NAPPSTRAUMEN TUNNEL

Bergensbanen, Voss-Bergen (Trafikkstrekninger)

Vossebanen fra Bergen til Voss ble åpnet for vanlig drift i 1883. Byggingen av banen med mange tunneler og et bratt og kupert fjellterreng ga mange utfordringer. Fra Bergens­banens åpning i 1909 ble Vossebanen tilknyttet denne og inngår fra da av i Bergensbanen. Banen fikk i 1913 ny innføring til og ny stasjon i Bergen. I 1919 ble det satt i gang en større ombygging slik at linjen kunne legges i tunnel på de mest utsatte partiene på banen, samtidig som mange av de krappeste kurvene ble eliminert. I dag er strekningen mellom Hetta og Fossmark den minst ombygde på Vossebanen. En ny, 11,9 km lang bane fra Tunestveit til Arna nye stasjon og i tunnel gjennom Ulriken til Bergen ble åpnet i 1964. For tiden (2016) pågår bygging av dobbeltspor Bergen-Arna. Lengden fra Voss til Bergen er i dag 81 km. Strekningen Bergen–Nesttun–Garnes–Tunestveit ble nedlagt for alminnelig trafikk i forbindelse med åpningen av banen gjennom Ulriken. Lokaltrafikken Bergen–Nesttun fortsatte frem til 31. januar 1965 for Bergen og Fana kommuners regning med NSB som utøver. Etter nedleggelsen av ordinær trafikk på gamlelinjen fra Bergen over Nesttun og Garnes til Tunestveit, ble strekningene Bergen–Midttun og Tunestveit–Garnes–Seims­­mark benyttet som sidespor for vognlaster. Strekningen Minde–Midttun ble etter stortingsvedtak nedlagt for all trafikk fra 1. mars 1980, samtidig som strekningen Seimsmark–Midttun ble gjenåpnet for godstrafikk. NSB Gods innstilte sin godstrafikk på strekningen Tunestveit–Seimsmark fra mars 2001, mens sporet fra Bergen til Minde fortsatt benyttes for godstrafikk og betegnes godssporet Bergen–Minde. Norsk Jernbaneklubb Gamle Vossebanen driver veterantog på strekningen Garnes–Midttun fra 1994. Strekningen Trengereid–Garnes–Midttun er foreslått fredet etter Kulturminneloven i Landsverneplan for jernbanen.

Drammenbanen og Spikkestadbanen (Trafikkstrekninger)

Drammenbanen fra Oslo V (Kristiania V)– Drammen ble åpnet i 1872. I Drammen var banen tilknyttet Randsfjordbanen. I årene 1917-1922 ble banen lagt om til normalspor i etapper. Den ble elektrifisert i 1922 (Oslo-Brakerøya) og i 1930 (videre til Drammen). Banen fikk dobbeltspor Oslo V-Sandvika i 1922 og mellom Sandvika og Asker i etapper i årene 1953-1958. Lieråsen tunnel med nytt dobbeltspor Asker-Tuverud-Brakerøya (15,5 km) ble åpnet i 1973. Samtidig ble den gamle strekningen fra Spikkestad til Brakerøya nedlagt. Strekningen Asker–Spikkestad, som ble en sidebane, har fra 6. januar 2008 navnet Spikkestadbanen. Oslotunnelen med nytt dobbeltspor Oslo S-Skøyen ble åpnet i 1980. Etter åpningen av Oslotunnelen ble persontrafikken gradvis overført fra Oslo V til Oslo S. Stasjonen Oslo V og strekningen Oslo V–Filipstad ble nedlagt fra 28. mai 1989. Strekningen Asker-Drammen fikk fjernstyring i 1973 og Oslo S-Asker i 1992-1993. Strekningen mellom Lysaker og Asker fikk i 2005 og 2011 et nytt dobbeltspor slik at det samlet er fire spor på denne strekningen. Det nye sporet har navnet [Askerbanen](http://kulturnav.org/1b554a02-aa95-4eac-a1cc-8796eb9d2856).

Follobanen (Trafikkstrekninger)

Follobanen er den 22 kilometer lange nye og dobbeltsporede banen mellom Oslo og Ski. Banen får en tunnel på 20 kilometer. Anleggsarbeidene startet for fullt i 2015 og banen skal være ferdig i 2021.

Holmestrand-Vittingfossbanen (Trafikkstrekninger)

Privatbane fra Holmestrand til Vittingfoss, åpnet i 1902. Holmestrand-Vittingfossbanen (H.V.B.) hadde egen stasjon i Holmestrand, ikke langt fra NSBs stasjon. Etter 1,6 kilometer var det på grunn av stigningen anlagt et reverseringsspor hvor toget skiftet kjøreretning. Ikke lenge etter lå banens eneste tunnel, Innlofjellet tunnel. Fra Hillestad, 12 kilometer fra Holmestrand, benyttet banen i seks kilometer sporet til Tønsberg-Eidsfossbanen frem til Hof. Derfra var det vel 10 kilometer frem til endestasjonen Vittingfoss. Persontrafikken på Vittingfossbanen ble nedlagt i 1931. Godstrafikken ble fra 1935 innstilt i lengre perioder hvor det var driftsstans ved Vittingfos Brug. Banen ble i 1934 sammenslått med Tønsberg-Eidsfossbanen til A/S Vestfold Privatbaner. Begge baner ble nedlagt i 1938.

Gardermobanen (Trafikkstrekninger)

Gardermobanen ble bygget for å skaffe forbindelse mellom Oslo og den nye hovedflyplassen Oslo Lufthavn på Gardermoen. Banen var planlagt åpnet samtidig med flyplassen, men forsinkelser med tunnelen Romeriksporten gjorde at togene måtte bruke Hoved­banen mellom Oslo S og Lillestrøm og den nye Gardermobanen derfra til flyplassen det første året. Banen fra Lillestrøm til Eidsvoll ble tatt i 1998 og resten av banen i 1999. Mellom Oslo og Lillestrøm går banen gjennom den 13,8 kilometer lange Romeriksporten tunnel. Banen er, med unntak av de nordligste 4,3 kilometrene, dobbeltsporet. Gardermobanen er landets første høyhastighetsbane med en største tillatte hastighet på 210 km/h. Foruten av flytogene og NSBs regiontog til Eidsvoll og nor­denfor, trafikkeres banen mellom Langeland og Gardermoen av flydrivstofftoget mellom Oslo (Sjursøya) og Gardermoen. Øvrige godstog tillates normalt ikke fremført på banen. Det er sporforbindelse mellom Gardermobanen og Hoved­banen på Oslo S, Lillestrøm, Lillestrøm N, Kløfta, Lange­land og Eidsvoll.