Det er ikke angitt dimensjoner på denne gjenstanden, men den minner svært om en "kalhest", som det heter i Trøndelag. Det betyr karde-hest, og ble brukt ved bearbeiding av ull, når en brukte det som kalles stor-karder i stedet for vanlige karder, der en holder en i hver hånd.
Særlig om ulla var sammenfiltra kunne det være behov for dette utstyret. Karde-hesten hunne ha egne bein eller ble lagt på et par krakker. På forhøyningen i enden ble det festa en under-karde. Den som utførte kardinga satt overskrevs og brukte over-karden som hadde et håndtak i lengderetningen som ble holdt med begge hender. Dersom gjenstanden har en legde på ca en meter eller mer tror dette er ei sannsynlig forklaring.
–
Erik Stenvik, Steinkjer
• 02. apr. 2013 kl. 18.32
Jeg har et badehus bygget 1913 på Oksval, Nesodden. Mitt badehus er det eneste i hele rekken som fremdeles står på 4 smidde tjukke jernstolper som er smidd ut til en gaffel på toppen for å holde to bærebjelker av tre.
Det fantastiske smiarbeidet på midten av viste stolpe har jeg ikke sett før, men er muligens til pynt, muligens til å holde planker i en konstruksjon.
Kan se ut som en form for polett/lokal "nødpenge"?
Eller er det rett og slett et leketøy? K og P kan kanskje være merker for "kron og mynt"? Når en kastet på stikka, var det vanlig å skille potten etterpå. Pengene ble ristet, og vinneren fikk plukke enten kron eller mynt. Så ble resten av myntene fordelt på samme måte ettersom det var vinnerlykke til.
Kommentert på HF-09258:
Det er ikke angitt dimensjoner på denne gjenstanden, men den minner svært om en "kalhest", som det heter i Trøndelag. Det betyr karde-hest, og ble brukt ved bearbeiding av ull, når en brukte det som kalles stor-karder i stedet for vanlige karder, der en holder en i hver hånd.
Særlig om ulla var sammenfiltra kunne det være behov for dette utstyret. Karde-hesten hunne ha egne bein eller ble lagt på et par krakker. På forhøyningen i enden ble det festa en under-karde. Den som utførte kardinga satt overskrevs og brukte over-karden som hadde et håndtak i lengderetningen som ble holdt med begge hender. Dersom gjenstanden har en legde på ca en meter eller mer tror dette er ei sannsynlig forklaring.
– Erik Stenvik, Steinkjer • 02. apr. 2013 kl. 18.32
Kommenter
Kommentert på HF-06016:
ER trolig et vektlodd med spesifikk vekt
– Lars Kristian Helming • 01. apr. 2013 kl. 17.14
Kommenter
Kommentert på HF-03562:
Dette ser ut som en låsemekanisme for en dørlås brukt i gamle låser.
– Lars Kristian Helming • 01. apr. 2013 kl. 17.12
Kommenter
Kommentert på HF-07691:
Det står ikke hvor denne kommer fra. Er det kanskje Molstadkvern mølle, slik som aks.nr. 26/77 og 31/77?
– Steinar Botten • 03. nov. 2012 kl. 22.05
Kommenter
Kommentert på HF-07691:
Jeg har et badehus bygget 1913 på Oksval, Nesodden. Mitt badehus er det eneste i hele rekken som fremdeles står på 4 smidde tjukke jernstolper som er smidd ut til en gaffel på toppen for å holde to bærebjelker av tre.
Det fantastiske smiarbeidet på midten av viste stolpe har jeg ikke sett før, men er muligens til pynt, muligens til å holde planker i en konstruksjon.
– Einar Støp-Bowitz • 08. okt. 2012 kl. 16.28
Kommenter
Kommentert på HF-09258:
Synes det ligner på en fyrstikkeskeholder.
– Peder Misterosen • 20. juni 2012 kl. 22.03
Kommenter
Kommentert på HF-06016:
Kan se ut som en form for polett/lokal "nødpenge"?
Eller er det rett og slett et leketøy? K og P kan kanskje være merker for "kron og mynt"? Når en kastet på stikka, var det vanlig å skille potten etterpå. Pengene ble ristet, og vinneren fikk plukke enten kron eller mynt. Så ble resten av myntene fordelt på samme måte ettersom det var vinnerlykke til.
– Arne Andersen • 25. apr. 2012 kl. 11.37
Kommenter
Kommentert på HF-06015:
Kan det rett og slett være en "mynt" til å kaste på stikka med? K for kron og M for mynt?
– AMK • 31. jan. 2012 kl. 23.38
Kommenter