Oddafabrikkane

I 1906 startet Alby United Carbide Factories og North Western Cyanamide Company planlegging og bygging av henholdsvis kalsiumkarbidfabrikk og kalsiumcyanamidfabrikk i Odda. Kalsiumkarbid er innsatsfaktor i produksjonen av kalsiumcyanamid, og verdens største cyanamidfabrikk krevde dermed en tilsvarende størrelse på karbidfabrikken. Alt måtte bygges fra grunnen; kaianlegg, jernbane, taubane, verksteder, kalkovner, smeltehus, lager og boliger.

Bak selskapene stod britiske kapitalinteresser. Den avgjørende eksperten og direktøren, var den svenske ingeniøren Albert Petersson (1871-1914) med doktorgrad fra universitetet i Zürich. Petersson hadde arbeidet ved pionéranlegg på kontinentet, etablert kontaktnett i Europa og bygd opp Alby karbidfabrikk i Sverige i årene 1898-1906. Han utviklet Albyovnen eller ”svenskeovnen”. Petersson bygde opp Odda som et senter for industriutvikling på Vestlandet, og et moderne samfunn ble etablert. En ulempe var at røyken fra smelteovnene la seg over sentrum.

Dr. Albert Petersson hadde planlagt fabrikkene med en årskapasitet på 32.000 tonn kalsiumkarbid. De 12 første enfaseovnene, hver på 1,4 MVA var Peterssons egen konstruksjon, og driftseffektive for sin tid. En kontinuerlig smelteprosess med påfylling av råmaterialer på toppen og tapping av flytende karbid i bunnen, ga lønnsom drift og god kvalitet. En større utvidelse ble foretatt ved fabrikkene i 1912- 1914. Karbidanlegget i Odda var på den tid det største i verden. Anlegget i Odda produserte også kalsiumcyanamid, et mineralgjødsel som fram til etter første verdenskrig var det dominerende alternativ til nitratgjødsel produsert etter lysbue-metoden (Birkeland-Eyde-metoden) ved Norsk Hydro. Kalciumcyanamid var også råstoff for kjemiske forbindelser f.eks. i sprengstoffindustrien.

Ved utbruddet til 1. verdenskrig i 1914 var den økonomiske situasjonen kritisk for Oddafabrikkene. På vei til forhandlinger i London forsvant Albert Petersson sporløst fra rutebåten mellom Odda og Bergen. Odda var i sorg. Petersson regnes som gründeren av det industrielle Odda. Et minnesmerke over han er reist ved Vasstun bru.

Ingeniør Frans Wilhelm Bruce som hadde arbeidet med dr. Petersson siden 1903 som disponent og byggeleder, overtok som direktør. Bruce var i den ledende administrasjonen for Oddafabrikkene / Odda Smelteverk AS i 50 år.

I 1921 gikk Oddafabrikkene konkurs. En internasjonal etterkrigsdepresjon med fallende produksjon og priser kombinert med en kontraktiv pengepolitikk, gjorde det problematisk for mange næringsgrener. Odda-samfunnet gikk inn i en vanskelig periode over flere år. Turismen var opphørt som næring og Odda måtte konstatere at ”det er røyken vi lever av”.

De viktigste råmaterialer for karbidproduksjon er kalkstein, koks og antrasitt. Kalksteinen brennes i en høykapasitets kalkovn og blir deretter smeltet sammen med kullmaterialene i lukkede karbidovner. Karbiden blir varmet opp til en flytende, hvitglødende masse før den ved 2100 °C blir tappet i digler hvor den avkjøles. Karbidblokkene blir deretter knust og en del av produksjonen pakket for salg. Kalsiumkarbid blir brukt til framstilling av kalsium-cyanamid som ble oppdaget og tilrettelagt for industriell produksjon av de tyske kjemikerne Adolph Frank og Nikodem Caro i 1899.

Calciumcyanamid ble produsert i Frank-Caro ovner der finmalt karbid reagerte med nitrogen ved ca. 1050 °C. Ferdig cyanamid kan foredles videre til dicyandiamid. Til fremstilling av dette brukes råmaterialene kalsiumcyanamid, vann og karbondioksydgass.

Karbondioksyd CO² fikk man fra avgassen fra kalkovnene. Når karbid reagerer med vann gir det acetylengass. Første anvendelse av acetylengass var til belysning.

Kraftmuseet arkiv AS Tyssefaldene Halvor Johan Bådsvik Elisabeth Bjørsvik