11. mars 2010 åpnet utstillingen ”Bondens våpen” på Norsk Folkemuseum. Utstillingen viser våpen og våpenbruk i det norske bondesamfunnet fra 1600 til 1850, særlig knyttet til tre områder – bonden som jeger, soldat og børsemaker. Utstillingen ble laget i samarbeid med Norsk Våpenhistorisk Selskap.

Bonden som jeger
I naturalhusholdningens tid var jakt, fangst og fiske til eget forbruk en viktig del av bondens livsgrunnlag. Kjøtt fra ville dyr var viktig som «matauk», mens skinn og pelsverk ble brukt til klær og enkelte typer utstyr. Begge deler kunne også selges/byttes i en delvis pengeøkonomi. Som en følge av dette var våpen en lovlig, naturlig og livsnødvendig del av hverdagen. Jakten på rovdyr, som gjorde mye skade, var et dramatisk innslag i mange bønders liv.

Bonden som soldat
De «frie» norske bøndenes fortrolighet med bruk av våpen gjorde dem til en verdifull militær ressurs. Fra begynnelsen av 1600-tallet var de pålagt av kongemakten å gjøre tjeneste som soldater. Bestemmelsen omfattet også våpenplikt – påbud om å oppbevare og vedlikeholde de våpen rollen som soldat krevde. På årlige våpenting kontrollerte futen at bonden hadde de våpnene han skulle og at de var «dugelige». Denne delen av utstillingen presenterer et utvalg våpen brukt i ulike perioder (ca. 1650, 1750 og 1850). Det dramatiske «skottetoget», da bønder i Gudbrandsdalen stoppet skotske leiesoldater fra å marsjere gjennom Norge til Sverige, eksemplifiserer den norske bonden i aktiv tjeneste som soldat.

Bonden som børsemaker
Børsemakere på bygdene var i stor grad bønder som i tillegg var gode smeder og drev med sammensetting, reparasjon og ombygging av geværer. Bare de færreste laget hele våpenet selv, men brukte ferdige løp og låser som de kjøpte på markedene eller bygget om utrangerte militærvåpen til sivil bruk. Bygdebørsemakeren presenteres i en kulturell og økonomisk sammenheng. Samtidig vises typiske geværtyper og virkemåten for noen av de våpnene bygdebørsemakeren har arbeidet med.