Digitalt Museum Digitalt Museum

Utstillinger

Vis oversikt Vis detalj

 

Side av 2

Neste

Fra sverd til stridsvogn • 113 objekter

Fra sverd til stridsvogn – Hedmarks militære historie gjennom 1000 år. Glomdalsmuseets militærhistoriske utstilling gir en historisk oversikt over militærhistorien og krigshistorien i Hedmark. Hovedfokus er på etableringen av hæren i 1628 og fram til i dag.

08. sep. 2012 — 08. sep. 2032  

Christian Frederik konge av Norge 1814 • 1 objekt

Monumentet er regjeringens gave til Stortinget i forbindelse med Grunnlovens 200-årsjubileum. Søndag 18. mai ble monumentet av Christian Frederik avduket av Dronning Margrethe av Danmark på Eidsvolls plass foran Stortinget. DD.MM. Kong Harald og Dronning Sonja og H.K.H. Prins Henrik av Danmark var også til stede. Statsministeren og stortingspresidenten var vertskap ved arrangementet.

13. apr. 2012 — 19. juni 2014  

Krag-Petersson geværet • 32 objekter

Krag-Peresson geværet i samlingene ved Forsvarets museer. “Geværet alle har hørt om, men ingen har sett” blir noen ganger brukt som gjetor om dette geværet. Vist ble det ike produsert så mange av dem. Det gjør dem i seg selv uvanlige. Forsvaret var flinke til å avhende gamle våpen ved innføringen av Krag Jørgensen geværet rundt forrige århundreskifte. De fleste Krag Petersson ble nok solgt i den prosessen. Restbeholdningen ble overført Hovedarsenalet i mellomkringsårene. Denne beholdningen danner grunnlaget for vår beholdning. Og for å gjøre våpentypen mer kjent, og for å vise at våpentypen finnes, presenterer vi her vår samling av dette for mange så ukjente geværet.

11. nov. 2013 — 09. juni 2014  

Samiske bilder • 41 objekter

Norsk Folkemuseums billedsamling har flere tusen bilder av samer eller samiske steder. Noen av dem vises i utstillingen «Samiske bilder» som museet åpnet på Samefolkets dag 6. februar 2012.

06. feb. 2012 — 30. apr. 2012  

Slem gutt? Bastøy skolehjem 1900-1953 • 32 objekter

Dokumentasjonsbilder fra utstillingen ”Slem gutt? Bastøy skolehjem 1900-1953” på Norsk Folkemuseum. Utstillingen stod i perioden 15.12.2010 til 31.12.2011.

15. des. 2010 — 31. des. 2011  

Steinkjer tinghus - utvidelse • 4 objekter

Et Tinghus er et offentlig rom ladet med en rekke sterke motsetninger. Her befinner mennesker seg ofte i en presset situasjon; mennesker som står på hver sin side av loven, og som i en sak skal konfronteres med en virkehghet som for noen betyr oppklaring, avslutning og rettferdighet, og for andre en skjebneavgjørelse som muligens vil berøre fremtiden og er av deres liv. Dette er mennesker som alle har til felles at de er brukere av tinghuset i en transit-situasjon. I tillegg kommer de menneskene som er regelmessige/faste brukere av rommene. Kunstverkene tar utgangspunkt i basis-funksjonenene for et Tinghus. Tanken er å skape et nøytralt uttrykk som kommuniserer med funksjon og bruker, og som skaper et brudd uten å dominere. Kunst i offentlige rom skal oppleves av et stort antall individer, og det ligger i tinghusets natur at dette møtet for mange vil skje under pressede omstendigheter. Det er derfor vektlagt et uttrykk som vil tåle tid, og vil oppleves behagelig. Kunstprosjektet er tilrettelagt for opplevelse bade i umiddelbar nærhet, og fra avstand. Det er tenkt som en dialog med de allerede eksisterende omgivelser (arkitekturen), samt et kontemplativt element til Tinghusets funksjon. Samtidig har jeg vært opptatt at verkene skal representere et brudd.

