Skulpturvandring i Drammen by

Plassering: Strømsø Torg
Materiale: Stål

William Pye (1938) er en britisk kunstner som har laget mange store vannskulpturer til offentlige rom. Vannpaviljong er et blikkfang midt på Strømsø Torg. Publikum kan gå inn og gjennom skulpturen og oppleve den både innenfra og utenfra.

En skulptur er et tredimensjonalt uttrykk. Å utforme en skulptur er en lengre kunstnerisk prosess; man planlegger, tegner, modererer, støper, hugger, pusser og banker. Ofte blir stein, bronse eller andre solide materialer benyttet hvis en skulptur skal stå ute.

Å lage en vannskulptur som Vannpaviljong er både kunst og ingenørkunst, det kan man se på denne videoen som viser monteringen av skulpturen.

Plassering: Bragernes Torg
Materiale: Granitt

Dette er St. Hallvards brønn fra 1952. Den ble laget av den norske billedkunstneren Ørnulf Bast som levde fra 1907 til 1974. Motivene i skulpturen er hentet fra den utrolige fortellingen om Sankt Hallvard.

Legenden om Sankt Hallvard blir oppsummert slik i Store Norske leksikon:

Om Hallvards martyrium fortelles at han søkte å beskytte en gravid kvinne mot overfall, men ble drept ved et pileskudd da han tok henne med i sin båt på Drammensfjorden. Hans lik ble senket i sjøen med en møllestein om halsen, men ble funnet flytende kort tid etter, fortsatt med steinen om halsen. Han ble først gravlagt i Lier, men da bispekirken i Oslo (Sankt Hallvardskatedralen) ble vigslet, trolig i 1120-årene, fikk Hallvards-relikviene plass på høyalteret der.

Sankt Hallvard skal i følge legenden ha blitt funnet i Drammensfjorden. Hallvardsmesse eller Hallvardsok, 15. mai, er en minnedag til ære for denne helgenen.

Plassering: Kirkegata foran Bragernes kirke
Materiale: Bronse

Kunstneren Arne Vigeland ble født i 1900 og vokste opp på en bondegård på Sørlandet. Foreldre hans var bønder, men han hadde også kunstnere i familien. Arne Vigeland sin mor var kusinen til Gustav og Emanuel Vigeland.

I 1920 fikk Arne Vigeland jobb på Postverket i Kristiania og flyttet til Oslo, men egentlig hadde han lyst til å bli maler. Han kom inn på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1920, og studerte maleri der i tre år. Da måtte han avslutte studiene fordi han ikke tålte terpentin! Senere studerte han modellering og billedhugging ved Statens kunstakademi. Fra 1934–35 fikk han et stipend for å reise til Tyskland, Tsjekkoslovakia, Belgia og Frankrike. Der besøkte han mange dyrehager hvor han studerte og tegnet dyrene.

Arne Vigeland brukte mye av sitt kunstnerskap på dyreskulpturer. Vi finner Arne Vigeland sitt navn på plaketten til en rekke dyreskulpturer over hele landet. Men Arne Vigeland var ikke kunstner på fulltid, i over 40 år kombinerte han kunstnerkarrieren med jobben i Postverket!

Plassering: Gamle kirkeplass, Bragernes
Materiale: Bronse

Portrettstatuer i offentlig rom er kunst som kan sees i en historisk sammenheng, og er en tradisjon som er flere tusen år gammel. Det er verdt å reflektere rundt hvilke personer som har fått plass på sokkel, og hvem som ikke har det. Det gir innblikk i hvilke historier som har tatt plass. Skulpturen av Torgeir Vraa er et personminnesmerke som viser dette. Torgeir Vraa levde fra 1868 til 1934 og han var en kjent stortingspolitiker for Arbeiderpartiet og pressemann.

Rundt juletider i 1940 rev tyske soldater og norske nazister ned statuen av Torgeir Vraa og kastet den i Drammenselva. Etter krigens slutt ble den igjen satt opp. Nå står den i ro som et minne om tidligere tiders politiske kamper og kriger.

