Bæreia-kareten. Norges eldste personvogn

Bildet over fra 1910 viser søstervognen, vogn nr. 23, til venstre i tog sammen med en moderne personvogn.

Bæreia-kareten ble bygget i 1853 eller 1854 av J. Wright & Sons i Birmingham i England til Norsk Hovedjernbane.

Til åpningen av Norsk Hovedjernbane, strekningen Christiania-Eidsvoll i 1854, ble det levert 20 personvogner, alle fra J. Wright & Sons. Det var seks 1. klassevogner litra A, åtte 2. klassevogner litra B samt seks bremsevogner litra BF, hver med én 2. klassekupé og postkupé. Alle vognene var kareter, dvs. vogner med sideinngang til kupeene og utvendig langsgående stigtrinn i hele vognens lengde.

Bæreia-kareten hadde ved leveranse litra B og nummer 2. Vognen hadde to kupéer og fire inngangsdører på hver side. Etter 20 år i drift gjennomgikk vognen en omfattende oppussing og ombygging. Vognkassen ble gjort 30 cm bredere og taket ble hevet 20 cm. De to kupéene ble gjort om til tre, og trebenker med puter ble erstattet av stoppede seter. Kort etter ble også vognens nummer endret til 22, et nummer den beholdt resten av driftstiden.

I 1891-93 ble vogn nr. 22 bygget om på nytt – nå som gjennomgangsvogn, og ble utstyrt med klosett, vakuumbremse og dampoppvarming. Da vognen omkring århundreskiftet skulle benyttes i lokaltogene til Lillestrøm, ble gjennomgangsmulighet og klosett fjernet. Siste endring mens vognen var driftsvogn skjedde i 1908 da den ble bygget om til 3. klasse og fikk litra C.

Alle de åtte opprinnelige B-vognene ble utrangert i perioden 1916-1925. Vogn nr. 22 ble delvis ødelagt av brann 23.12.1916 og kom etter det ikke i trafikk igjen som personvogn. Men den gjenoppsto som verktøyvogn med jernunderstell til erstatning for det opprinnelige treunderstellet.

I 1925/26 var vognens tjenestetid som verktøyvogn ute, og den ble utrangert. Men dens tid var ikke ute. Lokomotivfører Chr. Digerud skriver:

«Denne vogn er bygd i Håland av Bøkved og er en av Hovedbanens første. Jeg kjøpte den 1926 av ing. Rennemo for kr 100 pluss kr 35 i frakt. Kjørte den 25/2.27 efter en ca. 4 km lang tømmervei til Bereia. Under okkupasjon 1940 var den bebod av 12 personer. Chr. Digerud.»

Den private industribanen Hafslundbanen i Sarpsborg kjøpte en gang mellom 1900 og 1920 en av Norsk Hovedjernbanes eller Kongsvingerbanens vogner, bygget av J. Wright & Sons i 1860 eller 1861 og bygget den om til godsvogn/internvogn. Norsk Jernbaneklubb «oppdaget» vognen i 1970, som da ble antatt å være landets eldste godsvogn. Norsk Jernbaneklubb fikk overta vognen - som hadde sitt originale treunderstell, for senere å gi den til Norsk jernbanemuseum i 1977. Understellet ble senere gitt til Sveriges Järnvägsmuseum som hadde bruk for det til en karetvognkasse. Da dette prosjektet ikke ble noe av, og Norsk jernbanemuseum i mellomtiden hadde fått Bæreia-kareten, ble understellet gitt tilbake til Norge. Ved en fremtidig restaurering kan Bæreia-kareten igjen få et treunderstell.

Et stort antall utrangerte jernbanevogner har fått et nytt liv som hytte eller uthus, og fortsatt finnes mange kjente og sikkert mange ukjente vogner rundt om i Norge. Flere er reddet og restaurert, og flere er lagret Norsk jernbanemuseum og på museumsbanene i påvente av mulig restaurering. Fortsatt er det mulig å gjøre svært interessante, jernbanehistoriske funn!

• «Bæreia-kareten» reddet. Thor Bjerke, Norsk jernbanemuseum årbok 2007
• Thor Bjerke og Dag Chr. Halvorsen: Ta plass – Personvogner i Norge Bind 1, 2023