• Toarmet cellulose-, battens- og prisklave patentert av Magnus Aanrud fra Fåberg i Oppland i 1933. 

Klaven består av en 46, 1 centimeter lang og 2, 8 centimeter bred linjal med en fast vinkelarm i den ene ytterenden og en skyvbar vinkelarm som posisjoneres der det passer ut fra diameteren på stokken som skal måles.  Linjalen er tappet gjennom og klinket sammen med den faste, ytre vinkelarmen.  Den skyvbare armen er forankret i en slags fal som omslutter linjalen.  På denne falen er det en knapp med riflet overflate, som antakelig har vært fjærbelastet (mot linjalens bakkant) slik at klavemålet kunne "låses".  Denne funksjonen er ikke intakt.  For å hindre at den skyvbare vinkelarmen faller av linjalen er det slått ei klinknagle med oppstående hoder på begge sider av den ytterenden av linjalen som ikke har noen fast vinkelarm.  Avstanden fra linjalens innerkant til ytterendene av vinkelarmene, som var så viktige ved målinga, er på 20 centimeter.  Den nevnte falen på den bevegelige vinkelarmen støter mot den faste vinkelarmen når avstanden mellom de to er på 9 centimeter, og den kan trekkes ut til en innbyrdes avstand på 40 centimeter før den butter mot de nevnte naglehodene.  Dette betyr at klaven har vært anvendelig for tømmer med diameter på mellom 9 og 40 centimeter.  Den ene bredsida av linjalen har en måleskala der hele og halve centimetre er markert med tverrstilte linjer.  Centimetermarkeringene er noe lengre enn halvcentimetrene.  Ved annenhver centimeter er det innhamret tall som angir lengemål.  Den andre bredsida av linjalen har også et linjesystem med tall.  Her er linjene radiært orientert i forhold til linjalens midtpunkt.  Også falen til den skyvbare vinkelarmen har en målskala.  Klaven er lagd av stål som er forniklet.  Ettersom akkurat dette eksemplaret nok hadde ligget i skogen ei stund før det ble funnet og gitt til Norsk Skogmuseum, er forniklinga stedvis avflasset.  Her framstår overflatene som rustbrune. 

Med en annen klave av samme type (SJF. 05345) fulgte "Bruksanvisning for Aanruds klave" med følgende ordlyd:

"Linjalen har en grafisk kubikktabell som angir kubikkinnholdet i dm3.  Denne er inndelt i strek for hver tier fra 30 dm3 til 500 dm3, i strek for hver 20 dm3 fra 500 dm3 til 700 dm3, i strek for hver 50 dm3 fra 700 dm3 til 1000 dm3.  30 dm3 er merket med 3, 40 dm3 med 4 osv. til 100 merket med et stort 1-tall, 200 med et stort 2-tall osv. 

Cellulosetømmer. 
Når midtdiameteren er målt, avleses stokkens kubikkinnhold på linjalen ved det tall på lengdeskalaen som tilsvarer stokkens lengde.  Ønsker man prisen, stilles lengdeskalaens 10er på stokkens kubikktall og prisen avleses på linjalen ved det punkt på lengdeskalaen som tilsvarer vedk. klasses kubikkmeterpris. 

Skurtømmer (Bjelk). 
Når stokkens toppdiameter er målt, merker man det tall på linjalen som ligger rett under stokkens lengdetall.  Deretter flyttes lengdeskalaens 0-punkt til detet tall.  Stokkens kubikkinnhold avleses deretter på samme måte som for slipen - altså på nederste lengdeskala."

Bruksanvisningen for denne klavetypen inneholder også ei tegning av kubikkskalaen samt en beskrivelse av redskapet.  Dokumentet finnes i brevmappe for innkomne gjenstander under SJF.05345.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Toarmet cellulose-, battens- og prisklave patentert av Magnus Aanrud fra Fåberg i Oppland i 1933. 

Klaven består av en 46, 1 centimeter lang og 2, 8 centimeter bred linjal med en fast vinkelarm i den ene ytterenden og en skyvbar vinkelarm som posisjoneres der det passer ut fra diameteren på stokken som skal måles.  Linjalen er tappet gjennom og klinket sammen med den faste, ytre vinkelarmen.  Den skyvbare armen er forankret i en slags fal som omslutter linjalen.  På denne falen er det en knapp med riflet overflate, som antakelig har vært fjærbelastet (mot linjalens bakkant) slik at klavemålet kunne "låses".  Denne funksjonen er ikke intakt.  For å hindre at den skyvbare vinkelarmen faller av linjalen er det slått ei klinknagle med oppstående hoder på begge sider av den ytterenden av linjalen som ikke har noen fast vinkelarm.  Avstanden fra linjalens innerkant til ytterendene av vinkelarmene, som var så viktige ved målinga, er på 20 centimeter.  Den nevnte falen på den bevegelige vinkelarmen støter mot den faste vinkelarmen når avstanden mellom de to er på 9 centimeter, og den kan trekkes ut til en innbyrdes avstand på 40 centimeter før den butter mot de nevnte naglehodene.  Dette betyr at klaven har vært anvendelig for tømmer med diameter på mellom 9 og 40 centimeter.  Den ene bredsida av linjalen har en måleskala der hele og halve centimetre er markert med tverrstilte linjer.  Centimetermarkeringene er noe lengre enn halvcentimetrene.  Ved annenhver centimeter er det innhamret tall som angir lengemål.  Den andre bredsida av linjalen har også et linjesystem med tall.  Her er linjene radiært orientert i forhold til linjalens midtpunkt.  Også falen til den skyvbare vinkelarmen har en målskala.  Klaven er lagd av stål som er forniklet.  Ettersom akkurat dette eksemplaret nok hadde ligget i skogen ei stund før det ble funnet og gitt til Norsk Skogmuseum, er forniklinga stedvis avflasset.  Her framstår overflatene som rustbrune. 

