenge, men den enkle og lettlærte noteskriften ble tydelig aktualisert ved innføring av salmodikonet.
Kantor Lars Roverud, som bidro til at salmodikonet nøt stor suksess her i landet på 1800-tallet, tilrettela noteskriften for instrumentet i 1827. Mange lærte å skrive ned egne melodier i systemer, og det ble gitt ut flere salmebøker med siffernoteskrift utover på 1800-tallet.
Metoden er enda i bruk i Asia, Taiwan, Kina og deromkring, og da stort sett i tradisjonell musikk.
I 2016-2018 var Museet Midt IKS initiativtaker og primus motor i et stort prosjekt om salmodikon som endte i 8 nybygde intrumenter, en flott konsert og en vandreutstilling.
Namsos Seniorforum ble invitert til å komme og bygge nye instrumentene på Norsk Sagbruksmuseum. I løpet av fire dager bygget de hvert sitt instrument og fikk innblikk i både salmodikonets historie og konstruksjon.
Tradisjonelt sett var fåtallet av salmodikonene dekorert, men vi ønsket likevel at instrumentene skulle dekoreres. Etter en innføring i instrumentdekorering og Johs Rians fargebruk for elever ved Design- og håndverkslinjen ved Olav Duun videregående skole, laget elevene skisser og planla dekorering av hvert sitt salmodikon. De lot seg inspirere av Rians fargepalett, og resultatet ble flotte instrumenter fulle av farger og spennende mønstre. Av hensyn til instrumentets resonans ble kun salmodikonets sideflater dekorert med en type maling som var egnet for formålet. Du kan se og lese mer her.
Distriktsseksjonen produserte en vandreutstilling "Én streng - mye musikk", som du kan se og lese mer her.
Det ble også tatt med en del om Steinkjerpositivet, det kan du se og lese mer om her.
