Ødeleggelser etter bombing på fabrikkområdet.
Holtan, Alfred
80 år siden bombingen av Vemork og Rjukan
Den 16. november 2023 er det 80 år siden bombingen som utgjorde en av de verste katastrofene i Vestfjorddalens historie. Et tyvetalls mennesker ble drept, mange flere skadet eller gjort hjemløse av skadene fra det voldsomme amerikanske bombeangrepet på Vemork og Rjukan. Vi minnes både de falne, og innsatsen samfunnet i dalen gjorde for å bekjempe katastrofen.
Et av tårnhusene i gjødselanlegget på Rjukan i brann.
Unni Coward samlingen
En dal i stormaktenes sikte
Hydrogenfabrikken på Vemork etter bombingen. De øverste etasjene ble stygt skadet og tok fyr, men tungtvannsanlegget i kjelleren gikk nesten uberørt.
Nielsen, Kjell B.
Rjukan, og det nærliggende fabrikk- og kraftanlegget på Vemork en halv mil vest for byen, ville uventet få en sentral rolle i alliert planlegging under andre verdenskrig, da tyskerne tok i bruk produktet deuteriumoksid (D2O), bedre kjent som tungtvann, fra dette anlegget i sitt atomprogram. Under okkupasjonen av Norge 1940-1945 ville dette anlegget tiltrekke seg et antall allierte forsøk på ødeleggelse, for å sette kjepper i hjulene for de tyske kjernefysikerne som jobbet med å utvikle et potensielt masseødeleggelsesvåpen. Den mest berømte av disse operasjonene var Operasjon Gunnerside i februar 1943, hvor norske sabotører brøt seg inn i Hydrogenfabrikken på Vemork og sprengte tungtvannsutstyret i kjelleren. Bombingen av Vestfjorddalen var en direkte respons til tyskernes forsøk på å gjenoppta fullskala tungtvannsproduksjon, et feilslått forsøk på å ødelegge Hydrogenfabrikken og andre anlegg i området.
Helter i sivil
Når man snakker om «heltene i Telemark» under krigen referer man vanligvis til Tungtvannsabotørene og/eller de mange medlemmene som sto imot den tyske okkupasjonen i Milorg, Sivorg, eller andre motstandsgrupper. Under bombingen av Rjukan var det imidlertid vanlige mennesker som måtte vise heltemot for å unngå at katastrofen ble verre. På Hydrogenfabrikken ble arbeidere på sin post til siste øyeblikk for å tømme tanker og rørsystemer for gass slik at ikke anlegget ville eksplodere. Mange ble skadet av flyvende glasskår, splinter og lutlekkasjer som et resultat. Samtidig ble sentralborddamen på Våer tvers over juvet på sin egen post for å holde telefonlinjene åpne for fabrikkformennene, fram til bombene rev opp telefonlinjene.
Arbeidere redder hverandre i ruinene av emballasjefabrikken på Rjukan etter bombingen.
Holtan, Alfred
Øst for Vemork, i Rjukan selv, gjorde de frivillige medlemmene av det sivile luftforsvaret en fantastisk innsats. Da flåten med amerikanske bombefly ble synlige på horisonten noen få minutter etter flyalarmen gikk, flyktet de tyske luftforsvarssoldatene inn i bomberom eller til skogs, men de frivillige sivile fikk reddet det meste av Rjukans befolkning ned i bomberom og kjellere. Etter bombingen var over jobbet de frivillige sammen med arbeidere fra det hardt skadede fabrikkområdet og det lokale brannvesenet med å redde ofre og slukke branner, noen ganger i områder så fulle av røyk og giftgasser at de måtte bruke oksygenmasker. Takket være deres innsats var det bare én person som mistet livet i Rjukan selv, Torkjell Bergstuen fra Tuddal, truffet av en flyvende steinsplint mens han jobbet med kraftledninger over byen.