01. feb. 2009 — 01. juli 2011  

Kystverket Nordland • 1 objekt

Christian Bould sin installasjon "Vasilla" på Den Norske Kystverksadministrasjonen i Kabelvåg er lik et båtsegl hengt til tørk i midnattsolen. Installasjonen har interessante kulturelle referanser. Blandt annet siterer Christian Bould den britiske kunstneren Bridget Riley som er spesilet knyttet til Op Art. Bould bruker de karakteristiske mønstrene, men uten å reprodusere den optiske effekten. Han iscenesetter ikke bevegelse gjennom form eller det visuelle, men bruker skulpturelle former og mekanisk struktur. Seilet er spent opp med to aktuatorer i himlingen. Når "Vasilla" hever og senker seg, i bølgebevegelse, over hodet på de besøkende i kantinen blir de ikke bare en betrakter men også en deltager. Avhengig av vindstyrken, varierer graden av intensitet i bevegelsene, og blir til tider et spesielt stressende element. Kunstverket refererer også til kinetisk skulptur (sen modernistisk kunst på 1960 tallet) Rommet hvor kunstverket er montert er i seg selv ganske imponerende nok til å ta opp i seg selv alt som er i det. Takhøyden, minst 5 meter, er avgrenset av panorama vinduet som tar hele endeveggen. Dermed åpner rommet seg med utsikten til en liten marina, fylt av fiskebåter og treskjul.

01. jan. 2008 — 01. apr. 2011  

Solbakken barne ungdoms og familiesenter... • 14 objekter

Solbakken er et barne ungdoms og familiehjem for barn i alderen 0 - 15 år. Det er seks heldøgnsplasser for barn i alderen 0 - 15 år, og to familieleiligheter for foreldre med barn fra 0 - 3 år. Kunsten forholder seg til den bruk og funksjon rommene har i forhold til bruk og drift av institusjone. Farger er brukt som en positiv energikilde. Jenny-Marie Johnsen arbeider med foto og digitale medier og Vigdis Fjellheim arbeider med maleri. De begge har til felles at de vektlegger farger.

01. feb. 2008 — 31. des. 2010  

Nordnorsk kunstmuseum, Tromsø • 4 objekter

Kunstprosjektet "Meddelser til de ankommende" i Tromsø omfatter fire skulpturer av Thomas Nordström og Annika Oskarsson. En av skulpturene er plassert utenfor Nordnorsk kunstmuseum, mens de tre andre er plassert ved ulike ankomssteder til Tromsø; havneterminalen, bybrua og lufthavnen, og er tenkt "å vise vei" til Nordnorsk Kunstmuseum. De fire verkene utgjør en helhet, samtidig som de kan oppfattes som selvstendige verk.

01. jan. 2006 — 31. des. 2009  

Tromsø ungdomssenter • 3 objekter

Tegning har fått fornyet fokus innen samtidskunsten, blant annet med yngre kunstnere som har vitalisert uttrykksformen. Siden vi alle har tegnet, "avkoder" vi dermed uttrykket uten forventninger om "den vanskelig tilgjengelige samtidskunsten". Til ungdomssenteret ønsket man å finne språk og uttrykk som appellerer spesielt til den unge målgruppen, med verk av Per Dybvig og Marianne Dalén Solhaugstrand.

26. jan. 2007 — 01. nov. 2009  

Samisk vitenskapsbygg • 14 objekter

Langs veien opp mot Diehtosiidas monumentale fasade står og ligger en særegen rekke av grønne steiner. Uten sokler og figurasjon er det nærmest som om skulpturene har vokst opp av seg selv her ved veikanten. Det er nesten sant, for de har ikke reist langt. Men de er hentet hit og bearbeidet av Hagbart Solløs. Med Kurt Hermansens hjelp har han forvandlet overgangen mellom bygda og vitenskapsbygget til en vandring blant lysende helligdommer. I stigningen opp mot et hus bygd for kunnskap, leder de tankene over mot de mytiske og magiske aspektene ved det tradisjonsrike samiske kulturlandskapet. Art in Diehtosiida – indigenous perspectives, innovation and diversity Along the road up towards the monumental façade of the Sámi Science Center, or Diehtosiida, as the building is known, one finds an unusual row of green stones, some standing, some reclining. In the absence of pedestals and figuration, it is almost as if the sculptures had sprung from the ground of their own accord, right beside the road. Which is almost true, for these stones have not travelled far. They were brought here and worked on by Hagbart Solløs. With the help of Kurt Hermansen, Solløs has transformed the path from the town to the college building into a walk among radiant shrines. On the climb up to a house built to serve learning, they help to focus the mind on the mythical and magical aspects in the rich traditions of the Sámi cultural landscape.

