Bengt Edvard Sixten Sparre (født 27. september 1854 i Malmö, død 20. juli 1889 i Nørreskov, Tåsinge, Danmark (selvmord)), var en svensk dragonløytnant, kjent for sin hemmelige og til slutt fatale kjærlighetsaffære med den danske linedanserinnen Elvira Madigan.

Norges litterære kanon er utformet i en rekke lister, redigerte utvalg og andre ulike versjoner, som hver for seg forsøker å etablere og definere en samlet oversikt over de viktigste, beste eller mest innflytelsesrike norske forfattere og bøker skrevet i Norge, i tråd med vanlig kanondannelse innen kulturfeltet. Intensjonene i utvalgene nedenfor er ulike: Noen skal være autoritative, andre er debattinnlegg, eller subjektive favoritt-lister. Sett under ett gir de et mangesidig bilde av hvilke tekster og forfattere som verdsettes blant norske lesere. Det er neppe mulig å definere ett av utvalgene som det viktigste, eller riktigste.

Norsk litteratur er den litteratur og fortellerkunst som er blitt skrevet i Norge eller av nordmenn. Norsk litteraturs historie går tilbake enkle Eddadikt og komplekse skaldekvad fra førkristen tid på 800- og 900-tallet og med diktere som Brage den gamle og Øyvind Skaldespiller. Med innføringen av kristendommen rundt år 1000 kom Norge i kontakt med den europeiske middelalderkunnskapen, hagiografi- og historieskrivningen. Sammenflettet med den innenlandske muntlige fortellertradisjonen og med innflytelse fra Island ble det en aktiv periode for litteraturen fra og med styret til kong Håkon Håkonsson på 1100-tallet og til begynnelsen av 1300-tallet. Betydelige verker fra denne perioden var Historia Norvegiæ og Kongespeilet (Konungs skuggsjá)

Fortuna er en norsk dramaserie på 6 episoder som gikk på NRK-TV høsten 1993. Serien var basert en trilogi av Alexander Kielland (Gift, Fortuna og Sankt Hans fest), og var regissert av Anne Birte Brunvold og Eli Skolmen Ryg. Produsent var Grete Rypdal, mens manus var ved Bob Foss.^[1]

Børringe kloster var et kloster ved Børringesjøen i nærheten av Skurup i Skåne. Selve høyden som klosteret lå på var en gang omkranset av vann. I kong Valdemar IIs jordebok Liber Census Daniæ fra 1231 kalles eiendommen for Byrdingø. På denne øya ble det på 1100-tallet anlagt et nonnekloster av benediktinerordenen. Antakelig ble det grunnlagt av en konge, da området tilhørte den danske kongens jaktmarker. Klostret var viet til jomfru Maria og hun og Jesusbarnet ble avbildet på klostrets segl. Senere gikk klosteret over til birgittinerordenen og ble da både munke- og nonnekloster. Priorinnen styrte klosteret, og prioren som ofte var en lokal adelsmann som betalte for privilegiet, representerte klosteret på de verdslige områder. Klosterkomplekset ble på 1300-tallet ombygget flere ganger i gotisk stil.