NTRMF39-01692: Grenserøys, elvebåt. Nord-Troms Museum.
Elvebåten i Reisadalen
Denne artikkelen har utforsket "elvebåten", eller "stakebåten", som den også kalles, i Reisadalen. Den har vært i bruk i Reisaelva i Nordreisa i lang tid. Bruk, bygging og vedlikehold av elvebåten er noen av punktene i denne artikkelen. Elvebåten ble tradisjonelt bygd i tre, da spesielt furu, men i nyere tid har den også blitt bygd i plast. Den var og er fremdeles et viktig transportfartøy for folket som har bodd og som fortsatt bor i Reisadalen, men også som inntektskilde. En av folkegruppene som har brukt elvebåten mye, er kvenene. De tok den sannsynligvis med seg ved innvandringen til Norge, i tillegg til andre kunnskaper, som landbruk og tjærebrenning.
Kvenene
Nord-Troms Museum.
Kvenene var finskættede som kom fra de vest-finske områdene, og som utvandret til Norge, spesielt i de nordlige områdene. Utvandringen foregikk i topper tidlig på 1500-tallet, på begynnelsen av 1700-tallet, og under hungerårene på 1860-tallet. I dagens samfunn oppfattes "kven" som nordmenn med finsk opphav. Kvenene som utvandret brakte med seg mye kunnskap om jordbruk, jakt og fangst, båtbygging og tjærebrenning, i tillegg til tradisjoner som badstue og baking. Enkelte av disse kunnskapene og tradisjonene ble modifisert i henhold til lokale forhold, som elvebåtbyggingen i området rundt Reisaelva. Disse kunnskapene og tradisjonene har blitt videreført til de neste generasjonene.
NTRMF42-00195: Elvebåttransport. Nord-Troms Museum.
Det var flere årsaker til at mange av det vest-finske folket utvandret fra Finland. Det var dårlige avlinger, hungersnød, sykdom, plassmangel og krig. Mange hadde fått nyss om Ruija, eller "Kvenland", og dets mange muligheter. De mange fiskeværene i nord blomstret, og det ble startet opp gruvedrift, blant annet i Kåfjord i Finnmark. Det var mangel på arbeidere som kunne ta i et tak, men som også var billige i drift, på fiskeværene og i gruvene. Det var her kvenene kom inn i bildet. Mange av dem hadde i tillegg lignende erfaring fra egne hjemtrakter, og de var derfor ettertraktede arbeidere.
Elvebåten
NTRMF39-02772: Elvebåt. Nord-Troms Museum.
Før det ble bygd vei oppover Reisadalen, var framkommeligheten dårlig. Dalsidene var bratte og fulle av skog og ur, og reisen var lang både til og fra handelsstedene på Storslett og Sørkjosen. Da ble elvebåten brukt til transport av både mennesker og varer opp- og nedstrøms. Varer som tjæretønner, men også andre handelsvarer, ble fraktet i elvebåt, da disse hadde høy lastekapasitet. I tillegg var elvebåten også et viktig redskap for fløting av tømmer, akkompagnert av stakerne, nedover elva til handelsstedene. Ofte brukte stakerne også tømmerflåter dersom varene som skulle fraktes, var for store og/eller for tunge for elvebåten. Det var ikke sjeldent at stakerne også medbrakte beskjeder mellom lokalbefolkningen både opp- og nedover elva.
Staking av folk ved bruk av elvebåt var en viktig inntekt for husholdningen. Det var ikke bare lokalbefolkningen som trengte skyss opp- og nedover Reisaelva med båt, men også turister, ofte i form av laksefiskere og turgåere. Stakerne fikk god betaling for transporten. Fra 1930-tallet av ble det drevet profesjonell staking og elvebåtkjøring av turister oppover Reisaelva.
Nord-Troms Museum.
Selv om elvebåten hovedsakelig ble brukt til ferdsel, hadde den også andre bruksområder, som å fiske i elva, noe som var viktig for de som bodde i Reisadalen. Spesielt laks, men blant annet røye, ørret, sik, gjedde og abbor, fantes i vannet.
Elvebåten ble tradisjonelt bygd av furutrær, men siden 1970-tallet, har den også blitt bygd i plast. I dag brukes det mest elvebåter i plast i Reisaelva. Etter andre verdenskrig fikk mange elvebåter også påhengsmotor. Vekten på motorene lå rundt 50 kg, og elvebåtkjørerne brukte den derfor kun på de sikreste områdene i elva.
Det er mulig at elvebåten kom fra de finske elvene med kvenene. Disse elvene og strykene hadde visse ulikheter sammenlignet med Reisaelva, og det måtte derfor gjøres lokale tilpasninger under båtbyggingen. Ettersom Reisaelva er en elv med roligere stryk og små fosser, trengte stakeren ikke nødvendigvis å ha raske reflekser. Dermed kunne elvebåten bygges lenger i lengden enn elvebåtene som ble brukt i, for eksempel, Finnmark. Vedlikehold av elvebåten var også essensielt, slik at den skulle kunne være i bruk lenge. Her var tjæra en viktig støttespiller.
Tjæremila
Kvenene hadde også med seg andre kunnskaper og tradisjoner enn elvebåten, deriblant tjærebrenning. Tjære, som også ble kalt "det svarte gull", var ikke bare viktig som smøremiddel på elvebåten, men også som inntekt. Byggingen og brenningen av tjæremila var en lang prosess, og tjæremila ble bygd opp steg for steg. Først ble fururøtter brutt opp om høsten. Det var vanlig å bygge tjæremila i nærheten av der røttene/stubbene ble brutt opp, for da var det ikke nødvendig å frakte disse så langt. Deretter ble stubbene sagd opp til mindre stykker. Det var nødvendig med ved i to ulike lengder: langveden og tjæreveden. Veden ble bearbeidet heretter. Neste steg var lomping. Da ble langveden kløyvd og bearbeidet til mindre stykker, på størrelse med ei favnvedskie, som er ca. 60 cm. Siste del av arbeidet med tjæreveden var spikinga. Da ble trestykkene delt opp i enda mindre stykker kalt "spikkved" eller flis.
Modell av en tjæremile i Fantastiske Reisa-utstillingen på Halti.
Om våren begynte tjærebrennerne med å stable opp mila med den bearbeidede veden. De startet med å flekke og legge never i form av rektangler nederst i en sirkel. Oppå neveren stablet de langveden, og deretter tjæreveden. Til slutt utførte de tekkingen av mila med torv. Etter at tjæremila var bygd opp, gjenstod tenningen og brenningen, der tjæremila skulle brenne i 1−2 døgn. Tjæren rant ned og ble samlet opp i tjæretønner under tjæremila. Det var vanlig å tenne og brenne mila rundt sankthans. I tillegg var det viktig at det var vindstille og fint vær, for ellers kunne tjæremila brenne for fort eller for sakte.
Elvebåten i Fantastiske Reisa-utstillingen
Elvebåt i Fantastiske Reisa-utstillingen på Halti.
Bildet ovenfor viser en ekte elvebåt som finnes i Fantastiske Reisa-utstillingen, i tillegg til andre utstillingselementer. Denne utstillingen ble laget i samarbeid mellom Reisa villakssenter og Halti nasjonalparksenter og åpnet 9. februar 2024 (Reisa nasjonalpark, 2024). Utstillingen er å finne på Halti besøkssenter på Storslett i Nordreisa kommune.
Om forfatteren og artikkelen
Praksisstudenten Signe Bergmo har, som en del av studieløpet i årsstudiet Bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap, gjennomført fem ukers praksis våren 2024. Praksisen var delt mellom Nord-Troms Museum og Nordreisa folkebibliotek. Begge institusjonene har tilholdssted på Halti-bygget på Storslett i Nordreisa kommune.
Denne artikkelen er prosjektet som studenten har utført under praksisperioden, i tillegg til "vanlig drift". Materiell og ressurser fra både Nord-Troms Museum og Nordreisa folkebibliotek har blitt anvendt til å utforme artikkelen. Nord-Troms Museum har bidratt med bilder fra arkiv, der praksisstudenten har utført ny digitalisering, mens Nordreisa bibliotek har bidratt med kildestoffet som er brukt i artikkelen.
I tillegg har studenten fått tillatelse til å ta bilder av elvebåten og tjæremilemodellen som finnes i utstillingen Fantastiske Reisa, og bruke disse i artikkelen.
Kildeliste
Andersen, L., Blixgård, A., Johansen, G. L., Tomasjord, G. (2007). Livet langs elva – Elämä jokia pitkin. Nordreisa kommune.
Eldnes, A. Tjærebrenning i mile. (2008). Levanger-avisas trykkeri.
Hage, I. (1995). Tørfoss − En kvengård i Reisadalen. Fotefar mot nord.
Halti Nasjonalpark- og kvenkultursenter. (2006). Stake- og elvebåten i Reisavassdraget. Rapport fra prosjektet «Stake- og elvebåten i Reisavassdraget».
Niemi, E. (2002). Kvenene – fra innvandrere til utvandrere. I R. Mellem (Red.), Innsyn i kvensk historie, språk og kultur (s. 43-58). Seminarrapport fra Tromsø. Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto.
Reisa nasjonalpark. (2024, 14. februar). Utstillinga Fantastiske Reisa er åpnet! https://reisanasjonalpark.no/utstillinga-fantastiske-reisa-er-apnet/
Order this image
