Basisutstillingen i OBOS-gården – Wessels gate 15 viser utviklingen av teknologi i hjemmet i perioden 1865-1999.

Teknologi og mentalitet
En av forutsetningene for en moderne mentalitet er innføringen av ny teknologi i hjemmet. Støpejernsrør og elektriske ledninger la grunnlaget for en modernitet som nådde ut over en intellektuell dimensjon og inn i dagliglivet.

Hver generasjon rakk knapt å venne seg til den nye teknologien som forandret dagliglivet deres, før de opplevde enda et nytt skritt inn i framtiden. Konsekvensene av moderniseringen var nye konsum mønstre og større kontroll over daglig livets prosesser. Dette reduserte ikke nødvendigvis arbeidet i hjemmet, men førte til mindre slit og økt komfort.

Den tekniske utviklingen i hjemmet ca. 1850 - 2000 skjedde i tre etapper:
I den første fasen skjedde mange store endringer samtidig. De falt sammen med den omfattende byggevirksomheten i Kristiania (Oslo) etter 1860. Jernrør førte vann opp i etasjene i de nye murgårdene. Vannlåsen ga mulighet for utslagsvask og avløp fra kjøkkenet uten at kloakklukt trengte inn i hjemmet. Parafinlampa ga bedre lys og det ble i større grad mulig å fordrive mørket. Samtidig kom vedkomfyren som forenklet matlagingen.
I den neste perioden, fra ca. 1900 til 1940, var utviklingen mer gradvis og kom til å prege den kommunale og kooperative boligbyggingen fram mot annen verdenskrig. Gass og elektrisitet kjempet om «hegemoniet». Elektrisiteten vant, og gassen forsvant ut av norske hjem. Den rene og usynlige elektrisiteten ble mer enn noe annet inngangsbilletten til det moderne dagliglivet. Fra 1920-tallet ble dessuten WC standard i moderne bygårder.

Det tredje stadiet henger sammen med velstandsøkningen i etterkrigstiden, som blant annet omfattet endringer i hjemmet, økt hygiene og nye konsummønstre. 1960-tallet ble vaskemaskinens, kjøleskapets, dusjkabinettets og fjernsynets tid. Mye av den teknologien som etter hvert preget hjemmene var introdusert langt tidligere. Likevel tok det flere tiår fra teknologien ble tilgjengelig til den kom i alminnelig bruk og til slutt var uunnværlig. Hver generasjon rakk knapt å venne seg til den nye teknologien

Hver generasjon rakk knapt å venne seg til den nye teknologien som forandret dagliglivet deres, før de opplevde enda et nytt skritt inn i framtiden. Konsekvensene av moderniseringen var nye konsummønstre og større kontroll over dagliglivets prosesser. Dette reduserte ikke nødvendigvis arbeidet i hjemmet, men førte til mindre slit og økt komfort.

Vi som lever på 2000-tallet kan lett mene at de teknologiske endringene etter 1980 har vært formidable. Konsekvensene den digitale revolusjonen har hatt for hverdagen, og for dagliglivet i hjemmet, har likevel vært beskjeden i forhold hva våre besteforeldre og oldeforeldre opplevde. Et barn som vokste opp i lyset fra parafinlampa, kunne som voksen flytte inn i eget hjem med elektrisk lys og WC, og bli «TVslave » innen pensjonsalderen!