Foto:
Telemark Museum
Foto:
Telemark Museum
Foto:
Telemark Museum
Foto:
Telemark Museum
Foto:
Telemark Museum
Hardingfele
Foto:
Telemark Museum
Foto:
Telemark Museum
Foto:
Telemark Museum
Foto:
Telemark Museum
Foto:
Telemark Museum
Om objektet
- Betegnelse:
-
Hardingfele (Betegnelse)
-
Hardingfele med bue og skrin (Alternativt navn)
-
Hardingfele med boge og skrin (Presisert betegnelse)
- Historikk:
-
Fela er kjøpt inn gjennom sponsormidlar frå Bø Sparebank.
-
Produksjon:
1911 - 1912 (felemakarlapp inne i fela)
Produsent: Bakkene, Olav E.
-
Aksesjon:
2007
- Motiv:
-
8-tallsroser med perlemor og bein
Rosing med tusjblekk: blomsterranker
- Beskrivelse:
-
4 understrengar
Overstrengar: handlaga av fiolintype
Fabrikklaga fiolinstillepinnar
Enkelt, eldre hakebrett
- Innskrift:
-
Signatur (handskrive lapp lima inne i fela): "Olav Bakkene/
Bø Telemark 15 de januar 1912"/
-
Påskrift (handskrive lapp lima inne i fela): "Reperera april 1952"
- Identifikasjonsnr.:
-
BØB.2007:0252
- Eier:
-
Telemark Museum
Om museet
- Museum:
- Telemark Museum
- Museets nettsted:
- www.telemarkmuseum.no
- Telemark Museum arbeider kontinuerlig med digitalisering og revidering av samlingene. Nye objekter vil bli publisert fortløpende. Katalogen er et resultat av ulik registreringspraksis gjennom tidene, og kvaliteten på de enkelte postene vil variere. Vi setter stor pris på tilbakemeldinger og opplysninger som kan hjelpe oss arbeidet med å forbedre informasjonen i vår database.
Relaterte artikler
Anbefal en artikkel fra Wikipedia
Automatisk genererte artikler fra Wikipedia
Hardingfele
Hardingfela er en norsk variant av fiolinen. I tillegg til 4 overstrenger, har den 4–5 underliggende resonansstrenger. Disse gir den spesielle klangen i en hardingfele. Det er også lett å kjenne igjen ei hardingfele på dekorasjonene, som tildels er stedegne. Ei hardingfele kan også kjennes igjen på stolen som er flatere enn på en vanlig fiolin. Fingerbrettet er mønstret.
Folkemusikk
Folkemusikk, i begrepets opprinnelige mening, er «folkets musikk», musikk av og for folket i motsetning til mer sofistikert kunstmusikk for de høyere samfunnslag. Folkemusikk er således ikke én bestemt sjanger, men benyttes ofte om eldre, tradisjonell musikk, enten spilt med tradisjonelle musikkinstrumenter eller musikk fra ukjente komponister som har blitt videreformidlet av ulike musikere. Folkemusikk som betegnelse er dog vanskelig å definere tilfredsstillende og er omdiskutert, og knyttes til flere kriterier: musikalsk stil, sjanger, bruk, framføring, tradisjon og opphav, og etniske kriterier. [1]
Norsk folkemusikk
Folkemusikk er tradisjonsbundet musikk , gjerne uten kjent opphavsmann. Folkemusikken utvikler seg gjennom overlevering fra en utøver til en annen, og ble ikke skrevet ned og dokumentert før i det 19./20.-århundre. Den norske folkemusikken oppsto i og var en del av det gamle bondesamfunnet. Innenfor denne kulturelle rammen var det bruk for de ulike sjangrene i tilknytning til arbeid og fest. En del instrumenter var sesongavhengige, slik som seljefløyta. Mange slåtter kom til å være knyttet til fortellinger og sagn, og det har vært hevdet at noen av dem hadde rituelle betydninger og kunne være riktig gamle. Slåtten Meglaren fra Telemark skulle derfor ha vært brukt når det brygget opp til ufred i et lag, og det var behov for en fredelig løsning. Noen har dermed hevdet at Fanitullen ble spilt når det ikke lenger var håp om en fredelig utgang på krangelen, og det hele måtte løses med slagsmål. Fanitullen er en av mange fredlausslåtter, mange med samme navn.