Eidsvoll 1814
Eidsvollsbygningen ble gitt til Stortinget i 1851 for å bevares som nasjonalt monument over Grunnloven, og Eidsvollsminnet ble etablert. I 1998 vedtok Stortinget å opprette en stiftelse, Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk Senter. Fra 2004 ble stiftelsens navn forkortet til Eidsvoll 1814, og fra 1.juli 2009 ble Eidsvoll 1814 en del av Norsk Folkemuseum.
Eidsvoll 1814 har som formål å forvalte Eidsvollsbygningen. Vi skal formidle historien om 1814, og vi skal sette fokus på demokratiets utfordringer i vår tid.
Eidsvollsbygningens samlinger har en lang historie. 17. mai 1849 ble Eidsvollsgalleriet opprettet med det formål å skaffe portretter av representantene til Riksforsamlingen. Portrettene skulle henge i Eidsvollsbygningen, og de henger der den dag i dag. Grunnlovsjubileene i 1864, 1914 og 1964 er milepæler i Eidsvollsbygningens historie. Det ble gjennomført restaureringer av interiører og samlet inn gjenstander. Eidsvollsbygningens samlinger i dag omfatter, foruten portrettene av eidsvollsmenn, gjenstander som har tilhørt eidsvollsmenn, originalgjenstander etter Carsten Anker (husets eier i 1814) samt en stor samling møbler fra 17- og 1800 tallet.
Fra januar 2010 arbeides det med å gjøre samlingen tilgjengelig på Digitalt Museum. Enkelte gjenstander er mangelfullt dokumentert, og vi setter derfor stor pris på tilbakemeldinger fra publikum.
Fra Wikipedia
den frie encyklopedia
Eidsvoll 1814
Eidsvoll 1814 er en avdeling i Norsk Folkemuseum, med en forhistorie som selvstendig stiftelse frem til 1. januar 2010. Direktøren ved Eidsvoll 1814 er en av åtte avdelingsledere som inngår i Norsk Folkemuseums ledergruppe. Eidsvoll 1814 er organisert med tre seksjoner; formidling, drift og samfunnskontakt med seksjonsledere for hver av disse, samt stabsansatte som ivaretar administrasjon og økonomi i samarbeid med Norsk Folkemuseums administrasjonsavdeling.

