Den eneste sølvkronen fra Sunndal som er bevart? I dag på norsk folkemuseum.
Den eneste sølvkronen fra Sunndal som er bevart? I dag på norsk folkemuseum. Anne-Lise Reinsfeldt, Norsk Folkemuseum Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)

Brudekroner i Sunndal

Finstasen skulle på i bryllup og var du brud var det mer enn bare en bunad man skulle ha på seg. I gamle dager hadde ikke alle et belte fullt av søljer, det var noe som akkumulerte seg over tid og beltet gikk i arv. Når en giftet seg skulle bruden også ha på seg brudekrone. Med brudekrona fulgte bringestas og krage. Den skikken er forsvunnet for lenge siden her i Sunndal, men en gang har den vært svært så levende og det har eksistert forskjellige normer for hva man kunne ha på seg. Den gangen var det forskjell på folk på en helt anen måte enn i dag og dette vistes også klesveien. Hvis du giftet deg for første gang var det sølvkronen som skulle på hodet. En får anta at det ikke ble alle til del å ta på seg sølvstasen. Kronen ble nok delt mellom gårdene i grenda, men beltet og den andre brudestasen var det ikke alle som hadde råd til. Slik sett ble det også forskjell her på fattig og rik. Kanskje var noen så heldige å få låne brudestas på den store dagen. For andre som ikke hadde råd, som hadde barn før ekteskapet, eller som giftet seg om igjen var det imidlertid også andre løsninger.

Halmkrone laget av Sigrid Ledingsøen for å vise hvordan man gjorde det den gangen hun selv var ung. Jarle Stavik, Nordmørsmusea

Mange steder i Norge hadde man en krans når man ikke var ”verdig” en krone. Her i distriktet ble denne erstattet av tre eller halm. Også resten av brudestasen kunne lages av alternative materialer. Siden de ikke var av edelt metall er det i dag bare kroner av halm og tre igjen i Sunndal. Sølvkronene er smeltet om eller havnet på forskjellige institusjoner utenfor Sunndal. En brudekrone befinner seg på Norsk Folkemuseum sammen med annen tilhørende sølvstas. Bilde av den kan ses hvis man søker etter den på digitaltmuseum.no. Mange detaljer med denne er lik halmkronen vi har på Leikvin så man har nok bestrebet seg på at det skulle bli så likt som materialet tillot. Johan Meyer har skrevet om denne halmkronen den gangen den befant seg på Bjørnhjell, senere ble den gitt til museet: ”En slik finner vi på Bjørnhjell flettet omkring 1900 av den syttiårige Sigrid Ledingsøyen. Hun arbeidet den til sin datter, ikke til bruk, men for å vise henne gammel skikk. Men heldigvis er Sigrids ferdighet grunnet på lengre øvelse, og vi tør gå ut fra at hun i yngre år har skaffet adskillig slike kroner til unge og eldre bruder. I bygdefolkets bevissthet virket krans eller halmkroner ikke nedverdigende, og bruden torde frimodig bære dette beskjedent klædelige smykke(…)som ny festet til en vakker panne virket den nok festlig nok og vidner om et åpent sinn som maktet å fremlokke skjønnhet av det tarveligste materiale."

Med de likhetene man kan se mellom halm og Sølvkrona fra Sunndal er det kanskje rimelig å anta at krona på Ålvundeid er lik den Sølvkrona som en gang har vært her. Det er i alle fall noen forskjeller mellom de to halmkronene. Sunndalskrona er lavere, men bredere enn Ålvundeidkrona. På den fra Ålvundeid er det også festet rødt tøy som ville ha hengt ned på baksiden av hodet den var festet på. På dette tøyet er det ytterligere halmdekorasjoner som sikkert ville vært sølv på den originale sølvkrona. Om det bare er en utelatelse på krona fra Sunndal eller om kronene her ikke hadde det samme er vanskelig å vite.

Halmkroner er nokså sjeldne på landsbasis, men her i Sunndal har vi to som vi vet om. Den som er omtalt hos Meyer og en fra Ålvundeid. Ingen av disse kronene har vært brukt i bryllup. Kronen fra Ålvundeid ble lagd av Guro Hagen i Øverhaugan. Den ble brukt som basargevinst i 1898 og ble vunnet av den 5 år gamle Anna Jakoba Rønning. Hun skal ha blitt svært skuffet over at det ikke var en penge-krone men en krone av halm hun vant. Kronen er laget av rughalm. Fra Anna Jakoba gikk kronen videre til datteren Marit som gav den videre med påbud om at krona skulle fortsette å være på Ålvundeid og helst i Ner-Hauan. Der er kronen den dag i dag eid av Reidun Blindheim. I motsetning til krona på Leikvin fulgte det også med belte og bringestas med krona fra Ålvundeid.

Om vi i dag vet om bare en sølvkrone fra Sunndal, den på Norsk folkemuseum, så har det vært flere. En gang på 1920-tallet fotograferte Kristiansund museum antikviteter i Sunndal. Blant fotoene er et som viser to sølvkroner ved siden av hverandre.

To brudekroner i Sølv, stølebelte og offerdåse fotografert sammen i Sunndal på 1920-tallet.

Order this image

Share to