01. jan. 2007 — 09. okt. 2009  

Bodø fengsel, avdeling Fauske • 19 objekter

Halvard Kjærviks 19 fotografier i Bodø fengsel, avd. Fauske, viser gjenstander som er drevet i land på Vesterålen, og samlet inn av kunstneren. Kjærvik har plukket dem opp, satt dem inn i landskapet, og dokumentert dem. Hvert bilde ibor en egen narrativitet gjennom vrakgodsets spor av et kulehull, eller en tekst på en havnekasse. Kjærvik ser fortellingen i det som andre forkaster, og de skjulte historiene og ritualene i ting som de fleste ville anser som søppel. Etter ønske fra fengselet er også et av institusjonens egne fotografier blitt forstørret og montert. Bildet viser innsatte og ansatte, stående på rekke, med ryggen mot kamera, på toppen av fjellet Suliskongen. Bildet viser til det sosiale arbeidet ved fengselet, og er et viktig bidrag i denne sammenhengen.

01. aug. 2008 — 01. aug. 2009  

Falstadsenteret • 2 objekter

Kunst som etisk refleksjon. Kunst på et sted som Falstad risikerer mye. Dersom kunsten ikke forstår sin kontekst, kan den framstå som noe fremmed. Den kan ses som en respektløs intervenering i en sårbar sammenheng, nesten som et nytt overgrep, eller som en estetisering av ondskapens arena. Selv om kunstens spesielle privilegium i mange sammenhenger kan være å utgjøre det perspektiverende – det kritiske blikket utenfra – finnes det steder og situasjoner der varsomhet, respekt og forståelse må være utgangspunktet for kunstens nærvær. Falstad er et slikt sted. Kunstens nærvær i denne konteksten først og fremst er etisk begrunnet, framfor estetisk. Stedet Falstad, historisk og i nåtid, reflekterer samtidig i sitt meningsinnhold noen av etikkens grunnproblemer, og da særskilt forholdet til ondskap som fenomen. Framfor å tilføre senteret kunstverk i form av fysiske manifestasjoner, ble det påpekt at kunstens oppgave kunne være å tydeliggjøre Falstads meningsinnhold som symbol. Kunsten skulle utdype og diskutere senterets formål som et kunnskapsfelt i bevegelse. Kunsten skulle gjenspeile denne dynamikken ved å være tidsavgrenset og skiftende. Utstillingen i fjor sommer med installasjoner av de norske kunstnerne Siri Austeen og Roddy Bell ble gjennomført etter en nasjonal konkurranse. Den viste til fulle kunstens potensial til å vise krigens ugjerninger som historie og samtid. Installasjonen The Long Silence av Roddy Bell var plassert i containere i gårdsrommet. Utgangspunktet for kunstverket var hendelser gjenfortalt av fangene på stedet som ble ofre for tyskernes ulike vilkårlige avstraffelser. Historiske portrettfotografier var opplyst av oljelamper rundt om på veggene og en vifte fikk fotografiene til å blafre. Roddy Bell kombinerte her, som ofte før, høyteknologi med enkle, håndverksmessige element. Videoen av en munn som fremfører Franz Lehars Volgalied ble projisert på viften og veggen. Når sangen var over stoppet viften, og alt ble stille. Siri Austeens lydinstallasjon Ears of the Field så ut som en større feltstasjon med et telt i midten. Til feltstengene, som var dekket av løv og grønne planter, var det festet høytalere som sendte fuglesang ut i rommet. Dette var opptak fra steder der folk lever i konfliktsituasjoner; Afghanistan, Tsjetsjenia, Israel/Palestina. Her var også lyttestasjoner med hodetelefoner der refleksjoner og samtaler omkring krigsproblematikk ble avspilt. Inne i teltet kunne publikum respondere på kunstverket ved selv å komme med betraktninger etter besøket på senteret.

