Susanne Sunds postkortproduksjon

Det finnes mange postkortsamlinger i Norge. Det er populært å samle på postkort privat, og samlere kan engasjere seg i foreninger som Norske Postkortsamlere og Postkortsamlere i Vest. Foreningene bidrar med å spre interessen for postkort og postkortenes historie, og de gir ut medlemsblader flere ganger i året. Det finnes også et stort antall postkort i norske arkiver, biblioteker og museer. Arkiv og samlinger fra produksjonen av postkort har imidlertid sjelden blitt bevart, noe som også har medført at det er forsket lite på hvordan produksjonen foregikk. Postkortenes historie er omtalt i Roger Erlandsens bok om fotografiets første hundre år i Norge (2000): «Pass nu paa! Nu tar jeg fra hullet” og i Peter Larsen og Sigrid Liens bok (2007): «Norsk fotohistorie. Frå daguerreotypi til digitalisering». Lisabeth Risa har også gitt en grundig gjennomgang av temaet i boka «Fotografihistoria – sett frå Rogaland» (2011) og på nettstedet «fotonettverk-rogaland.no». Ivar Ulvestads bok «Norske postkort. Kulturhistorie og samleobjekt» står allikevel i en særstilling med hensyn til redegjørelse om temaet.

Samlingen består av 350 fotografier. Det er 72 postkort, hvorav 38 er det vi kan kalle fotografiske postkort og 34 er lystrykk, noen i svart hvitt og noen i farger. Lystrykk ble en populær og billig trykkeprosess mot slutten av 1800-tallet, og den ble mye brukt til blant annet postkort (1). Postkortene og en stor andel av fotografiene har påskrevet rettigheteshaver. Dermed ser vi at med ett unntak er alle postkortene som er produsert som lystrykk fra Susanne Sund mens alle postkortene som er produsert som ekte fotografier kan antas å stamme fra Nils Sund. Det ene lystrykket som ikke kommer fra Susanne Sund, er fra fotografen Ole Olvik (2).

Vi finner også noen navn på fotografer. 37 prospektkort har signaturen til Fredrik Thomas Krogh Monclair (3). Det finnes også et tidlig postkort og et prospektkort med Ole Olviks signatur, samt ett fotografi med Svend Lothes signatur. Lothe drev også bokhandel i byen og vi har noen postkort fra han i samlingen fra før. Det er imidlertid usikkert om han var fotograf, produsent eller bestiller, slik tilfellet også er med Susanne Sund. Foruten disse tre skal vi flere tiår fremover i tid før det kommer andre navn på produsenter og forlag (bl.a. Mittet & Co, Normanns forlag og Fjellanger Widerøe).

Foto: Sunds bokhandel i krysset Torgbakken og Strandgata. Legg merke til fotografiene som er utstilt til høyre for inngangsdøren. Samarbeidet Sund med en fotograf?

Fotografiene og postkortene har lokale stedsmotiv. Smedasundet med skip og båter av ulike slag, og byprospekter går igjen. Det er flest motiver fra Haugesund, men også litt fra Karmøy og Tysvær. En gjennomgang av fotografiene som bærer Fredrik Monclairs signatur viser et maritimt fokus. Over halvparten av bildene kommer i denne kategorien. Typiske motiv er tett i tett med båter i sundet og skip og båter i innseilingen til byen. Den neste gruppa er bymotiv, men han har også tatt med kamera opp i Byheiene. De fotografiene og lystrykkene som er signert Susanne Sund viser en mer variert motivkrets. Havna og innseilingen er fremdeles viktige elementer, men den største andelen bilder er fra byen, med bilder av rederboliger og andre kjente bygg, gatemiljø og parker. Dersom vi også tar med bildene som ikke bærer noen signatur, men som vi kan anta at er fra Susanne Sunds produksjon blir bildet enda tydeligere. Foto av gatemiljø og havnemiljøet står i sentrum, men motivkretsen er omfattende. Ulvestad beskriver karakteristiske elementer i stedskortene som offentlige bygninger, næringsområder og transportknutepunkter (4). Sunds postkort har en bredere motivkrets, men vi kjenner igjen Ulvestads beskrivelse i Sunds hyppige avbildning av nye bygninger, sentrumsgater og det trafikkerte sundet. Alle steder skulle ha et postkort, ikke bare turistattraksjonene, men også spesielle hendelser, som da byen fikk besøk av kong Haakon og Dronning Maud i 1906.

