Semming Skolemester i Jacob B. Bulls Mellem Fjellene Illustrasjon av Andreas Bloch
Lærerutdanningen
Omgangsskolelæreren
De som ble lærere, hadde ingen formell utdanning. Klokkeren kunne ha undervisningen, eller sognepresten valgte ut konfirmanter som han mente var skikket. Ofte var dette personer som ikke kunne gjøre kroppslig arbeid.
Seminaristen
Lærer-seminarene, datidens lærerskoler, som etter hvert ble etablert fikk stor betydning. Det første lærerseminaret som ble etablert var Trondenes Seminarium (senere Tromsø Seminar) i 1824. I samsvar med skoleloven av 1827, ble de første «stiftsseminarene» opprettet. Asker Seminar ble etablert i 1834 og Klæbu Seminar i 1838. Senere ble det etablert en rekke lærer-seminarer.
Med landsskoleloven av 1860 kom formelle krav til lærernes utdanning og i 1869 ble det utarbeidet et reglement for seminarene. Dette reglementet var gjeldende til det ble vedtatt en egen seminar-lov i 1890.
Disse lærerne brakte med seg nye impulser og fikk ofte stor betydning i bygdene de kom til. Ved siden av at seminaristene fikk verdifull kunnskap, var det et mål at de skulle å lære å se rikdommen i folkeliv og natur og at aktelsen og kjærligheten til lærerkallet skulle bli sterkt. Seminaristene skulle utvikles til helstøpte, religiøse personligheter. Tiden ved seminaret knyttet ofte vennskapsbånd som fikk betydning for hele levetiden.
Seminarister som virket i Rendalen var bland andre:
Ingebrigt Solum,
Sæming Dale og
Johan P Haave
Lærerinna
Først i 1860 fikk kvinner rett til å undervise i den offentlige skolen. I 1890 fikk de adgang til å ta seminaristutdanning/ offentlig lærerutdanning. Men det var kun i småskolen kvinner kunne undervise. Dersom det var rene jenteklasser, kunne kvinner undervise på alle trinn. Lærerinnene fikk lavere lønn enn lærerne, derfor var det billigere å ansette dem.
Småskolen (1.til 3. klasse) Otnes skole
Ukjent / Anno Musea i Nord-Østerdalen
Privatlæreren/ -lærerinna
Før enhetsskolen fikk sitt endelige gjennombrudd i mellomkrigstiden, måtte ungdom som skulle ha høyere utdanning få nødvendig undervisning utenfor folkeskolen. Noen reiste ut fra bygda for å få denne undervisningen, eller det ble ansatt lærere som leste privat med barna. I de private hjemmene kunne også kvinner undervise.
Agnes Cecilie Selboe:Privat middelskole på Unset - noen minner. Årbok for Nord-Østerdalen 1994/95
Kilder
Bull, J. B. (1937). *Prestens sønn.
Hagemann, G., & Norsk, l. (1992). Skolefolk: lærernes historie i Norge. Oslo: Ad notam Gyldendal.
Høigård, E., Ruge, H., & Hansen, K. I. (1971). Den norske skoles historie: en oversikt (3. oppl. ed.). Oslo: Cappelen.
Høverstad, T., & Nidaros, f. (1924). Ole Vig (Vol. 1). Nidaros: Nidaros folkeskriftnemnd.
Hjem
Dette er en del av Skoleutstillingen på Rendalstunet
Order this image