01. jan. 2007 — 01. juli 2009  

Høgskolen i Nesna • 6 objekter

Skolens intensjon om å være tilgjengelig for et allment publikum var viktig for kunstutvalget ved Høgskolen i Nesna. En frodig oase i indre gårdsrom som er skolens mest trafikkerte uterom ble utformet av Andreas Heuch, mens kantinen har fått en serie på fire fotografier av Vegar Moen. Tiril Schrøders vegginstallasjon i vrimlearealet i glassgården strekker seg over flere vegger, langs utsiden av kantineveggen og mot auditoriet. I tillegg til vanlig skolebruk brukes disse områdene både på dagtid og kveldstid til kulturarrangementer, møter og utleievirksomhet m.m.

01. jan. 2007 — 01. mai 2008  

Skatt Nord Hammerfest • 1 objekt

Marianne Heier har innledningsvis i sitt kunstprosjekt inngått som ”ulønnet” ansatt i kontorstaben for en to måneders arbeidsperiode. Hennes stedsspesifikke verk har, som i mange av hennes tidligere prosjekter, form av en gave: Denne gang en norsk trehytte midt i kontorlandskapet til avløsning for det tidligere pauserommet. Her kan ansatte fremover ha sine lunsj- og kaffepauser og holde møter. Heiers kunstpraksis ligger tett opp til relasjonell estetikk. Hun går inn i offentlige institusjoner i og utenfor kunstscenen, og tilvirker endringer i stedets arkitektoniske og fysiske strukturer i dialog med de som arbeider der. Målet er å gi nye opplevelser av det tilvante og bidra funksjonelt og estetisk til stedet. In the initial phase of her art project, Marianne Heier joined the office staff as an ’uncompensated’ employee for a period of two months. Like many of Heier’s previous projects, her site-specific work Waldgänger takes on the form of a gift. This time, a Norwegian log cabin right in the middle of the open-plan office replaced the old lunch room. In the future, the staff can have their meals, coffee breaks and meetings there. Heier’s artistic practice is closely linked to relational aesthetics. She enters public institutions both inside and outside of the art world and effects changes to the sites’ architectural and physical structures in dialogue with those who work there. The objective is to bring about new perceptions of familiar surroundings and to offer a functional and aesthetic contribution to the relevant institutions.

01. jan. 2008 — 01. jan. 2008  

Troms Fylkesskattekontor • 1 objekt

Erle Stenberg og Elin Tanding Sørensens installasjon for det nye fylkesskattekontoret i Troms er integrert i publikumsområdet i inngangspartiet. Verket er utført i norske 50-øringer og består av en ornamental tegning montert direkte på vegg og en skulptur på gulvet. Mønsteret i tegningen er basert på diagrammet Strange Attractor som er hentet fra kaosteori, og har et energisk preg der mønsteret så å si virvles opp på veggen. Skulpturen tar utgangspunkt i den lokale fjellformasjonen Kistefjellet ved Senja.

01. jan. 2007 — 01. apr. 2007  

Norges Brannskole • 10 objekter

Kunstutvalget ble tidlig enige om å konsentrere kunsten til de områdene innendørs som var tilgjengelige for både studenter, ansatte og besøkende. Kunstnere ble invitert til en åpen innsendelse av materiale med tanke på innkjøp. De innkjøpte arbeidene kan assosieres til elementene jord, ild, luft og vann, og er valgt ut fra en bevissthet om skolens innhold og stedets beliggenhet/ egenart.

01. jan. 2006 — 18. jan. 2007  

Alta ungdomssenter • 3 objekter

Utvalget ønsket at kunsten skulle fungere identitetsskapende for institusjonen og brukerne. Man ønsket en gjenspeiling av institusjonens fundament og virksomhet, og definerte derfor byggenes sosiale møteplasser som arena for kunstprosjektene. Det skulle handle om identitet og trivsel; berøring gjennom et lett, og gjerne humoristisk blikk. Valget falt på kunstprosjekter som var innholdsmessig lett forståelige, og som samtidig hadde et formspråk og en karakter som talte godt både til unge og voksne. The arts committee set out to find artwork that would have an identity-forming effect for the institution and its users. Aiming for a reflection of the juvenile home's foundation and activities, the buildings' social meeting points were designated as arenas for the art projects. The focus was to be on identity and well-being; on reaching people through a light-hearted, perhaps humorous, view of things. The final selections were thus artworks with easily comprehensible content and a visual language and style that speak to young and adults alike.