Et interessant trekk er at nesten halvparten av fotografiene fra Susanne Sund er retusjert. Det betyr at de er endret på i en eller annen form med blyant og maling. Elementer i bildet kan være fjernet, skyer kan ha blitt lagt til på himmelen eller detaljer på bygninger og blader kan ha fått små malingsstrøk for å gjøre dem tydeligere. Kun fire prosent av resten av samlingen er retusjert, og vi finner ingen slike spor på bildene fra Nils Sund. Som grafen under viser lagde Susanne Sund først og fremst lystrykk. Kan lystrykkene ha både muliggjort og krevd retusjering av motivet?

Susanne Marie Sund (F. Monsen, 1867-1953) kom som ung kvinne til Haugesund og ble ansatt i Lothes bokhandel. Det er godt mulig at det var der hun traff sin tilkommende, Nils Kristian Sund (1869-1952), siden han startet i samme bokhandel som læregutt, selger og aksidenstrykker i 1886 (5).

I avisa Norsk Kundgjørelsestidende ser vi at Susanne Marie Sund etablerte handel i Haugesund sammen med Hellie Dagsland under navnet Dagsland & Co 9. mars 1899 (6), etter å ha kjøpt Thea Larsens bokhandel i Strandgata 158. 12. oktober 1901 gikk Hellie Dagsland ut av firmaet og Susanne fortsatte som eneste innehaver, men med uforandret navn. I butikken ble det solgt alt fra bøker til teaterbilletter. Et trekk ved bokhandlene i byen var at de hadde flere funksjoner enn bare å selge varer. Bokhandlene ble benyttet for påmeldinger og lignende og der ble nyheter videreformidlet. Sunds bokhandel hadde hyppige annonser i avisene Haugesunds Avis og Haugesunderen, og gikk fremdeles under navnet Dagsland & Co i 1902 (7). Vi vet ikke når bokhandelen skiftet navn og når Nils Sund gikk inn i handelen. To fotografier er stempelet med «S. Sunds bog- og papirhandel». Alderen på disse bildene er ikke kjent, men de ser ut til å være fra starten av 1900-tallet. Så sent som i 1907 finner vi annonser med benevnelsen S. Sund (8), mens Nils Sund benevnes første gang som bokhandler i en avis fra 1903 (9). Den første benevnelsen av Sunds bokhandel finner vi i 1908, da med henvisning til hr. Sund (10). Vi vet at ekteparet jobbet i bokhandelen sammen, men de kan etter hvert ha fått ulike roller, og det ser ut til at Susanne hadde ansvaret for produksjonen av postkort. Vi finner navnet hennes på fotografier som skulle trykkes frem til i hvert fall 1928. Deretter kreditteres kortene Nils Sund. "Nils" er også skrevet over Susanne sin "S" på baksiden av flere fotografier. I 1936 ble firmaene S. Sund og Nils Sund & Co slått sammen under nytt navn, Nils Sund AS (11).

Susanne Sunds rolle i den tradisjonsrike bokhandelen har ikke vært så godt kjent i byen. Dette kan nok blant annet skyldes Nils Sund sin biografi ”Eg minnest” hvor han skrev at han kjøpte Thea Larsens bokhandel i 1899 (12). I familien har det imidlertid vært kjent at det var Susanne som startet med bokhandelen (13).

En forløper til postkortene var landskapsprospekter. Flere av fotografiene i samlingen er slike prospekter. De er limt på stiv kartong med Fredrik Monclairs signatur på siden. Det var vanlig å selge slike foto i bokhandler og lignende. Kanskje ble Monclairs prospekter solgt i de lokale bokhandlene til Dagsland/Sund og S. Lothe, og kanskje direkte hos Fredrik Monclair. Flere av prospektene har tekst og retusjering som tyder på at de skulle brukes som grunnlag for trykking av postkort.

I 1883 hadde myndighetene gitt tillatelse til privat produksjon av postkort, med muligheter for å klistre på ferdig frankerte klistremerker. Fra dette økte postkortproduksjonen, og -markedet, jevnt. Fra 1905 ble det også tillatt med en hilsen ved siden av adressefeltet, slik at det som hadde vært betegnet som baksiden nå kunne forbeholdes et bilde og ble dermed kortets fremside. Norge var nå inne i det som kalles postkortenes gullalder, som skulle vare helt til utbruddet av 1. verdenskrig i 1914 (14). Denne perioden kjennetegnes også av en overgang fra at markedet var sentrert rundt turister til et større lokalt marked. Så godt som alle steder ble i denne perioden presentert på postkort og antallet produsenter økte kraftig (15). Som vi så av grafen i forrige kapittel fulgte Susanne Sund trenden.

