Foto: Christian Berg - Norsk Bergverksmuseum
Bjønnhøvvel - en litt uvanlig høvel
Norsk Bergverksmuseum er kjent for sin formidling av store sølvstuffer og gruvehistorie fra Kongsberg Sølvverk fra 1623-1958. Det ble tatt ut 1350 tonn sølv, lagd utallige kilometer gruveganger, skjerp og fjellrom, og fantastisk mange bygg tilhørende gruvene. Dette er i dag en kulturarv som museet formidler, forvalter og forsker på. Gruvearbeidere sov i Sakkerhus bygget i Sølvverkets regi, vannrenner ble laget for å føre vann, vannhjul bygd for å skape kraft, stempelkubber montert for sikkerhet i gruven og store gruvesamfunn ble bygd ved de ulike gruvene. Og har det er her datidens snekkere/ tømrere kommer inn i bildet, for dette ble i stor grad laget og bygd av Sølvverkets egne ansatte håndverkere.
I dag er har museet mye verktøy som tilhørte disse håndverkerne fra gruvetiden, på magasin. Der ble jeg, artikkelforfatter og en av museets nåværende håndverkere, fasinert av en høvel, som jeg har undersøkt og reprodusert som en av oppgavene i videreutdannelse i bygningsvern på Fagskolen Innlandet. Denne artikkelen omhandler altså mitt møte og arbeid med «Bjønnhøvvelen» med gjenstandsnummer BVM 0005308.
Undersøkelse av høvelen
Det første som slo meg da jeg begynte å undersøke høvelen var at dette var en okshøvel som var modifisert fra start. Høvelen hadde ett tverrhåndtak i front og ett sentrert bak. Det var ingen tegn til å ha hvert to tverrhåndtak på denne, slik som er vanlig for en okshøvel. Det var en slitt og godt brukt høvel. Men da høvvelen er et museumsobjekt betyr det at for å kunne finne ut hvordan det ble brukt og til hva, måtte jeg lage en reproduksjon som jeg kunne eksperimentere med.
Tegning av Bent Erik Embergsrud - Norsk Bergverksmuseum
Jeg startet med å tegne opp den originale høvelen så jeg hadde noe lage den etter. Det viste seg fort at denne var utrolig slitt i front. Den har blitt mye brukt. Noe annet som var gjort i seinere tid var å montere en sponbryter på høvelstålet. Det er tydelig at spor til skrue på sponbryter er lagd i seinere tid. Det er lysere treverk der enn ellers i senga, og ikke like fint utført. Trevirket i høvelen er i bjørk, og det syns godt der det i seinere i tid er lagd spor til sponbryter.
Jeg har valgt å la fibrene være stående i høvelstokken og emnet er hentet ut så nærme barken som mulig. Det viser seg at der er bjørk mest slitesterkt (Kilde: Korleis å laga ein høvel). Der avviker jeg noe fra den gamle, siden fibrene der ser ut til å ligge på tvers. Kan det være noe av årsaken til at den originale er så slitt i front? Når fibrene står, har de flere år å slite på i motsetning til ett år ved liggende årringer.
Reproduksjonsprosessen
Foto: Bent Erik Embergsrud - Norsk Bergverksmuseum
Når man lager en reproduksjon er det viktig å få med seg alle detaljer. Eksempelvis ved å overføre alle vinkler i sponrommet og selve utforminga for å lage en mest mulig lik høvel. At vinkelen som høvelstålet ligger i er det samme er helt sentralt for å få en mest mulig autentisk produkt. Hele reproduksjonen ble gjort mest mulig autentisk prosess. Det vil si å bruke verktøy og metoder som fantes på den tiden den ble laget.
Foto: Bent Erik Embergsrud - Norsk Bergverksmuseum
Her snakker vi da om trehøvler, siktepinner, stemjern, strekmål og sag. Det fremre håndtaket er lagd med kon i høvellstokken. Det er ikke festet med festemiddel. Det bakre håndtaket er nedtappet og sitter med en kontrakile fra bunn, og jeg har slik brukt mest mulig autentisk innfesting.