Plassering: Drammen park
Materiale: Bronse

Nina Sundbye vokste opp på Ulvøya i Oslo. Hun ble tidlig interessert i tegning og kunst, og begynte på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og senere på Statens Kunstakademi. Nina Sundbye har laget portrettskulpturer av kjente figurer som Leif Juster og statuen av Per Aabel som Jean de France. Hun har også laget skulpturer av Ibsens Peer Gynt og av Hamsuns Victoria.

Nina Sundbye blir inspirert av teater, eventyr og historier, og ofte kan det se ut som om hennes skulpturer beveger seg. Hun har en egen evne til "å fange øyeblikket", som i Naken fiolinist.

Plassering: Elvebredden, til venstre for Ypsilon.
Materiale: Stein og tre

Møllesteinene er et moderne kunstverk satt sammen av møllesteiner som ble funnet da man skulle lage en ny turvei på Åssiden i Drammen. Slike møllesteiner ble brukt i kollergangmøller i treindustrien i Drammen.

I steinene kan man se tydlige spor etter en tid da tømmerfløting og industri preget Drammenselva. Steinene ble antageligvis brukt til å male tremasse av trestokker - som også er brukt i skulpturen, og som sakte brytes ned av vær og vind.

Byen endres med tiden, men man kan finne minner fra tidligere innbyggere i historier, bygninger og gjenstander.

Plassering: På hver side av Ypsilon bro, og på rekkverket på broa.
Materiale: Stål

Kunstnergruppen Living Lenses, som står bak denne skulpturen, kombinerer ofte kunst og design med musikk og historiefortelling.

Ifølge myten, som var inspirasjonen bak skulpturen, lokker Nøkken mennesker ned i vannet for å drukne. River Harp lar oss blidgjøre Nøkken med sang.

Skulpturen består av tre synlige hoveddeler, og sensorer i broen og i elva.

Musikkinstallasjonen er inspirert av Michael Faradays dynamoprinsipp. Faradays skivedynamo er den tidligste formen for en elektrisk generator som er basert prinsippene om magnetisk induksjon. Midt på broa finner man to knapper. Når man trykker på disse to knappene samtidig, slutter man et kretsløp som lar en få høre på elva og Nøkkens sang. Teksten like ved knappene forklarer prosessen.

På hver av sidene av elva er det to metallkuler. Hver av disse har resonatorer. Kulen på Bragenes-siden har en resonator for is, og kulen på Papirbredden har en resonator for vann. Kulene spiller sammen for å blidgjøre Nøkken. Sangen er satt sammen av stemmene til lokale sangere i Drammen. Bevegelsene i broa og vannet avgjør om vi hører dype eller lyse stemmer.

Plassering: Grønland, mellom Union Scene og hotellet på Union Brygge, utenfor inngangen til Buskerud kunstsenter.
Materiale: Granitt

Skulpturen har to navn som betyr litt forskjellige ting. På norsk heter skulpturen “Det skapende menneske”. I tillegg har den fått det latinske navnet “Homo Ludens”, som kan oversettes til “Det lekende menneske”. Det latinske ordet for lek, “ludens” refererer ikke bare til barnelek, men også til det å lære, gå på skole, spille, og utfolde oss med andre. Alt som gjør at vi utvikler oss som mennesker.

Vår fantasi gir oss mulighet til å tenke og drømme om framtida. Hvordan vi tror verden er, påvirker handlingene våre, og gjennom handlingene våre kan vi skape endringer. Fantasi blir virkelighet og virkelighet påvirker vår fantasi.

I denne skulpturvandringen har vi sett hvordan menneskers fantasi og refleksjon har fått plass i det offentlige rom. Vi håper du har fått noen nye perspektiver.

Denne siste skulpturen i vandringen titter rett inn på Buskerud kunstsenter. Vi anbefaler på det varmeste et besøk dit!