Foto: Hytta i Haraldsvang er avfotografert flere ganger, både vinterstid og på sommeren. Dette lystrykte postkortet er sannsynligvis produsert rundt lovendringen i 1905. Størstedelen av den ene siden er viet adressefelt, men det er litt plass til hilsen både på adressesiden og på bildesiden. Susanne Sund står som rettighetshaver.

Frem til 1900 var det vanlig å sende bildene til trykking i Tyskland (16). Selv om Susanne Sunds postkort i hovedsak må ha vært produsert etter 1905 (med unntak av postkortet over), ser vi at hun sendte sine fotografier til et tysk trykkeri for trykking av postkort. Dette følger en tradisjon som startet med tyske turister som fikk lagd serier med norske motiv som lystrykk i Tyskland til at også norske fotografer benyttet tyske trykkerier. Det var først i 1904 at en norsk produsent kjøpte utstyr for produksjon av postkort i Norge. I samlingen er to kort sendt til Norsk lystrykk og Reproduksjonsanstalt i Kristiania. Håndskriften på baksiden kan tyde på at disse var produsert av Nils og ikke Susanne Sund, og er dermed av yngre dato.

Samlingen viser at Susanne Sund fulgte eldre tradisjoner fremfor å følge nye trender med norske trykkerier og produksjon av fotografiske kort på glanset fremkallingspapir. Vi må anta at grunnen har vært at lystrykk på matt kopieringspapir solgte godt, kanskje fordi disse var rimeligere enn fotografiske postkort.

Vi vet ikke hvem som var fotografen bak Susanne Sunds postkort. Det var nemlig like vanlig at fotografer leverte bildene sine til postkortprodusenter som at fotografene selv produserte disse. I 1877 kom en lov for beskyttelse av fotografier (17). Loven skulle beskytte mot at noen tjente penger på å kopiere andres bilder, og er bakgrunnen for at de fleste postkort er merket med teksten «ensberettiget» (fra 1909 med «enerett») og navnet til rettighetshaver (18). Eneretten til de postkortene vi omhandler her er tilskrevet S. Sund. Selv om hun var produsent eller oppdragsgiver, er det ifølge en slektning lite tenkelig at Susanne selv tok bilder. Det kan allikevel ikke utelukkes at Sund fotograferte selv, men påstanden gir grobunn for en hypotese om at hun har engasjert eller samarbeidet med en annen fotograf.

Spørsmålet om hvem som har fotografert størsteparten av bildene ser ut til å forbli ubesvart. Bymotivene har flere likhetstrekk, både med hensyn til presentasjonsform og materiale. De kommer derfor sannsynligvis fra én fotograf. Ser vi produksjonen under ett, kan det allikevel være flere fotografer. Noen fotografer reiste rundt og tok oppdrag for lokale produsenter, slik tilfellet ser ut til å ha vært med blant annet fotografen Georg Kjellerød, som har tatt 14 foto for Svend Lothe og Ludvik Eriksen (19).

En teori er at Fredrik Thomas Krogh Monclair tok flere bilder enn de prospektene vi kjenner med hans signatur. Han tok flest bilder fra Smedasundet og innseilingen til byen, mens mange av bildene vi ikke kjenner fotografen til, er tatt fra byen. Han har allikevel også tatt bilder i byen og kan ha tatt flere bymotiv som oppdrag. Et fotografi uten kjent fotograf finner vi igjen i et album fra Haugesund rederiforening. Der er fotografiet tilegnet Fredrik Monclair (20). Utenom dette har vi ikke lyktes med å finne flere treff, men ut fra komposisjon kan Monclair være fotografen bak flere bilder.

Som nevnt kjøpte Susanne Sund og Hellie Dagsland butikken til Thea Larsen i 1899. Larsen startet da musikkhandel, men fortsatte å ta bilder og var en stor postkortprodusent i byen. Hun står som eneberettiget på mange postkort, og vi vet at hun var både aktiv og dyktig med kamera (21). Kan hun ha samarbeidet med Susanne Sund i tillegg til å gi ut egne postkort?

