Borrigg

Denne borevognen (riggen) har belter og er forholdsvis lett, så den kan ta seg fram i terrenget. Den har to luftdrevne boremaskiner på armer med ledd, for å bore i fjell- og steinmasser. Denne løsningen kom på 1960-tallet, og avløste de håndholdte boremaskinene og effektiviserte arbeidet.

Borerigg av typen Roc 302. Produsert av firmaet Atlas Copco, i Tyskland. NVM antar at den ble produsert i 1978, ettersom trykkluft anlegget har merking fra 1977 og 1978.

Daglig leder Karsten Mikalsen hos entreprenøren Mikalsen og Sønner AS fra Manstad i Fredrikstad kommune fortalte på telefon at Fredrikstad kommune kjøpte denne riggen ny, (trolig i 1978), og hadde den til 1995. Da ble riggen solgt til Terje Hansen. Hansen eide riggen kun et halvt års tid før han solgte den til Mikalsen og Sønner AS. Samtidig ble Hansen ansatt i firmaet.

Mikalsen og Sønner AS brukte riggen til bla. tomtearbeid og vegbygging fram til 2002. Firmaet hadde ingen oppdrag for vegvesenet med riggen. I 2002 ble riggen parkert og en nyere modell ble innkjøpt.

Kjeld Gustavsen, (pensjonist hos Atlas Copco), fikk hentet riggen hos Mikalsen og Sønner AS den 18.06.2009, og riggen ble fraktet til NVM samme dag. Transportkostnadene ble besørget av Atlas Copco.

Gave til NVM fra Mikalsen og Sønner AS.

Historikk og bakgrunn for utviklingen av Atlas Copco og Nestestog Mek. Verksted`s rigger for pallboring :

Da Kjeld Gustavsen fra Atlas Copco, 17. desember 1965, møtte overingeniør Beichmann og utredningsdirektør Osvald Reksten fra Oslo Veivesen, var følgende på dagsorden: hva kan gjøres for å mekanisere pallboring med faste bor?

Møtet ga startskuddet for en ny æra i fjellboring. Man var enige om at pallboring med faste bor lå sørgelig langt tilbake og var samtidig meget kostbart, men hadde et stort utviklings potensiale. Atlas Copco hadde boremaskiner for faste bor med tilstrekkelig synk, men man savnet en maskin, (rigg), som både kunne vandre i terrenget og at en borer kunne betjene to slike boremaskiner samtidig.

Enkelte spede forsøk på å montere boremaskiner på traktor var gjort, uten stor suksess.

Rolf Mathisen, som konstruerte tunnelrigger for Atlas Copco i Norge, foreslo å bygge to boremaskiner i et parallelogram og lagde i januar 1966 en skisse på dette. Østen Carlsson fra fabrikken i Sverige lagde også en skisse og Kjeld Gustavsen kom en natt i januar 1966 på at en tømmerboggi med aksler som beveget hjulene etter terrenget kunne være løsningen på terrenggående framkommelighet. Denne løsningen hadde vært benyttet på borutstyr som Atlas Copco hadde levert til firmaet Betongmast i 1964. Her hadde Leif Løkka fra Herland i Eidsberg konstruert den terrenggående maskina.

Det ble aldri noen avtale med Løkka om produksjon av det aktuelle utstyret, men man fikk napp hos Nestestog Mek. Verksted i Åmot i Vinje, Telemark. Allerede den 21. mai 1966 ble prototype nr. 1 testet ved verkstedlokalene i Vinje. Borvognen, (riggen), var beltegående og ble kalt "Krabba".

Noe senere ble "Krabba" modifisert med bla. elektrisk overføring med trykknappmagnet fremme ved boremaskin/mater. "Krabba" var første borvogn, (rigg), i verden med elektrisk overføring til hydraulikkventilene.

Den påtenkte produksjonen for Atlas Copco hos Nestestog Mek. Verksted ble av kort varighet, og begge firmaene startet med produksjon av et eget produkt med "Krabba" som bakgrunn.

Nestestogs (NEMEK) maskin fikk typebetegnelsen KL 21, og Atlas Copco kalte sin modell for Roc 302. Nestestog var først på markedet med sin modell, ettersom Atlas Copco hadde en noe "tyngre og tregere" organisasjon.

Også for vegvesenet var det svært viktig å få til en borvogn beregnet for mekanisering av håndholdt fjellboring, dette på grunn av et stort antall mindre men viktige utbedringsarbeider omkring på vegnettet på den tida.

Produksjon: 1978 (Antatt av NVM.)