Foto:
Reinsfelt, Anne-Lise /
Norsk Folkemuseum
Dette bildet er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens 
Foto:
Reinsfelt, Anne-Lise /
Norsk Folkemuseum
Dette bildet er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens
Foto:
Reinsfelt, Anne-Lise /
Norsk Folkemuseum
Dette bildet er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens
Foto:
Norsk Folkemuseum
Dette bildet er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens
Mangletre
Foto:
Reinsfelt, Anne-Lise /
Norsk Folkemuseum
Dette bildet er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens
Foto:
Reinsfelt, Anne-Lise /
Norsk Folkemuseum
Dette bildet er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens
Foto:
Reinsfelt, Anne-Lise /
Norsk Folkemuseum
Dette bildet er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens
Foto:
Norsk Folkemuseum
Dette bildet er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens
Om objektet
- Betegnelse:
-
Mangletre (Betegnelse)
-
Mangletre (Alternativt navn - Betegnelse fra katalogkort)
- Historikk:
-
Produksjon:
1810 (Innskr.)
-
Bruk:
Brukssted: Ukjent sted
-
Aksesjon:
1914 (Dep.)
- Innskrift:
-
Innskrift: Mrk.: BODB, 1810.
- Identifikasjonsnr.:
-
NF.1914-0448
- Eier:
-
Norsk Folkemuseum
Om museet
- Museum:
- Norsk Folkemuseum
- Museets nettsted:
- www.norskfolkemuseum.no
- Norsk Folkemuseum arbeider kontinuerlig med digitalisering av samlingene. Vi setter stor pris på tilbakemeldinger.
Relaterte artikler
Anbefal en artikkel fra Wikipedia
Automatisk genererte artikler fra Wikipedia
Mangletre
Et mangletre eller manglebrett (fra italiensk mangano «tøypresse», via tysk mangel(e)n)[2] er en glatt, flat eller svakt buet trefjøl med håndtak som sammen med en rund trestokk (kalt rull, kavle eller manglestokk), ble brukt til å rulle eller glatte tekstiler av lin og bomull. Et mangletre sammen med tilhørende stokk kunne kalles manglegogn eller mangletøy.
Kategori:Folkekunst
Karveskurd
Karveskurd er brukt med noe forskjellig betydning i litteratur, men mest brukt om skåret dekor med geometriske motiver der sirkel og rutemønster kan trekkes opp med passer og linjal. Dekoren er utført med et karvesnitt – skjæring der snittet har skrå sider som møtes i en spiss i bunnen. Sidene kan være rette slik at snittet danner en v-form eller svakt buet slik at snittett blir lik tverrsnittet på en båt.[1]
Gildehallen på Oset Høyfjellshotell
Gildehallen på Oset Høyfjellshotell er et privat museum med bondeantikviteter. Gudrun og Asle Hesla har samlet bruksting fra gammel tid. Ved inngangen til Gildehallen er det bygd opp en liten landhandel. Inne i Gildehallen er det stort utvalg av kister, symaskiner, tutegrammofonar, hardingfeler, mangletre, seletøy, smørbøtter, løkhyller, framskap, ølboller, tutekanner, rokker for å nevne noe. Denne hallen rommer en av de største private samlingen av bondeantikviteter i Norden, trolig den aller største.
Øreskål
Øreskål er brukt som betegnelse på en liten bolle eller skål til å drikke av og til servering av mat, og slike skåler var alminnelig i bruk til suppe og grøt på 1700-tallet. Store øreskåler har også vært brukt til servering av drikke mens små øreskåler også har vært brukt til å drikke av.[2]