Med en annen klave av samme type (SJF. 05345) fulgte "Bruksanvisning for Aanruds klave" med følgende ordlyd:

"Linjalen har en grafisk kubikktabell som angir kubikkinnholdet i dm3.  Denne er inndelt i strek for hver tier fra 30 dm3 til 500 dm3, i strek for hver 20 dm3 fra 500 dm3 til 700 dm3, i strek for hver 50 dm3 fra 700 dm3 til 1000 dm3.  30 dm3 er merket med 3, 40 dm3 med 4 osv. til 100 merket med et stort 1-tall, 200 med et stort 2-tall osv. 

Cellulosetømmer. 
Når midtdiameteren er målt, avleses stokkens kubikkinnhold på linjalen ved det tall på lengdeskalaen som tilsvarer stokkens lengde.  Ønsker man prisen, stilles lengdeskalaens 10er på stokkens kubikktall og prisen avleses på linjalen ved det punkt på lengdeskalaen som tilsvarer vedk. klasses kubikkmeterpris. 

Skurtømmer (Bjelk). 
Når stokkens toppdiameter er målt, merker man det tall på linjalen som ligger rett under stokkens lengdetall.  Deretter flyttes lengdeskalaens 0-punkt til detet tall.  Stokkens kubikkinnhold avleses deretter på samme måte som for slipen - altså på nederste lengdeskala."

Bruksanvisningen for denne klavetypen inneholder også ei tegning av kubikkskalaen samt en beskrivelse av redskapet.  Dokumentet finnes i brevmappe for innkomne gjenstander under SJF.05345.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Toarmet cellulose-, battens- og prisklave patentert av Magnus Aanrud fra Fåberg i Oppland i 1933. 

Klaven består av en 46, 1 centimeter lang og 2, 8 centimeter bred linjal med en fast vinkelarm i den ene ytterenden og en skyvbar vinkelarm som posisjoneres der det passer ut fra diameteren på stokken som skal måles.  Linjalen er tappet gjennom og klinket sammen med den faste, ytre vinkelarmen.  Den skyvbare armen er forankret i en slags fal som omslutter linjalen.  På denne falen er det en knapp med riflet overflate, som antakelig har vært fjærbelastet (mot linjalens bakkant) slik at klavemålet kunne "låses".  Denne funksjonen er ikke intakt.  For å hindre at den skyvbare vinkelarmen faller av linjalen er det slått ei klinknagle med oppstående hoder på begge sider av den ytterenden av linjalen som ikke har noen fast vinkelarm.  Avstanden fra linjalens innerkant til ytterendene av vinkelarmene, som var så viktige ved målinga, er på 20 centimeter.  Den nevnte falen på den bevegelige vinkelarmen støter mot den faste vinkelarmen når avstanden mellom de to er på 9 centimeter, og den kan trekkes ut til en innbyrdes avstand på 40 centimeter før den butter mot de nevnte naglehodene.  Dette betyr at klaven har vært anvendelig for tømmer med diameter på mellom 9 og 40 centimeter.  Den ene bredsida av linjalen har en måleskala der hele og halve centimetre er markert med tverrstilte linjer.  Centimetermarkeringene er noe lengre enn halvcentimetrene.  Ved annenhver centimeter er det innhamret tall som angir lengemål.  Den andre bredsida av linjalen har også et linjesystem med tall.  Her er linjene radiært orientert i forhold til linjalens midtpunkt.  Også falen til den skyvbare vinkelarmen har en målskala.  Klaven er lagd av stål som er forniklet.  Ettersom akkurat dette eksemplaret nok hadde ligget i skogen ei stund før det ble funnet og gitt til Norsk Skogmuseum, er forniklinga stedvis avflasset.  Her framstår overflatene som rustbrune. 

Med en annen klave av samme type (SJF. 05345) fulgte "Bruksanvisning for Aanruds klave" med følgende ordlyd:

"Linjalen har en grafisk kubikktabell som angir kubikkinnholdet i dm3.  Denne er inndelt i strek for hver tier fra 30 dm3 til 500 dm3, i strek for hver 20 dm3 fra 500 dm3 til 700 dm3, i strek for hver 50 dm3 fra 700 dm3 til 1000 dm3.  30 dm3 er merket med 3, 40 dm3 med 4 osv. til 100 merket med et stort 1-tall, 200 med et stort 2-tall osv. 

