Kolbe i tre, løp, kammer og hane i jern, og beslag i messing.
Opprinnelig Kongsbergkammerladegevær av 1840. Disse hadde den fordelen av at man ikke lenger måtte bringe krutt og kule ned i et langt løp med ladestokk, men at man med en hendel på siden kunne svinge kammmeret åpent. Dette kammeret var relativt kort, slik at lading med krutt og kule var relativt enkelt og hurtig. Denne utviklingen fra Kongsberg Vaabenfabrik, vakte adskillig oppsikt verden over, og var en av de store våpentekniske utvikling.
Dette geværet har senere (ca 1860) gjennomgått en oppgradering, da man hadde funnet opp en messinghylse som inneholdt tennmiddel (tennhette), krutt (svartkrutt) og kule, til en enhet som vi i dag kaller patron.
Photo:
Nordlandsmuseet
Kolbe i tre, løp, kammer og hane i jern, og beslag i messing.
Opprinnelig Kongsbergkammerladegevær av 1840. Disse hadde den fordelen av at man ikke lenger måtte bringe krutt og kule ned i et langt løp med ladestokk, men at man med en hendel på siden kunne svinge kammmeret åpent. Dette kammeret var relativt kort, slik at lading med krutt og kule var relativt enkelt og hurtig. Denne utviklingen fra Kongsberg Vaabenfabrik, vakte adskillig oppsikt verden over, og var en av de store våpentekniske utvikling.
Dette geværet har senere (ca 1860) gjennomgått en oppgradering, da man hadde funnet opp en messinghylse som inneholdt tennmiddel (tennhette), krutt (svartkrutt) og kule, til en enhet som vi i dag kaller patron.
Photo:
Nordlandsmuseet
Kolbe i tre, løp, kammer og hane i jern, og beslag i messing.
Opprinnelig Kongsbergkammerladegevær av 1840. Disse hadde den fordelen av at man ikke lenger måtte bringe krutt og kule ned i et langt løp med ladestokk, men at man med en hendel på siden kunne svinge kammmeret åpent. Dette kammeret var relativt kort, slik at lading med krutt og kule var relativt enkelt og hurtig. Denne utviklingen fra Kongsberg Vaabenfabrik, vakte adskillig oppsikt verden over, og var en av de store våpentekniske utvikling.
Dette geværet har senere (ca 1860) gjennomgått en oppgradering, da man hadde funnet opp en messinghylse som inneholdt tennmiddel (tennhette), krutt (svartkrutt) og kule, til en enhet som vi i dag kaller patron.
Photo:
Nordlandsmuseet