Når man ser på de såkalte norske nasjonalromantikernes dramatiske malerier av fjell og urskog, er det bemerkelsesverdig at nesten alle maleriene ble til i Tyskland, nærmere bestemt Düsseldorf. Rundt 1850 fantes det ikke bare kjøpere, men også et av de mest moderne akademiene i Europa. Like viktig som arbeidsstedet var likevel studiereisene hjem til Norge. Gudes akvarell er et sjeldent dokument som, ikke uten humor, viser hvordan kunstneren arbeider i villmarken i det tynt befolkede landet. Klappstoler var da en like naturlig del av utrustningen som høye støvler og store paraplyer. Tegne gjorde man i knestående. Dette bildet ble tegnet og malt sommeren 1846 da Gude reiste gjennom Gudbrandsdalen og videre over Mysuseter og Vågå og opp på høyfjellet i Jotunheimen sammen med den 19 år gamle August Cappelen og den 24 år gamle Johan Fredrik Eckersberg. Denne reisen skulle få stor betydning for de tre unge kunstnernes utvikling.

Mens Gude hadde kommet til Düsseldorf allerede som 16-åring, kom de to vennene hans først dit etter denne reisen. I sekken hadde de tegninger og skisser som råmateriale til fremtidige malerier.