Foto:
Eidsvoll 1814
Maleri
Foto:
Eidsvoll 1814
Om objektet
- Betegnelse:
-
Maleri (Betegnelse)
-
Portrett (Presisert betegnelse)
- Historikk:
-
Annet:
Avbildet person: Dyhren, Niels Frederiksen
-
Produksjon:
Kunstner: Stoltenberg, Mathias
- Motiv:
-
Portrett av Niels Dyhren. Mørk drakt, hvit skjorte, svart halsbind. Kårde i bakgrunnen.
- Identifikasjonsnr.:
-
EM.01310
- Eier:
-
Eidsvoll 1814
Om museet
- Museum:
- Eidsvoll 1814
- Museets nettsted:
- www.eidsvoll1814.no
Samlingen omfatter gjenstander som har kommet til Eidsvollsbygningen fra midten av 1800-tallet og fram til i dag. Enkelte gjenstander er mangelfullt dokumentert, og vi setter derfor stor pris på tilbakemeldinger fra publikum.
Relaterte artikler
Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde
Automatisk genererte artikler fra Wikipedia
Eidsvollsbygningen
Den finske grunnloven
Den finske grunnloven (finsk: Suomen perustuslaki) ble vedtatt i 2000, og erstattet i alt fire tidligere forfatningslover: regjeringsloven av 1919, riksdagsforordningen og to lover om Finlands riksrett og ministeransvar. Den nye loven ble begrunnet med behovet for å samordne og revidere bestemmelsene; men det ble ikke gjort noen grunnleggende endringer i forfatningen eller statsskikken. Noen mindre endringer var gjennomført på 1980-tallet, men disse ble vurdert som utilstrekkelige.
Niels Fredriksen Dyhren
Niels Fredriksen Dyhren (født 16. februar 1778 på Østre Toten, død 1866) var en norsk korporal og bonde som representerte Norske Jægerkorps på Riksforsamlingen i 1814. I 1800 ble han soldat ved Jegerkorpset-Akershus regiment og i 1801 korporal i regimentets artillerikompani. Han deltok på dansk-norsk side i Napoleonskrigene i 1807–1809 og 1814. Han fikk tilbud om å tre inn i offisersrekkene, men takket nei fordi han ønsket å slå seg ned som bonde.
Maleri
Maleri kan på norsk bety
Direkte demokrati
Direkte demokrati er en demokratisk styreform der folket direkte har rett til å være med på å fatte beslutninger, uten å arbeide innenfor rammene av et representativt styresett. Avhengig av hvordan systemet er organisert, kan folket være med på endre og vedta nye lover, stille mistillitsvotum og gi dom i rettssaker. Et slikt system baserer seg i større grad på at velgerne selv er med på å avgi stemme i hver enkelt sak. Et system som baserer seg både på direkte og representativt demokrati kalles et blandingsdemokrati, og er den vanligste formen hvor direktedemokratisk aktivitet forekommer.
Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens
