"Fra Målselv statsskoger. Bjerkeveddrift...

"Fra Målselv statsskoger. Bjerkeveddrift 1917-1918. Bjerkebindingern i Malangsfossen."


Om objektet


Motiv:
Tømmervase ("haug" eller "binding") i Malangsfossen i Målselv. Fotografiet er tatt fra ei bergflate på den ene sida av fossen, mot det kvitskummende vassdraget, der tømmeret har filtret seg sammen på et steinskjær.

Da dette fotografiet ble tatt var det bjørketømmer som ble fløtet. Drift og fløting av slikt virke ble igangsatt på grunn av den vanskelige brenselssituasjonen mot slutten av 1. verdenskrig. Etter anmodning fra skogdirektøren ble det felt 14 500 bjørketrær langs Divielva, Rostadelva, Tamokelva, Fjellfroskelva og Målselva. Virket ble hogd i juni. Bjørk var kjent for å ha dårligere flyteevne enn barvirke. De felte bjørketrærne ble derfor ligggende og tørke på hogststedene til lauvet var tørt. Da ble tømmeret trukket fram til elvene. I den øverste delen av vassdraget startet fløtinga i begynnelsen av august. Fløtinga ble, som skeptikerne hadde spådd, vanskelig. Vannstanden var lav, og skogforvalter Arthur Solemslie torde ikke å lite på at det skulle komme høstflom, hvilket det heller ikke gjorde. Mye satte seg fast, både på grunn av den lave vannstanden, men også fordi virket var tungt, krokete og ubarket. Det ble derfor investert forholdsvis store beløp i å få fløtere til å trekke virke som hadde satt seg fast av grunnene så lenge temperaturen i vannet og i lufta tillot slikt arbeid. Det var også et poeng å få avsluttet fløtinga før nettene ble for lange og mørke. Arbeidet pågikk fram til slutten av september, da is og snø gjorde det umulig å fortsette. Da var mesteparten av bjørketømmeret, også her ved Malangsfossen, berget.

Motivtittel:
"Fra Målselv statsskoger. Bjerkeveddrift 1917-1918. Bjerkebindingern i Malangsfossen."

Avbildede steder:
Avbildet sted , sikker, sikker: Målselv, Malangsfossen

Historikk:
Dette fotografiet er hentet fra et arkiv der bildene i hovedsak er tatt av medarbeidere fra Skogdirektørens kontor (senere Direktoratet for statens skoger og Statskog SF) i samband med befaringsreiser i forvaltningsdistriktene. Negativsamlinga, med samme nummerering, er også overlatt til museet, men mye mangler og noe er dårlig bevart, blant annet fordi opptakene i hovedsak er gjort på nitratfilm. Dette bildet har bevart originalt nitratnegativ med formatet 6,1 X 10,5 centimeter. I samlinga fra Skogdirektørens kontor/Direktoratet for statens skoger/Statskog SF finnes også et større antall diaskopier, samt originale positivkopier utenfor katalogsystemet, men med samme originalnummerering fra DSS. Samlinga omfatter dessuten et betydelig antall nyere positivkopier som er registrert på emne og person hos DSS, uten egne nummer.
Fotografering:
1918
Produksjon:
Produsent, antatt: Helgesen, Hilbert
Aksesjon:
2001 (18.1)
Giver/siste eier, sikker: Statskog SF
Giver/siste eier, sikker: Norge, Namsos, Namdalen, Søren R. Thornæs veg 10, Namsos
Eierskap:
1918 - 1957
Tidligere eier, sikker: Landbruksdepartementets skogkontor
Tidligere eier, sikker: Norge, Oslo, Vika, Victoria terrasse 3, Kristiania/Oslo
Eierskap:
1957 - 1993
Tidligere eier, sikker: Direktoratet for statens skoger
Tidligere eier, sikker: Norge, Oslo, Storgata 10 b, Oslo
Eierskap:
1993 - 2001
Tidligere eier, sikker: Statskog SF
Tidligere eier, sikker: Norge, Namsos, Namdalen, Søren R. Thornæs veg 10, Namsos

Identifikasjonsnr.:
DSS.0421

Eier:
Norsk Skogmuseum

Vis tilleggsinformasjon

Om museet


Museum:
Norsk Skogmuseum

Museets nettsted:
www.skogmus.no

Norsk Skogmuseum er et kultur- og naturhistorisk museum med nasjonale ansvarsoppgaver for skognæringene, utmark, jakt, fangst og ferskvannsfiske. Museet er en avdeling i Hedmark fylkesmuseum AS. Vi arbeider kontinuerlig med digitalisering av samlingene. Katalogen er et resultat av ulik registreringspraksis gjennom tidene. Derfor vil kvaliteten på de enkelte postene variere, og vi tar forbehold om feil og mangler. Vi setter stor pris på tilbakemeldinger og ytterligere opplysninger.

Relaterte artikler


Anbefal en artikkel fra Wikipedia

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

© KulturIT

Vennligst vent...