01. jan. 2007 — 01. jan. 2007  

Hålogaland Teater • 4 objekter

01. mai 2002 — 01. des. 2006  

Midtre Hålogaland politidistrikt • 1 objekt

Fredrik Raddums verk befinner seg på fondveggen i politihusets inngangsparti. Raddum har tatt utgangspunkt i rommets funksjon som venterom og laget et verk som fungerer som et uventet, underholdende element i en ventesituasjon. Verket består av en blå strek som begynner under politiskiltet på veggen ute og bukter seg videre over veggen inne for å ende i en pil mot et rødt sirkulært punkt på gulvet. Noen få cm over punktet henger en mann i en gren. Formspråket er naivistisk med glade farger og glatt finish.

01. des. 2004 — 01. des. 2006  

Høgskolen i Harstad • 4 objekter

De fire bildene handler om noen av skolens fagområder - Sykepleie, Travel and Tourism og Petroleum. Del av utsmykking som består av fire like store fargefotografier. Hvert bilde tar opp tema knyttet til linjene på høgskolen som er bl.a. helse og sosial, økonomi, turisme og petroleum. I bildene har kunstneren avfotografert scener med små modellfigurer (høyde 10 mm) som illustrerer disse temaene.

31. juli 2003 — 07. apr. 2006  

Kirkenes lufthavn Høybuktmoen • 1 objekt

Edith Lundebrekkes verk FLUX består av 17 like store relieffer av malte trespiler som til sammen skaper en sammenhengende frise. Fem geometriske figurer danner rammen for alle komposisjonene. Relieffenes oppbygging og farger skaper en aktiv og en passiv side, slik at de endrer karakter og oppleves ulikt fra forskjellige betraktningsvinkler. Prosjektet er gjennomført av KORO på oppdrag fra Avinor. Edith Lundebrekke’s piece FLUX consists of 17 relief panels of identical size made from painted wood laths that together form a continuous frieze. All the compositions are based on five geometric shapes. The structure and colors of the reliefs create active and passive fields, so the panels change character and are perceived differently from different points of view. The Project was completed by KORO on Commission by Avinor.

01. jan. 2006 — 01. jan. 2006  

Universitetet i Nordland • 3 objekter

01. jan. 2003 — 31. des. 2005  

Høgskolen i Nord-Trøndelag, btr. II • 5 objekter

Høgskolen i Nord Trøndelag, avdeling Levanger, ble etablert i 1903 som spesialskole for barn med lærevansker. I 1992 ble det omgjort til høgskole og i 1999 ble all virksomhet foregått på Røstad. I 2002 stod den moderne campus Røstad klar. Espen Gangvik viser to skulpturer ute mellom byggene. Han prøver å lage objekter som har et arbeidsrom, utover, innover, gjennom og rundt seg, et rom som er i forandring. De lever sitt eget liv og representerer vår opplevelse av livet. Edith Lundebrekke har laget et veggarbeide i eikespiler på en bakgrunn av malt trefiner. Samspillet mellom trespilene og den fargede bakgrunnen skaper et mønster som spiller på kontraster mellom lys og skygge. Hun har spesialisert seg på å utforske dynamisk repetisjon og mønsterdannelse og arbeider med et abstrakt formspråk basert på geometriske former og repetisjon av moduler innenfor en begrenset struktur. Inghild Karlsen har laget en hund, støpt i hvit betong (betong basert på marmor) med røde øyne. Hun vil utfordre publikums sanseapparat. Hva er det vi ser? Hva betyr dette? Hva kan dette brukes til? Hva er virkelig? Hva kan vi lære? Slike vanskelige spørsmål. Hunden symboliserer verdens uro, fortvilelse og galskap, altså vår tid. Hundens røde øyne kan assosieres med gråt, harme og protest. Hunden gir en stemme til de stemmeløse.

01. juli 2001 — 31. des. 2002  

Lenke til bruk på Wikipedia
 

Side av 2

Neste

© KulturIT

Vennligst vent...