Et angrep som ikke skulle skjedd
Bombeangrepet på Vestfjorddalen ble foretatt av 190 bombefly fra US Army Air Force, hvorav 173 slapp bombene sine, rundt 300 tonn eksplosiver totalt. Skadene på Rjukan, selv om de var store, var gjort av bare 29 av disse flyene; de andre slapp alle bombene sine over Vemork og Våer, som ble kraftig ødelagt. Et direkte treff på et sivilt bomberom med 16 kvinner, barn og eldre tok livet av alle som hadde søkt tilflukt der. Andre ble drept i egne hus eller på vei mot bomberom. Totalt falt 21 mennesker på Vemork som resultat av bombeangrepet, de fleste familiemedlemmer av arbeiderne som selv hadde overlevd inne i tilfluktsrom på fabrikkanlegget, i solide betongrom eller under maskineriet på kraftverket. Siden broen som bandt bebyggelsen på Vemork sammen med Våer og Rjukan var ødelagt, og det tok en stund å få sendt et tog med nødhjelp til Vemork, ble mye av det tidlige redningsarbeidet og søk etter lik gjort av arbeiderne selv. I flere tilfeller mistet disse arbeiderne ikke bare hjemmene og eiendelene sine i de i stykker bombede boligene rundt fabrikkanlegget, men også familie, venner og naboer. Våer og Vemork hadde en kombinert befolkning på bare rundt 190 mennesker, så alle kjente de døde.
Arbeider i vernetøy inspiserer skader fra nedrast tak på kraftverket på Vemork. Dette bygget er det som overlevde bombingen best, og huser i dag Norsk Industriarbeidermuseums Vemorkavdeling.
Unni Coward samlingen
Bolighus ødelagt av bombenedslag og eksplodert gasstank på Vemork under bombingen. Norsk Hydro, anleggets eier, endte opp med å opprette et fond for å bygge nye hus for den hjemløse befolkningen fra Vemork og Våer. I mellomtiden åpnet befolkningen på Rjukan sine hjem for dem; Rjukan Hotell og andre ekstra boliger i byen ble brukt av tyskerne.
Unni Coward samlingen
Dagen etter angrepet inspiserte Hydros generaldirektør Axel Aubert skadene. Som resultat av mange timers opphold utendørs i den fuktige novembersnøen, og muligens et besøk til de skadede på Rjukan sykehus, pådro Aubert seg lungebetennelse og døde noen få uker senere. Før det rakk han imidlertid å sende et protestbrev til den norske eksilregjeringen i London; på grunn av det trange dalføret som førte til høy risiko for sivile dødsfall, og viktigheten av gjødselfabrikkene på Rjukan for norsk landbruk, hadde Hydro inngått en hemmelig avtale med eksilregjeringen to år tidligere om at Vestfjorddalen skulle skånes for bombeangrep, i hvert fall angrep uten forvarsel. Den norske eksilregjeringen var like forfjamset som alle andre over overraskelsesangrepet på Rjukan; amerikanerne og britene hadde holdt planleggingen av angrepet hemmelig for dem. Den offisielle forklaringen var at det egentlige målet var Kjeller flyplass i Oslo, men dårlig vær hadde tvunget dem til å angripe Vemork og Rjukan isteden. Dette var en halv løgn; bare en av ni vinger med bombefly som tok del i angrepet hadde blitt omdirigert fra Kjeller.
Minner gjennom 80 år
Ofrene fra bombingen ble bisatt i en rekke seremonier i ukene etter angrepet, samtidig som den Rjukan by vi kjenner i dag ble sakte gjenreist. I etterkant har mange stilt spørsmål om nødvendigheten av bombingen. Etter krigens slutt og atomalderens begynnelse har det jo blitt klart for alle hva slags grusomme skader et tysk atomvåpen kunne ha gjort under krigen, men samtidig har det også blitt klart at det tyske atomprogrammet fortsatt lå langt unna noe slikt våpen da bombingen fant sted. Til og med under krigens grusomme logikk om at noen ganger må sivile ofres for å ødelegge for fienden, var angrepet en flause fra de allierte; Hydrogenfabrikken på Vemork ble ikke ødelagt, og med unntak av omtrent 50 kg tungtvann fra en skadet celle, beholdt tyskerne full kontroll over tungtvannet produsert etter tungtvannsaksjonen. Resten av tungtvannet måtte isteden senkes til bunnen av Tinnsjøen med fergen Hydro året etter, en annen kontroversiell aksjon hvor enda et dusin sivile liv gikk tapt.
