Sorgens gjenstander

Bymuseet i Bergen har 15 hårarbeider i samlingene, ett av dem har tilhørt familien Janson på Damsgård Hovedgård. Hårarbeidet fra Damsgård består av en liten gullramme på 14 x 9 cm med en nydelig blomsterdekorasjon. Dekorasjonen er lagt på en bakgrunn av silke med påtrykt akantus-ornamentikk, et symbol på døden i kristen tradisjon. Dette er et symbol som er mye brukt på gravminner og i kirker. Med bildet følger en håndskrevet lapp sannsynligvis skrevet av mor eller far, med teksten: Erindring til Tante Justine Af mine avdøde Børn Georgine Johanne Janson og Jacob Neumann Jansons, Haar. Bildet er altså laget av barnas hår. Håret er tvinnet rundt ståltråd til blomster på en grein, en av flere metoder som ble brukt for å lage slike arbeider.

Bilder laget av hår kan framstå som ganske morbid for dagens mennesker. Dekorasjonene er svært vakre ved første øyesyn, men når vi oppdager at de er laget av hår, og særlig hvis det er hår fra døde mennesker, synes mange det blir ubehagelig. Disse gjenstandene må settes inn i sin rette sammenheng i den tiden de ble laget for å gi mening i dag. Første del av 1800-tallet var en tid der de fleste i samfunnet måtte utnytte de ressursene som fantes. Jenter hadde langt hår, og ble oppfordret til å ta vare på håret som ble kjemmet ut, slik at det kunne brukes. Det finnes også eksempel på at hår ble malt opp og blandet med væske, slik at man kunne bruke det som pigment i maling. I sørgesmykker med malt dekor kan altså malingen også bestå av menneskehår.

De bedrestilte kvinnene i samfunnet drev mye med fint håndarbeid, og mange laget slike hårarbeider selv. Men det var også profesjonelle aktører på markedet. Fremdeles er det kvinner som lager hårarbeid for salg. «Hårkullorna» har en lang historie i Dalarna i Sverige. Mange reiste tidligere rundt i Europa, samlet hår og laget utrolige dekorasjoner og smykker. Det fantes også omreisende hårkjøpere, så det gjaldt å ta vare på håret sitt, det kunne man få noen mynter for. Hårkullene var kjente for å være svært netthendte, de kunne blant annet spinne to tråder samtidig.

Håret ble bearbeidet og noen ganger farget. Det ble vasket i soda og vann, og skylt i eddikvann. Hvis man skulle farge håret, kunne blekksubstans kjøpes på apoteket. Så ble håret kokt i en løsning av dette, og fikk en farge fra brunt til blåsvart, etter ønske. Grått var det verre med, denne fargen fikk man ikke til på kunstig måte, derfor ble grått hår spesielt ettertraktet, og arbeider med grått hår ble solgt til høye priser. Hårblomstene måtte varmebehandles for å vare. Man kunne også prøve seg på håndverket hjemme, med hjelp av instruksjoner i diverse magasiner. Noen steder blir det anbefalt å lage disse arbeidene selv, fordi hvis man bestilte fra andre kunne risikere at man ikke fikk tilbake et arbeid med samme hår som man leverte inn. Fordelen og tilfredsstillelsen ved å vite at dette er håret til nettopp din kjære avdøde, blir fremhevet. Autentisiteten er viktig fordi håret er forlengelsen av kroppen, og et bilde på den døde.

Constanse Fredrikke Sofie Neumann ble født på Asker prestegård i 1808, og døde «paa sin eiendom Damsgaard ved Bergen 9.2.1880» står det i slektskrøniken for familien Neumann. Hun giftet seg 27. november 1828 med Helmich Janson (1804-1868), sønn av Henrich Janson, kjøpmann i Bergen og nordamerikansk konsul, og hustru Georgine Johanne Nagel.

Da kjøpmann Helmich Janson giftet seg med Constanse Frederikke Sophie Jacobsdtr. Neumann i 1828, var rokokkoslottet på Damsgård fremdeles lyststed og fritidsbolig. Familien bodde i Bergen og reiste på landstedet på Laksevåg om sommeren. Det er et privilegert par med flotte boliger og mange arbeidsfolk, gartnere og tjenere som arbeidet for dem. Herr og fru Janson får sine to første barn relativt tett. Georgine Johanne Janson ble født 26. januar 1830, og Jacob Neumann Janson den 7. november 1831. Så dør begge de to barna med bare tre måneders mellomrom i 1834, Georgine ble tre og et halvt år, Jacob ble nesten tre. Kanskje var det mor som klippet noen hårlokker før kistelokket ble lagt på?

Tante Justine som fikk bildet må være Justine Marie Neumann, den to år eldre søsteren til Constanse, noe som tyder på et nært forhold mellom de to søstrene, og at Justine også hadde et godt forhold til barna. Justine ble født på Bjerke i 1806, og døde i Bergen i 1877. Hun var ugift. Man kan se for seg at hun reiste til Damsgård sammen med familien Janson, og lekte med barna i huset og hagen der, og at sorgen var stor da de døde. Det var vanlig å utveksle hårlokker, eller som her, et mer forseggjort arbeid av hår, som levende, sentimentale tegn på kjærlighet og vennskap.

Sykdom og død gjør ikke forskjell på fattig og rik. Det var flere sykdommer som herjet i Bergen på den tiden da barna døde. Man kan lese advarsler i avisen gjennom store deler av 1834, om hvilke roder som var smittet med «de naturlige børnekopper», områder som man da burde holde seg borte fra. Det var også koleraepidemier, som særlig sjøfolk var utsatt for, en smitte de tok med seg hjem til Bergen. Mange havner ble også listet opp i avisen, som steder med mye smitte.

Dette var dødelige sykdommer i Norge på 1800-tallet, så det var en høyst reell fare. I kirkeboken for Domkirken er det oppgitt at Georgine døde av hjertesykdom og Jacob av nervefeber. Nervefeber, eller tyfoidfeber, skyldes en bakterie, og er i dag sjeldent i Norge, men lett å behandle. På 1800-tallet var dette en utbredt, og dødelig smittsom sykdom. Selv om barnedødeligheten første del av 1800-tallet var nedadgående, var den fremdeles høy. Opp mot 10 prosent av alle spedbarn døde, noe som førte til at gjennomsnittlig levealder var litt over 40 år i første halvdel av 1800-tallet. Flere i familien Janson ble begravet på kirkegården ved Domkirken på denne tiden, man kan anta at også Georgine og Jacob begravet der.

Ekteparet Helmich og Constanse Janson fikk totalt 10 barn, alle de åtte som ble født etter Georgine og Jacob vokste opp. Navnene Georgine og Jacob var mye brukte slektsnavn, og de døde barna fikk senere søsken med samme navn, noe som var svært vanlig.

Hårdekorasjonen står igjen som et vakkert minne etter de to barna som døde.

Hårarbeider er godt representert i norske museumssamlinger, du kan se flere av dem her.

• Hårkullor fra Våmhus og Mora. Per Sæther 1990. I Jeg fant, jeg fant. 57 korte artikler fra museene i Hedmark
• Georgines blomsterarrangement. Artikkel av Olaug Norun Økland i Dalane Tidende 20, oktober 2010
• Digitalarkivet. Kirkebok for Domkirken Sogneprestembete. Begravede og dødfødte 1834.
• Bergens Adressecontoirs Efterretninger, utgaver fra januar til desember 1834. Digitalisert hos Nasjonalbiblioteket.
• Familien Neumann af H.H. Neumann, Kristiania, Aschehougs Boghandel, 1903.
• Objects of immortality. Hairwork and mourning in victorian visual culture. Rachel Harmeyer.
• Registreringer av gravminner ved Domkirken, Riksantikvarens arkiv.
• Thoughts on the Death of Little Children. Samuel Irenaeus Prime, 1852.