I samlingen er to foto av Ole Olvik, et prospektkort og et lystrykt postkort. Fredrik Monclair tok over forretningen til Olvik, og kalte seg Olviks etterfølger, antageligvis i 1903. Avisannonser tyder på at Olvik var i byen i hvert fall til 1907 og han ble fremdeles titulert som fotograf, selv om han også praktiserte som naturlege. I 1908 etablerte han en kuranstalt på Stord. Dermed står han også som en mulig kandidat for de eldste fotoene.

Fotografiet over av Sunds bokhandel viser en utstilling av portrettfoto til høyre for inngangen. Dette kan tyde på et samarbeid med en portrettfotograf. Dette var en viktig inntektskilde for både Ole Olvik og Fredrik Monclair, men det fantes også andre fotografer i byen som kan være aktuelle kandidater.

Som nevnt er flere av fotografiene som skulle bli lystrykk retusjert. Det er usikkert hvem som stod bak retusjeringen av bildene. Det kan ha vært fotografen, Susanne Sund eller en egen retusjør. Retusjeringen er detaljearbeid og man skulle være stødig på hånden.

Retusjeringen kan deles inn i to kategorier: 1. å tilføre eller fjerne elementer i bildet. Det vanligste var å tilføre skyer, men elementer som ikke passet i motivet kunne også fjernes, som krana på bildet under. 2. å gjøre detaljer tydeligere. Lystrykk gir store kontraster og det var ofte nødvendig å retusjere bilder før trykk for at ikke detaljer skulle forsvinne i mørke eller lyse felt.

Foto: En uheldig konsekvens av trykkeriets forsøk på å oppfylle ønsket om å fjerne krana i bildet var at de også fjernet alle telefonledningene til stativet på taket.

Nærmere studier sammen med museets konservator tyder på at det er brukt mye gouache for å tydeliggjøre detaljer som hustak og lister. Gouache er en vannbasert og heldekkende farge som tørker fort og egner seg godt til fotografisk emulsjon. Det ser også ut som det er brukt litt akvarell på noen partier.

Foto: Her er det brukt gouashe med hvit og svart farge på husene langs sundet, mens det er brukt enten rød blyant eller akvarell på takene lenger bak i bildet.

Foto: Parkalleen er fotografert ved flere anledninger. Her er bladene på de to nærmeste trærne fremhevet med gouashe.

Lystrykkene får høy kontrast mellom lyse og mørke toner, og detaljer kan lett forsvinne i de lyse og mørke partiene. For å få et fint postkort med tydelige detaljer har det nok vært nødvending å fremheve detaljer som blader, hustak, vegger og lister med et ekstra malingsstrøk.

For å lage lystrykk av fotografiene krevdes et negativ. Vi har bare positivkopier som grunnlag for postkortene. Det er tydelig at disse skulle sendes til trykkeriet siden det står bestillingsinformasjon på tysk rundt eller bak bildene. Det er også positivene som har fått påført malingslagene som skulle videreføres til postkortet. Positivkopiene må dermed ha blitt fotografert på nytt for å skape et nytt negativ til trykkeprosessen.

Den første retusjeringen foregikk i Haugesund, men mange endringer ble også gjort på trykkeriet. Dette ser vi av kommentarer som «mit Mond» (norsk: med måne) eller «himmel nicht ausdecken (norsk: ikke dekk til himmelen). Vi ser det også på bilder som har blitt sendt uten skyer og måne og kommer tilbake som lystrykk med nevnte endringer. Flere av bildene ble også kolorert på trykkeriet etter bestilling fra Sund.

Foto: Bildet av Vår Frelsers kirke er kraftig retusjert. Rundt bildet og på baksiden står det informasjon til trykkeriet. Midt bak har Sund spurt om bildet kan gjøres mindre slik at hele kirkespiret kommer med i det trykte produktet. Sund var nok redd for at trykkeriet skulle ta et uheldig utsnitt av bildet.