Høvelstålet ble spesial produsert hos Svennsons Smie på Løten etter mål. En kile ble lagd ut ifra det som var på den originale høvelen. Kiler var en noe som ofte ble ødelagt etter mange slag, så det er noe er uvisst hvordan denne så ut. Alle pyntekanter og border ble overført fra den originale høvelen.
Vestfoldmål: ord og vendinger fra Andebu
Her beskrives forskjellen på en okshøvel for 2 mann og en bjønnhøvvel. Beskrivelsen bjønnhøvvel med en nedborra tap bak stemmer bra med den som er fra Sølvverket og som er reprodusert.
Ved søk på DigitaltMuseum under bjønnhøvvel kommer det ikke opp noen resultater. Søker man på okshøvel kommer det opp mange fra Norges langstrakte land. Ved å studere de forskjellige okshøvelene kommer man til å finne ca. 8-10 stykk som er en bjønnhøvvel. 3 av disse finnes hos Norsk Bergverksmuseums magasin etter Kongsberg Sølvverk. Buskerud Bygningsvernsenter har en i sin samling på Kongsberg. De som er på DigitaltMuseum, kommer fra ett relativt lite geografisk område. De finnes i Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud.
Hele denne prosessen skal hjelpe til med å få en forståelse av denne høvelen vis utgangspunkt var en okshøvel med 2 tverrhåndtak. Hvorfor hadde da denne en annen type håndtak? Ved test av den produserte bjønnhøvvelen synts jeg den var bedre å bruke enn en vanlig okshøvel. Jeg fikk bedre kontroll over den, og trengte ikke stå bak høvelen. Den kunne fint brukes som en vanlig høvel. Så høvelen, reprodusert så nøyaktig som mulig, var utrolig god å bruke. Det kunne fort blitt en ubrukelig høvel og reproduksjonen var blitt upresis... At det er et godt verktøy, betyr at orignalen også var det, og at reproduksjonen ligger tett opp til originalen i form og funksjon.
Foto: Bent Erik Embergsrud - Norsk Bergverksmuseum
Like etter oppgava var ferdig og levert inn kom jeg over noen ord om bruken av bjønnhøvel på Nasjonalbiblioteket (nb.no). Det viser det seg at høvelen blei brukt på tømmer innvendig på vegg for en finere overflate.
Vestfoldmål: ord og vendinger fra Andebu
Da skjønner jeg litt mer av hvorfor det er ett midtstilt håndtak bak. På en vegg hvor det da skal høvles mot venstre og høyre ut mot hjørnet så er denne høvelen lagt for å kunne høvle begge veier. Man får god kontroll og mulighet til å utnytte styrke slik som denne høvelen er utformet.
Hva kan bjønnhøvvelen ha blitt brukt til?
Høvelen kan tenkes å komme fra siste del av 1800 tallet, da var det en stor produksjon av bygg tilhørende Kongsberg Sølvverk. Innvendig på Østre Sakkerhus i Saggrenda fra 1874 finner jeg verktøyspor som kan ligne veldig på de denne høvelen lager. I beskrivelsen fra «Vestfoldmål» kommer det frem at denne type høvel ble brukt til å høvle tømmer innvendig om overflaten skulle være pen og forseggjort.
Her ser man verktøyspor etter en høvel innvendig i Østre Sakkerhus i Saggrenda. Ved å sammenligne bredden på høvelspor/spon fra Bjønnhøvvelen og verktøyspor på veggen kommer det frem at de utrolig like. Bredden er mer eller mindre identisk identisk. Da man ser hvor bredt stålet har vært på veggen, dermed er det enkelt og fruktbart å sammenligne nye verktøyspor og gamle verktøyspor.
I bildekarusellen under ser du verktøysporene på veggen til Sakkerhuset i Saggrenda og sponstørrelsen på sponet produsert av bjønnhøvvelen.
Order this image