Imidlertid er det sider ved angrepet som fortsatt er verdt å minnes. Heroismen og samholdet blant vanlige mennesker i samfunnet i Vestfjorddalen er det som gjorde det mulig å avverge en verre katastrofe, og bygge det Rjukan vi kjenner i dag. Det er få som nå husker angrepet i levende minne, men følgene av det preger fortsatt samfunnet rundt alle som bor i dalen. Hvis du, eller noen du kjenner, har historier eller minner fra bombingen, sabotasjeaksjonene, eller krigsperioden i Indre Telemark generelt, ta gjerne kontakt med Norsk Industriarbeidermuseum (NIA). All kunnskap om det som skjedde er verdifull, og hjelper oss å bevare viktige minner og historier!
Vi minnes de falne: * Anna Louise Kling * Jennie Karoline Abrahamsen * Tor Nikolai Abrahamsen * Arnold Arnesen * Magnhild Magdalene Arnesen * Torkjell Bergstuen * Astrid Amalie Brokka * Thorleif Brokka * Arnfinn Normann Bøilestad * Aage Johan Ekeland * Ingeborg Kristine Engebretsen * Othilie Firing * Arne Knutsen * Solveig Kathinka Knutsen * Ingrid Moe * Emilie Marie Olsen * Hilda Sofie Roterud * Johan Roterud * Gullik Sandsbråten * Julie Aas * Magnus Moreau
Bibliografi
-
«65 familier med tilsammen 170 mennesker er blitt uten hus som følge av angrepet.» Rjukan Dagblad.
-
«Alle hus på Vemork er så å si ødelagt som følge av angrepet.» Rjukan Dagblad.
-
«Amerikansk flyangrep mot Rjukan og Vemork i går.» Rjukan Dagblad.
Andersen, Kjetil G. 2005. Hydros Historie 1905-1945, Flaggskip i fremmed eie. Oslo: Pax Forlag.
Bascomb, Neal. 2016. Vinterfortet. Oslo: Bazar/Cappelen Damm.
- «Bombeangrepets ekko i Sverige.» Rjukan Dagblad.
Brun, Jomar. 1985. Brennpunkt Vemork 1940-1945. Oslo: Universitetsforlaget.
-
«Dødsulykke på Rjukan.» Porsgrunn Dagblad.
-
«Fellesbegravelsen.» Rjukan Dagblad.
-
«Generaldirektør Auberts bisettelse.» Rjukan Dagblad.
-
«Hjelp de skadelidte fra bombeangrepet med husrom.» Rjukan Dagblad.
-
«Hjelp de skadelidte!» Rjukan Dagblad.
-
«Hydros Hjelpekomité i full sving.» Rjukan Dagblad.
Ingebretsen, Olav. 1943. Rapport ang. bombeangrepet på Vemork tirsd. 16/11-43 (X065). Nødsituasjonsrapport, Rjukan: Norsk Hydro.
Moen, Einar. 2019. En Rjukangutts krigsminner 1940-1945. Rjukan.
- «Norsk Hydro Bevilger 50000kr. til øyeblikkelig hjelp for de skadelidte.» Rjukan Dagblad.
Olsen, Kristian A. 1955. Norsk Hydro 1905-1955. Oslo: Emil Mostuen Boktrykkeri A/S.
Ordning, Arne, Gudrun J. Høybu, og Johan Garder. 1949. Våre falne 1939-1945. Oslo: Grøndahl.
-
«Påskjønnelse til arbeidere og funksjonærer.» Rjukan Dagblad.
-
«Rettferdig vrede.» Rjukan Dagblad.
Songe, Helge. 2022. «Historien om bombebildet.» Rjukanjournalen, 9-10.
- «Sørgehøgtidelighet i Rjukan kirke i går for 8 av de omkomne på Vemork.» Rjukan Dagblad.
Order this image