Cellulosetømmer. 
Når midtdiameteren er målt, avleses stokkens kubikkinnhold på linjalen ved det tall på lengdeskalaen som tilsvarer stokkens lengde.  Ønsker man prisen, stilles lengdeskalaens 10er på stokkens kubikktall og prisen avleses på linjalen ved det punkt på lengdeskalaen som tilsvarer vedk. klasses kubikkmeterpris. 

Skurtømmer (Bjelk). 
Når stokkens toppdiameter er målt, merker man det tall på linjalen som ligger rett under stokkens lengdetall.  Deretter flyttes lengdeskalaens 0-punkt til detet tall.  Stokkens kubikkinnhold avleses deretter på samme måte som for slipen - altså på nederste lengdeskala."

Bruksanvisningen for denne klavetypen inneholder også ei tegning av kubikkskalaen samt en beskrivelse av redskapet.  Dokumentet finnes i brevmappe for innkomne gjenstander under SJF.05345.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Toarmet cellulose-, battens- og prisklave patentert av Magnus Aanrud fra Fåberg i Oppland i 1933. 

Klaven består av en 46, 1 centimeter lang og 2, 8 centimeter bred linjal med en fast vinkelarm i den ene ytterenden og en skyvbar vinkelarm som posisjoneres der det passer ut fra diameteren på stokken som skal måles.  Linjalen er tappet gjennom og klinket sammen med den faste, ytre vinkelarmen.  Den skyvbare armen er forankret i en slags fal som omslutter linjalen.  På denne falen er det en knapp med riflet overflate, som antakelig har vært fjærbelastet (mot linjalens bakkant) slik at klavemålet kunne "låses".  Denne funksjonen er ikke intakt.  For å hindre at den skyvbare vinkelarmen faller av linjalen er det slått ei klinknagle med oppstående hoder på begge sider av den ytterenden av linjalen som ikke har noen fast vinkelarm.  Avstanden fra linjalens innerkant til ytterendene av vinkelarmene, som var så viktige ved målinga, er på 20 centimeter.  Den nevnte falen på den bevegelige vinkelarmen støter mot den faste vinkelarmen når avstanden mellom de to er på 9 centimeter, og den kan trekkes ut til en innbyrdes avstand på 40 centimeter før den butter mot de nevnte naglehodene.  Dette betyr at klaven har vært anvendelig for tømmer med diameter på mellom 9 og 40 centimeter.  Den ene bredsida av linjalen har en måleskala der hele og halve centimetre er markert med tverrstilte linjer.  Centimetermarkeringene er noe lengre enn halvcentimetrene.  Ved annenhver centimeter er det innhamret tall som angir lengemål.  Den andre bredsida av linjalen har også et linjesystem med tall.  Her er linjene radiært orientert i forhold til linjalens midtpunkt.  Også falen til den skyvbare vinkelarmen har en målskala.  Klaven er lagd av stål som er forniklet.  Ettersom akkurat dette eksemplaret nok hadde ligget i skogen ei stund før det ble funnet og gitt til Norsk Skogmuseum, er forniklinga stedvis avflasset.  Her framstår overflatene som rustbrune. 

Med en annen klave av samme type (SJF. 05345) fulgte "Bruksanvisning for Aanruds klave" med følgende ordlyd:

"Linjalen har en grafisk kubikktabell som angir kubikkinnholdet i dm3.  Denne er inndelt i strek for hver tier fra 30 dm3 til 500 dm3, i strek for hver 20 dm3 fra 500 dm3 til 700 dm3, i strek for hver 50 dm3 fra 700 dm3 til 1000 dm3.  30 dm3 er merket med 3, 40 dm3 med 4 osv. til 100 merket med et stort 1-tall, 200 med et stort 2-tall osv. 

Cellulosetømmer. 
Når midtdiameteren er målt, avleses stokkens kubikkinnhold på linjalen ved det tall på lengdeskalaen som tilsvarer stokkens lengde.  Ønsker man prisen, stilles lengdeskalaens 10er på stokkens kubikktall og prisen avleses på linjalen ved det punkt på lengdeskalaen som tilsvarer vedk. klasses kubikkmeterpris. 

Skurtømmer (Bjelk). 
Når stokkens toppdiameter er målt, merker man det tall på linjalen som ligger rett under stokkens lengdetall.  Deretter flyttes lengdeskalaens 0-punkt til detet tall.  Stokkens kubikkinnhold avleses deretter på samme måte som for slipen - altså på nederste lengdeskala."

Bruksanvisningen for denne klavetypen inneholder også ei tegning av kubikkskalaen samt en beskrivelse av redskapet.  Dokumentet finnes i brevmappe for innkomne gjenstander under SJF.05345.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Måleklave

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to