Kompanjongene var Aleksander den stores elitekavaleri, den offensive armen av hans armé og også hans elitelivvakt. De ble brukt sammen med hans makedonske falanks. Falanksen ville holde fienden på plass og så ville kompanjong-kavaleriet angripe fienden på flanken. Aleksander ville lede angrepet med sitt kavaleri, vanligvis i kileformasjon. Disse troppene ville også beskytte flankene til den makedonske linjen i slag. Kompanjongene ville ri de beste hestene og fikk de beste våpnene som var tilgjengelig. Hver bar et langt stikkspyd (xyston) og bar en brystplate, armbeskyttere og hjelm. Hver hest var også delvis beskyttet. Som tungt kavaleri var kompanjongene Aleksander den Stores viktigste arm i slag.

De forente arabiske emiraters riksvåpen ble antatt i sin nåværende form 22. mars 2008.^[1] Motivet er en gull falk, Kuraish-ættens emblem. På falkens bryst er det en plate i nasjonalflaggets farger omgitt av syv stjerner, en stjerne for hver av de syv emiratene i føderasjonen. Falken holder i klørne et rødt banner med landets navn i gull: الإمارات العربية المتحدة‎ / al-Imārāt al-ʿArabiyya al-Muttaḥida.

Edelstener er sjeldne mineraler som brukes til smykker og pyntegjenstander. Det er bare vakre og forholdsvis harde mineraler som kalles edelstener. Mindre harde og mer vanlige mineraler som brukes til samme formål kalles gjerne halvedelstener (eller smykkestener). Grensene mellom edelstener og halvedelstener er ikke klart definert. Slipte edelstener kalles gjerne juveler. I tillegg til mineralene fins det også edelstener fra plante- og dyreriket som rav og perler. Kunnskapen om edelstener kalles gemmologi.

En kyrassér er en ryttersoldat ikledd kyrass, en bryst- og ryggharnisk av jern eller stål, og høy hjelm. Kyrassérene opptrådte først på slutten av 1400-tallet og var etterkommere av middelalderens riddere i rustning. Kyrassérer ble brukt i krig fram til første verdenskrig. Slike middels til tungt utstyrte kavalerister har vært bevæpnet med lanser, rette kårder, pistoler eller korte karabiner. Slikt tungt kavaleri opptrer i dag iført tradisjonelle uniformer bare i livgarder, parader og seremonielle sammenhenger.

Athena Parthenos (gresk Ἀθηνᾶ Παρθένος; bokstavelig «Athene Jomfruen») var tittelen på en veldig stor kryselefantinskulptur av den greske gudinnen Athene av skulptøren Fidias. Den har fått navn etter en epitet (tilnavn) for gudinnen selv, og det sto i Parthenon i Athen. Et antall kopier og replikaer, og verker inspirert av den, har blitt gjort både i antikken og i moderne tid.