Lystrykk er en fotografisk utskriftsprosess som var populær i tiårene rundt 1900. Prosessen foregikk ved påføring av en lysfølsom emulsjon på en matt, etset glassplate eller metallplate for deretter å eksponere et fotografisk negativ med halvtoner (ikke rastrert) på platen med sterkt UV-lys. Et vått gelatinlag ble påført og bildet tar form ut fra mengden lys og gelatin. Til slutt vasker man ut kromater for å stoppe videre eksponering. Ved kolorering må det produseres en trykkplate per farge (22). Selv om prosessen med lystrykk var krevende skal det ha vært populært med billige tyske postkort i form av lystrykk på 1880- og 90-tallet. Kortene skal da ha kostet rundt 25 øre stykket (23).

Det ser ut til at Sund ønsket et opplag på 500 til 1000 av hvert postkort. Salget av postkort må dermed ha gått bra, noe også det store antallet motiv og varigheten på produksjonen tyder på. Sunds bokhandel var nok en viktig salgsarena, men vi skal ikke se bort fra at de også solgte kort til andre butikker. Senere etablerte i hvert fall Sund en engrosbutikk for hele distriktet (24).

Det er bevart store private postkortsamlinger, og det befinner seg mye i arkiver, biblioteker og museer i Norge. Allikevel er det bevart lite av bakgrunnsmaterialet for postkortproduksjonen, slik denne samlingen i stor grad representerer. Samlingen er ikke enhetlig og komplett som et produksjonsarkiv. Her finnes elementer som nok ikke kan knyttes til postkortproduksjonen, som et gruppebilde av ansatte i Sunds selskaper, flyfoto fra andre produsenter, over 60 foto fra andre verdenskrig. Den eldste delen av samlingen virker derimot å være mer enhetlig i den forstand at bildene først og fremst kan knyttes til Susanne Sunds produksjon av postkort. Her er fotografier med og uten retusj og det er lystrykte postkort. Det er også beskjeder og notiser fra Susanne Sund til trykkeriet. Tekstene viser hva hun ønsket at skulle stå på kortene, hvilke bilder hun ønsket i farger, om hun ønsket at trykkeriet skulle gjøre noen endringer, hvilken papirkvalitet hun ønsket og opplag.

Susanne Sunds rolle i bokhandelen har ikke vært så godt kjent. Ikke bare ser vi at hun har vært en aktiv postkortprodusent, men hun etablerte også bokhandelen. Postkortsamlingen kan tyde på at Susanne hadde ansvaret for produksjonen av postkort de første tiårene, og at lystrykk bestilt fra Tyskland var den foretrukne produksjonsformen. Forhåpentligvis kan denne artikkelen bidra til å fremheve Susanne Sunds rolle som bokhandler og postkortprodusent i byens historie.

Postkortene viser lokale motiv med gatemiljø, havnemiljø, spesielle bygninger og utsiktsbilder som de viktigste motivene. Dette tyder på at Sund først og fremst siktet på et lokalt marked. Lystrykkene gav høye kontraster mellom lyst og mørkt, og kan være forklaringen på behovet for å fremheve detaljer på fotografiene med bruk av maling. Retusjøren må også ha hatt en forståelse for hvordan et godt postkort burde se ut og la derfor til selgende elementer som skyer og fjernet forstyrrende elementer, som en heisekran. Andre endringer kunne Susanne be om hjelp med fra trykkeriet.

Lystrykk ble produsert ut fra et fotografisk negativ. Samlingen viser at Susanne Sund sendte positivkopier til trykkeriet og at negativene må ha blitt en reproduksjon av disse. Det er uklart om Sund lagde reproduksjonene selv eller om trykkeriet stod for disse.

Samlingen har ikke gitt svar på hvem som har fotografert. Vi kjenner noen navn som Fredrik Monclair og Ole Olvik, men vi kan ikke se bort fra at det også kan ha vært andre fotografer involvert. Fotografiet av butikken i Strandgata viser at de hadde stilt ut portretter. Dette kan tyde på et samarbeid med en av byens fotografer. Komposisjon, fotopapir og nummerering kan tyde på at det er snakk om én fotograf for hoveddelen av bildene og ikke flere. Haugalandmuseet har flere fotografarkiver. Kanskje kan digitalisering av disse gi svar på hvem som er fotografen bak Susanne Sunds foto fra byen.

Trykte kilder:

Erlandsen, R. 2000: Pass nu paa! Nu tar jeg fra hullet. Fotografiens første hundre år i Norge 1839-1940. Inter-View forlag

Haraldsen, N. 2018: Norske postkort. Norgesforlaget.

