FJØS FRA RAMBERG I HOL, CA. 1800- 1850
Overført til museet 1942, gjenoppført 1943
Fjøset fra Ramberg i Dagali (nå Hol kommune i Hallingdal) er laftet i én etasje. Innvendig er rommet todelt. To langsgående bjelker gir feste for stolper som deler av båsene. Kyrne sto bundet til ytterveggen. Peisen i hjørnet ved inngangen har innmurt bryggepanne til å koke «sørpe», et slags nødfôr, laget på vann iblandet eksempelvis mose, tørket lauv og oppskavet bark. Grunnmuren under langveggene er like bred som båsene er lange, slik at kyrne sto på muren, på et underlag av torv. Fjøset sto i bratt terreng, og ytterst er grunnmuren derfor høy. Det var åpent rom under fjøsgolvet, som egnet seg til oppbevaring av gjødsel. Møkka ble likevel ikke lagt her, men på tradisjonelt vis kastet ut gjennom en luke i bakveggen, og lagt i en haug utenfor. Senere ble det vanligere å benytte rommet under fjøsgolvet til gjødselkjeller.
(Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)
Photo:
Reinsfelt, Anne-Lise
/
Norsk Folkemuseum
FJØS FRA RAMBERG I HOL, CA. 1800- 1850
Overført til museet 1942, gjenoppført 1943
Fjøset fra Ramberg i Dagali (nå Hol kommune i Hallingdal) er laftet i én etasje. Innvendig er rommet todelt. To langsgående bjelker gir feste for stolper som deler av båsene. Kyrne sto bundet til ytterveggen. Peisen i hjørnet ved inngangen har innmurt bryggepanne til å koke «sørpe», et slags nødfôr, laget på vann iblandet eksempelvis mose, tørket lauv og oppskavet bark. Grunnmuren under langveggene er like bred som båsene er lange, slik at kyrne sto på muren, på et underlag av torv. Fjøset sto i bratt terreng, og ytterst er grunnmuren derfor høy. Det var åpent rom under fjøsgolvet, som egnet seg til oppbevaring av gjødsel. Møkka ble likevel ikke lagt her, men på tradisjonelt vis kastet ut gjennom en luke i bakveggen, og lagt i en haug utenfor. Senere ble det vanligere å benytte rommet under fjøsgolvet til gjødselkjeller.
(Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)
Photo:
Norsk Folkemuseum