Foto:
Norsk Teknisk Museum
Benk
Foto:
Norsk Teknisk Museum
Om objektet
- Betegnelse:
-
Benk (Betegnelse)
-
Del til hagebenk (Alternativt navn - Ikke-kontrollert betegnelse (overskrift))
-
Hagebenk (Presisert betegnelse)
- Identifikasjonsnr.:
-
NTM 18291.5
- Eier:
-
Norsk Teknisk Museum
- Inngår i:
-
NTM 18291 - Benk
Om museet
- Museum:
- Norsk Teknisk Museum
- Museets nettsted:
- www.tekniskmuseum.no

- Norsk Teknisk Museum arbeider kontinuerlig med digitalisering av samlingene. Katalogen er et resultat av ulik registreringspraksis gjennom tidene. Derfor vil kvaliteten på de enkelte postene variere, og vi tar forbehold om feil og mangler. Vi setter stor pris på tilbakemeldinger og ytterligere opplysninger.
Bildene kan lastes ned og brukes vederlagsfritt privat og til undervisning i skolen i den oppløsning de er publisert i på Digitaltmuseum. Fotografens navn, der dette er kjent, skal alltid oppgis sammen med bruk av bildet. All annen bruk krever avtale med Norsk Teknisk Museum/ DEXTRA Photo. Se våre nettsider for priser og vilkår for bruk.
Relaterte artikler
Anbefal en artikkel fra Wikipedia
Automatisk genererte artikler fra Wikipedia
Benk
Benk er et smalt, langstrakt sittemøbel eller bord. Det finnes mange typer benker. Av sittemøbler finnes for eksempel kirkebenker, sofabenker, sengebenker og slagbenker til bruk innendørs og park- og hagebenker utendørs. En brugdebbenk er setesdalsbenk med ryggstø, en briks er en sovebenk av tre. Reservespillere og innbytter i lagidretter sitter gjerne på reservebenken. Av arbeidsbord og disker finnes kjøkkenbenker, høvelbenker, skolebenker og en mengde andre typer. Benker lages vanligvis av tre, men kan også framstilles i stein, jern og plastmaterialer.
Støpejern
Støpejern er betegnelse på en gruppe jern-baserte legeringer med karbon og silisium, som størkner i et eutektikum. Karboninnholdet er minimum 2,1 % (vektprosent), ettersom jernlegeringer med lavere innhold defineres som karbonstål. Vanlig innhold av legeringselementer er 2,1–4 % karbon, 1–3 % silisium og inntil 0,5–1 % av andre elementer som mangan, kobber, tinn m.fl., alt etter hvilke egenskaper støpejernet skal ha.
På en grønnmalt benk
«På en grønnmalt benk» er en vise med tekst og melodi av Otto Nielsen (1909-1982). Han har skrevet en rekke viser, men var også en kjent stemme i NRK, blant annet gjennom programmet «Søndagsposten» som han ledet i mange år. Han sang inn flere plater sammen med sin søster Gerd Røstad (1917-1997), under tittelen «Gerd og Otto». Visen «På en grønnmalt benk» er skrevet i 1946, men kom ut på plate i 1948, og ble en av duoens største slagere. Foruten den grønnmalte benken sang de inn viser som «Det bestemmer jeg» og «Jeg vil sitte på en sky å gynge».
Bakerste benk
Bakerste benk er et musikkalbum med Bjørn Eidsvåg, utgitt i 1978. Dette er Bjørn Eidsvågs andre album, og ble utgitt på Kirkelig Kulturverksted i 1978, med reutgivelse på CD i 1992. Dette albumet følger opp hans første utgivelse «Inn for landing», med tidvis provoserende/radikale tekster, med sleivspark mot kristenlivet. Men her finnes også vakre tekster som «Du har eit liv» og «Gå i fred», med andre ord en noe innholdsrik plate dette. Coveret er sammensatt av flere bilder: Eidsvåg i svart prestekappe fra prekestol, og eller mennesker som «ser over brillene», ser ned fra koret, ser bakover: ergo - man ser mot bakerste benk. Bjørn Eidsvåg har skrevet alle tekster og melodier selv, bortsett fra «Jeg trodde verden ble ny», som er skrevet av Erik Hillestad. I tillegg til at Eidsvåg selvfølgelig synger selv, har han med seg solistene Lisbeth Jensen på «Kvifor har du så lita tru», Kristin Voll Tesdal på «Vet du ikke du er rik» og Anne Elisabeth Bollingmo på «Du har eit liv». Dette albumet ble heller ingen salgssuksess, eller entret VG-lista, men Eidsvåg tok med sporene «Babels tårn» og «Bakerste benk» på sin første best of plate i 1985. Dette er et rocka album med tekster som beskuer samfunnet og kirken fra bakerste benk.
Hvitt støpejern
Hvitt støpejern en en jern-basert legering med i hovedsak karbon og silisium. Ved raskt avkjøling av smeltet støpejern, vil størkningen følge det metastabile Fe-Fe3C systemet, slik at karbonet foreligger som cementitt (jernkarbid, Fe3C). Dette er en meget hard og sprø forbindelse, og tilsvarende er hvitt støpejern et hardt og slitasjefast materiale som ikke kan bearbeides ved maskinering. Slår man av et stykke hvitt støpejern, blir det en hvit bruddflate, derav navnet.