Larsen, P. og Lien, S. 2007: Norsk fotohistorie. Frå daguerreotypi til digitalisering. Samlaget forlag.

Risa, L. 2011: Fotografihistoria – sett frå Rogaland. Wigestrand forlag

Sund, N. 1951: Eg minnest. Nils Sunds forlag. Tilgjengjengelig her: Eg minnest (nb.no)

Ulvestad, I. 2005: Norske postkort. Kulturhistorie og samleobjekt. N. W. Damm & søn AS

Vie, G. 2021: (U)synliggjøring av kvinnelige fotografer i fotohistorien – belyst gjennom Thea Larsen og hennes glassplater. I: Norsk museumstidsskrift. Vol. 7. Utg. 1 (2021): https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2464-2525-2021-01-02 Sist besøkt: 19.12.2023

Nettsider og andre kilder:

Digitaltmuseum: https://digitaltmuseum.no/ Sist besøkt: 19.12.2023

Fotonettverk Rogaland: Historia kap. 3. Fotografane og arbeida deira: 3. Fotografane og arbeida deira – Fotonettverk Rogaland (fotonettverk-rogaland.no). Sist besøkt: 19.12.2023

Fotonettverk Rogaland: Thea Larsen: https://fotonettverk-rogaland.no/thea-larsen/ Sist besøkt: 19.12.2023

Kulturnav: Fredrik Thomas Krogh Monclair: https://kulturnav.org/f92899ad-90ad-456b-8d35-32133b0b3329 Sist besøkt: 19.12.2023

NB.no: Søk i norske aviser

Samtale med et medlem i familien Sund, våren 2023

Wikipedia.de: Lystrykk: https://de.wikipedia.org/wiki/Lichtdruck_%28Druck%29. Sist besøkt: 19.12.2023

1. Ulvestad 2005: 66 2.https://https://kulturnav.org/f91535dc-b5f9-4192-8abd-90394db38518 3.https://https://kulturnav.org/f92899ad-90ad-456b-8d35-32133b0b3329
2. Ulvestad 2005: 64
3. Sund 1951: 33 6.https://https://www.nb.no/items/e14b74bbb26b9ad10ca6fc5da47c3a4d?page=0&searchText=%22Susanne%20Sund%22 7.https://https://www.nb.no/items/e992376bbca01b45008c10cf3ad88817?page=1&searchText=%22Dagsland%20%26%20Co%22 8.https://https://www.nb.no/items/a7c75321bf4b1052dc01c11de4af4ca7?page=0&searchText=%22S.%20Sund%22 9.https://https://www.nb.no/items/9beddec0ca28b8d5c9dd92c4f7e2e10e?page=0&searchText=%22Nils%20Sund%22 10.https://https://www.nb.no/items/6357acabb47cde4da9e640a45e1b9ef3?page=1&searchText=%22Sunds%20boghandel%22
4. Haraldsen 2018: 377
5. Sund 1951: 33
6. Samtale med medlem i familien Sund, 2023.
7. https://fotonettverk-rogaland.no/historia/3-fotografane-og-arbeida-deira/3-3-landskapsfotografi/fra-landskapsprospekt-og-turistbilete-til-fotografiske-postkort-med-lokale-motiv/
8. https://fotonettverk-rogaland.no/historia/3-fotografane-og-arbeida-deira/3-3-landskapsfotografi/fra-landskapsprospekt-og-turistbilete-til-fotografiske-postkort-med-lokale-motiv/
9. https://fotonettverk-rogaland.no/historia/3-fotografane-og-arbeida-deira/3-3-landskapsfotografi/fra-landskapsprospekt-og-turistbilete-til-fotografiske-postkort-med-lokale-motiv/
10. Larsen og Lien 2007: 155
11. Larsen og Lien 2007: 156
12. https://digitaltmuseum.no/search/?q=Haugesund&aq=topic%3A%22Kjeller%C3%B8darkivet%22
13. https://digitaltmuseum.no/021018480159/haugesjoen-sett-mot-nord-ca-1900
14. Mer om Thea Larsen her: https://fotonettverk-rogaland.no/thea-larsen/ og https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2464-2525-2021-01-02 22.https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2464-2525-2021-01-02
15. Erlandsen 2000: s. 167-169
16. Samtale med medlem i familien Sund, 2023.

Resten av fotografiene fra postkortproduksjonen til Susanne og Nils Sund kan studeres nærmere her: