Fra bygginga av ny utislagsplass for tømmer ved Dalen, lengst vest i Bandakvatnet i Vest-Telemark. Dette arbeidet ble utført i 1993, etter at utislagsarbeidet i mange år hadde skj...

I forbindelse med utbygginga av Tokke-Vinje-vassdraget ble det ført langvarige forhandlinger mellom utbyggerne NVE [Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen] på den ene sida og skogeierne i Tokke samflotingslag og utbyggerne på den andre. De som hadde hevd på bruken av vassdraget krevde å bli holdt skadesløse med henblikk på at kraftutbygginga ville ødelegge fløtingsmulighetene. Det ble mange forhandlingsrunder og skjønn, det siste i 1963, to år etter at kraftverket var satt i drift. Overskjønnet av 25. april 1963 påla Tokke kraftverk en omfattende transportplikt for tømmer som soknet til vassdraget. De første åra fungerte ordningen til begge parters tilfredshet. I 1970-åra oppsto det strid om to forhold: Årssyklusen i transporten og forpliktelsene i forhold til umålt og umerket tømmer. Tokke kraftverk mente at de bare hadde plikt til å transportere tømmer som var hogd, framkjørt og merket til det som hadde vært gjengs fløtingstid i Tokke-Vinje-vassdraget. Virke som ble hogd i sommer- og høstsesongen ville de følgelig la ligge til påfølgende vår. Dessuten ville de altså ikke frakte tømmer som ikke var målt og merket. Dette siste rammet tømmer som skogeierne og tømmerkjøperne ville måle etter den nye FMB-metoden – lassmåling med skjønnsmessig fastsatt fastmasseprosent. FMB er en forkortelse for «FastMasseBedømmelse». Slik måling ble mer og mer brukt på de dårligste sortimentene, som gikk til treforedlingsindustrien og uansett ikke var høyt priset. Et rettsmøte i Åmot høsten 1978 gav Tokke kraftverk medhold i at skogeierne ikke kunne kreve sommer- og høsthogd virke framkjørt ført påfølgende vår. Til gjengjeld fikk skogeierne i Tokke samflotingslag rettens kjennelse for at kraftverkets transportplikt også gjaldt tømmer som skulle lassmåles, ei måling som altså skjedde ved utislagsplassen og målestasjonen ved Dalen. Tokke samflotingslag administrerte ikke lenger praktisk fløting, men voktet altså fortsatt interessene til skogeierne i nedslagsfeltet. Den praktiske fløtinga, som nå startet ved Dalen, var det Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening som administrerte. Etter at tvisten med Tokke kraftverk var avgjort ble Tokke samflotingslag oppløst. I 1970-åra ble det gjennomsnittlig utislått drøyt 25 000 kubikkmeter tømmer per sesong (år) fra utislagsplassen på Dalen. Det fantes også to andre utslagsplasser ved Bandak, Triset og Bandaksli, med gjennomsnittlige årlige utslagsmengder på henholdsvis snaut 8 000 og cirka 2 500 kubikkmeter tømmer. Lengst nord i Kviteseidvatnet, ved Smedodden, var det også en utslagsplass, der det ble levert gjennomsnittlig 16 500 kubikkmeter tømmer i året i 1970-åra. Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening hadde en mann stasjonert ved utislagsplassen på Dalen, men vedkommende hadde stort sett bare arbeid i sommerhalvåret. Målerstasjonen var det Telemark Tømmermåling som bemannet. Utislagsplassen på dette fotografiet ble bygd i 1993, fordi den opprinnelige utslagsplassen litt lengre øst ble betraktet som farlig (steinsprang ovenfra, utvaskingsproblematikk i strandsonen). I og med de investeringene Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening gjorde på Dalen i 1992-93 ble de to andre utislagsplassene ved Bandak - Bandaksli og Triset - nedlagt etter 1992-sesongen. Tømmer som tidligere ville soknet til disse plassene ble fra da av kjørt til Dalen. Utislagsplassen ved Dalen var i bruk fram til 2004.

Collapse text