Foto:
Norsk vegmuseum
Foto:
Norsk vegmuseum
Foto:
Norsk vegmuseum
Foto:
Norsk vegmuseum
Foto:
Norsk vegmuseum
Borrigg
Foto:
Norsk vegmuseum
Foto:
Norsk vegmuseum
Foto:
Norsk vegmuseum
Foto:
Norsk vegmuseum
Foto:
Norsk vegmuseum
Om objektet
- Betegnelse:
-
Borrigg (Betegnelse)
-
Type BVB-42, (Boremaskin) (Alternativt navn - Faguttrykk)
-
Borvogn (Alternativt navn - Faguttrykk)
-
Roc 302 (Presisert betegnelse)
- Tittel:
-
Drill unit SERIAL NUMBER BRE 02508 C
- Historikk:
-
Borerigg, (borvogn), av typen Roc 302, for boring i fjell- og steinmasser, (pallboring). Produsert av firmaet Atlas Copco, i Tyskland. NVM antar at den ble produsert i 1978, ettersom trykkluft anlegget har merking fra 1977 og 1978.
Daglig leder Karsten Mikalsen hos entreprenøren Mikalsen og Sønner AS fra Manstad i Fredrikstad kommune fortalte på telefon at Fredrikstad kommune kjøpte denne riggen ny, (trolig i 1978), og hadde den til 1995. Da ble riggen solgt til Terje Hansen. Hansen eide riggen kun et halvt års tid før han solgte riggen til Mikalsen og Sønner AS. Samtidig ble Hansen ansatt i firmaet.
Mikalsen og Sønner AS brukte riggen til bla. tomtearbeid og vegbygging fram til 2002. Firmaet hadde ingen oppdrag for vegvesenet med riggen. I 2002 ble riggen parkert og en nyere modell ble innkjøpt.
Kjeld Gustavsen, (pensjonist hos Atlas Copco), fikk hentet riggen hos Mikalsen og Sønner AS den 18.06.2009, og riggen ble fraktet til NVM samme dag. Transportkostnadene ble besørget av Atlas Copco.
Gave til NVM fra Mikalsen og Sønner AS.
Historikk og bakgrunn for typen Roc 302:
Da Kjeld Gustavsen fra Atlas Copco, 17. desmber 1965, møtte overingeniør Beichmann og utredningsdirektør Osvald Reksten fra Olso Veivesen, var følgende på dagsorden: hva kan gjøres for å mekanisere pallboring med faste bor?
Møtet ga startskuddet for en ny æra i fjellboring. Man var enige om at pallboring med faste bor lå sørgelig langt tilbake og var samtidig meget kostbart, men hadde et stort utviklingspotensiale. Atlas Copco hadde boremaskiner for faste bor med tilstrekkelig synk, men man savnet en maskin, (rigg), som både kunne vandre i terrenget og at en borer kunne betjene to slike boremaskiner samtidig.
Enkelte spede forsøk på å montere boremaskiner på traktor var gjort, uten stor suksess.
Rolf Mathisen, som konstruerte tunnelrigger for Atlas Copco i Norge, foreslo å bygge to boremaskiner i et paralellogram og lagde i januar 1966 en skisse på dette. Østen Carlsson fra fabrikken i Sverige lagde også en skisse og Kjeld Gustavsen kom en natt i januar 1966 på at en tømmerboggi med aksler som beveget hjulene etter terrenget kunne være løsningen på terrengåenede framkomlighet. Denne løsningen hadde vært benyttet på borutstyr som Atlas Copco hadde levert til firmaet Betongmast i 1964. Her hadde Leif Løkka fra Herland i Eidsberg konstruert den terrengående maskina.
Det ble aldri noen avtale med Løkka om produksjon av det aktuelle utstyret, men man fikk napp hos Nestestog Mek. Verksted i Åmot i Vinje,Telemark. Allerede den 21. mai 1966 ble prototype nr. 1 testet ved verkstedlokalene i Vinje. Borvognen, (riggen), var beltegående og ble kalt "Krabba".
Noe senere ble "Krabba" modifisert med bla. elektrisk overføring med trykknappmagnet fremme ved boremaskin/mater."Krabba" var første borvogn, (rigg), i verden med elektrisk overføring til hydraulikkventilene.
Den påtenkte produksjonen for Atlas Copco hos Nestestog Mek. Verksted ble av kort varighet, og begge firmaene startet med produksjon av et eget produkt med "Krabba" som bakgrunn.
Nestestogs maskin fikk typebetegnelsen KL 21, og Atlas Copco kalte sin modell for Roc 302. Nestestog var først på markedet med sin modell, ettersom Atlas Copco hadde en noe "tyngre og tregere" organisasjon.
Også for vegvesenet var det svært viktig å få til en borvogn beregnet for mekanisering av håndholdt fjellboring, dette på grunn av et stort antall mindre men viktige utbedringsarbeider omkring på vegnettet på den tida.
-
Produksjon (Produksjon i følge merking.):
1978 (Antatt av NVM.)
Produsent: Atlas Copco
Produksjonssted / Eksponeringssted (F), sikker: Tyskland
- Beskrivelse:
-
"Lett" terrengående borevogn, (rigg), med to belter og to boretårn. Gul. Har bakmontert vinsj og en støvsyklon på hver side. Merking fra produsent. Trykkluftboring.
Spesielle trekk ved denne maskintypen er: To leddede bomarmer med bormaskiner, kompressor ombord, betjeningsorganer som er knappstyrt med elektrisk overføring.
- Innskrift:
-
Påskrift (2 klistremerker.): ROC 302
-
Innskrift (Plate.): Drill Unit
SERIAL NUMBER BRE 02508 C
TYPE BVB-42
MADE IN WEST GERMANY
SALES AND SERVICE
Atlas Copco
-
Påskrift (To plater og et klistremerke.): ATLAS COPCO
-
Påskrift (På vinsjen.): WARTA
-
Påskrift (Klistremerke.): Autorisert Entreprenør
MIKALSEN OG SØNNER AS
Tlf 69333537 Mob 95281143
-
Innskrift (Plate på høyre støvsyklon.): SERIAL BRE 00297A
TYPE OCT 62
- Identifikasjonsnr.:
-
NFSM-G-00134
- Eier:
-
Norsk vegmuseum
Om museet
- Museum:
- Norsk vegmuseum
- Museets nettsted:
- www.vegmuseum.no

- Vi jobber kontinuerlig med digitalisering av materialet for å legge mest mulig av samlingene ut på internett. Vi tar forbehold om feil og mangler, og tar gjerne imot tilbakemeldinger som kan gi oss ny kunnskap om våre samlinger.
Relaterte artikler
Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde
Automatisk genererte artikler fra Wikipedia
Atlas Copco
Atlas Copco er et globalt svensk industriselskap med hovedkontor på Sickla Industriväg i Nacka øst for Stockholm. Selskapet har ca. 30 000 ansatte og har tre forretningsområder: kompressorteknikk, industriteknikk og gruve- og anleggsteknikk. Mer enn 98 prosent av salget skjer utenfor Sverige. Produktene innen sektoren håndverktøy og bormaskiner produseres i Sverige, blant annet i Tierp, Örebro, Fagersta og Kalmar mens kompressorproduksjon skjer utenlands. Selskapet anses som ledende innen sine kjerneområder, kompressorteknikk, fjellboring (sprengningshullsborring og prospektering) samt håndverktøy først og fremst for bilindustrien.
Maskin
En maskin er en teknisk innretning laget av mennesker som kan overføre eller omforme energi slik at de kan utføre eller hjelpe til med en oppgave. Under dette begrepet forstås som regel en sammensatt maskin som består av to eller flere enkle maskiner.
Maskin-til-maskin-kommunikasjon
Maskin-til-maskin-kommunikasjon, forkortet M2M og også kjent under betegnelsen «embedded mobile», er et framvoksende marked for anvendt telemetri og telematikk som bruker mobil datakommunikasjon mellom maskiner, biler eller andre gjenstander, det vil si mobilkommunikasjon mellom ikke-menneskelige abonnenter.[1] Et vanlig karaktertrekk ved M2M er at SIM- eller RFID-kortene som kommuniserer er integrert i maskinene eller gjenstandene av fabrikanten, og dermed ikke lar seg bytte ut med den mulighet det ville gitt for fritt valg av teleaktør. Markedet omfatter mobile data- og kommunikasjonstjenester for måling og overvåking av funksjoner, sporing av gjenstander, samt system- og flåtestyring. Analyseselskapet Gartner Group mener at 200 millioner enheter vil være tilkoblet innen 2012,[2], mens Juniper Research spår at det vil være 412 millioner tilknytninger innen 2014.[3] Mindre optimistiske anslag antyder 187 millioner tilknytninger i 2014.[4]
For halv maskin
CPAP-maskin
Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens
