main article image
Broch, Nanna / Norsk Folkemuseum Public domain mark (CC pdm)

Nanna Broch (1879-1971)

Norsk Folkemuseum har en rekke fotografier, plantegninger og avfotograferte plansjer som er resultat av Nanna Brochs virke som boliginspektrise i Kristiania i perioden 1919-1945.

Går man daglig på boliginspeksjon er det mangt og meget som gjør en vemodig. Hele boligsaken er deres sak, som lider under boligondet og bolignøden. Det er en arbeidernes sak først og fremst både i by og på land. ... På alle de mennesker som gjennem årelang fortvilet venten på bedre forhold halvt eller helt mister motet og troen på at det nogensinne kan bli bedre, vilde det være som en varm opmuntring og et muntert smil: 'Vi gir os ikke! Og nu er det dere og vi som skal begynne å arbeide sammen!>

Nanna Broch 1922

Bakgrunn og utdannelse

Nanna Broch som student i 1902 Studentene fra 1903

Nanna Broch (1879-1971) var født i Horten og var datter av Johan Anton Zincke Broch fra Moss og hans danske hustru Fanny.

Tre år etter at hun i 1897, som første jente i Horten, hadde tatt full middelskole­eksamen, begynte hun på gymnaset på Aars og Voss' skole i Kristiania. Hun tok anneneksamen (ex.phil.) i 1903.

I 1910-11 studerte Nanna Broch ved «dr.Alice Salomons Soziale Frauenschule» i Berlin.

Boliginspektrise

Nanna Broch, fotografert i 1959. Dagbladet/Norsk Folkemuseum

Fra 1913 arbeidet Nanna Broch et par år ved ligningskontoret i Kristiania, deretter ved Fabrikktilsynets chefsinspektorat og til slutt ved Provianteringsdepartementets husholdnings­utvalg under Betzy Kjelsberg, før hun i mars 1919 ble ansatt ved den nyopprettede «avdeling for kvinnelig boligtilsyn» i Kristiania helseråd som «boliginspektrice»

Til Nanna Brochs skuffelse ble oppgaven som boliginspektrise ikke først og fremt å bedre bolignøden, men å konstatere den. Hun beskriver en rekke grelle eksempler på hvor ille boligsituasjonen kunne være: «Hvor de kan komme til, kryper menneskene inn.»

Jorden skal vi erobre. Hjem skal vi bygge, og slik skal vi bygge dem at solstrålene kan få leke om kapp med mors smil rundt hver eneste barnevugge, og lys og varme om hver sliten krok, før han legger sig til hvile efter livets lange arbeide.

Nanna Broch 1927

Interiør, bebodd gang, møblert med møbler og seng. Fra Det Rivertzske kompleks, Sagene. Mor med barn poserer. Fra boliginspektør Nanna Brochs boligundersøkelser i Oslo 1920-årene. Broch, Nanna / Norsk Folkemuseum Public domain mark (CC pdm)
Interiør, Oslo. Kvinne og barn sitter ved seng i tett møblert rom. Fra boliginspektør Nanna Brochs boligundersøkelser i Oslo 1920-årene. Broch, Nanna / Norsk Folkemuseum Public domain mark (CC pdm)

Østkantutstillingen

Stueinnredning utstilt på Ankertorget i 1928. Bak utstillingen sto Nanna Broch i samarbeid med Anne Sofie og Jacob Christie Kielland. Riksarkivet

Stueinnredning utstilt på Ankertorget i 1928. Bak utstillingen sto Nanna Broch i samarbeid med Anne Sofie og Jacob Christie Kielland. Riksarkivet

I 1923 tok Nanna Broch initiativet til Østkantutstillingen, som i utgangspunktet hadde som formål å «arbeide for å bringe skjønheten ind i selve hjemmene». Den første utstillingen ble åpnet i Deichmans biblioteks filial på Schous plass, men fra 1928 holdt Østkantutstillingen til i en egen bygning på Ankertorget.

Utstillingene skulle vise folk på østkanten hvordan de kunne innrede hjemmene sine billig, vakkert og praktisk. I tillegg ble det laget utstillinger som tok opp sosiale tema som helse og drukkenskap.

Norsk Folkemuseums direktør Hans Aall var blant de som støttet Østkantutstillingen:

Jeg vil paa det bedste anbefale at «Østkantutstillingen» kommer i betragtning ved utdeling av pengemilder. Den vil nemlig kunne bli et meget vikttig ledd i «Brukskunstbevægelsens» ideelle, sociale arbeid paa at gjøre dagliglivets gjenstande vakrere og gi dem edlere form sa de æstetiske værdier i høiere grad kan bli et almengode. «Østkantutstillingen» vil prøve paa at bringe vor byes store arbeidende befolklning i en saa direkte kontakt som mulig med bevægelsens resultater ved at oprette utstilling og utsalg i det tettest bebyggede strøk. Og det er et glædelig faktum som gitt gode løfter, at planen er blit mødt med stor imøtekommenhet og forståelse fra arbeiderhold

Anbefalingsbrev fra Erik Werenskiold, Henrik Sørensen og Hans Aall 22.12.1926

Boka «Små hjem», utgitt av Østkantutstillingen i 1930. Boka var skrevet av Knut Greve , som på det tidspunkt var foreningens formann, og dessuten museumslektor på Norsk Folkemuseum.

1930-1931 var årene hvor Østkantutstillingen tok skrittet fra en progressiv tradisjonalisme inn i 1930-tallets funksjonalisme og teknologibegeistring. Mens utstillingene på Schous plass i 1923 og 1926 og de første utstillingene på Ankertorget i 1928-29 på mange måter var preget av et tilbakeskuende formspråk med vekt på nasjonale tradisjoner og klare linjer fra Arts & Crafts og århundreskiftets «funksjonsestetikk», markerer utstillingene i 1930 funksjonalismens gjennombrudd.

«Et hjem for rastløse nutidsmennesker»

I november 1930 kunne Oslo-avisene meddele at Østkantutstillingen, på Ankertorget presenterte moderne møbler. Dette var møblering av en toroms leilighet for en arbeiderfamilie på 5 personer. Utstillingen var laget av arkitekt Knut Knutsen og hans kone Hjørdis i samarbeid med Nanna Broch og representerte noe helt nytt både med hensyn til funksjon og form.

Nanna Brochs dokumentasjon:

Litteratur:

Morten Bing 2001: Østkanthjemmene og Østkantutstillingen: boskikk og boligidealer i mellomkrigstidens Oslo. Norsk Folkemuseum.

Share to