Et modem (kommer fra MODulere DEModulere) er et elektronisk apparat som modulerer/endrer et analogt signal (f.eks. lyd) slik at man kan sende digitale signaler som lyd over for eksempel en telefonlinje. Modem som brukes til å overføre data mellom to datamaskiner over en telefonlinje er de mest kjente typene. Det er en grunnleggende forskjell mellom bruk av modem og xDSL. Et modem omformer datasignalene til frekvenser i talebåndet mellom 300 og 3.400Hz. Dette er båndbredden på en vanlig talekanal og dataoverføringen skjer fra en abonnent, via telefonsentralen til et modem på en annen abonnentlinje. For å etablere forbindelsen må en «ringe opp». Med xDSL har en innført en annen teknikk der det ene xDSL modemet står hos abonnenten, det andre modemet inngår i en DSLAM i sentralen. xDSL signalene ligger på frekvenser over talebåndet og en kan føre en vanlig telefonsamtale i tillegg til dataoverføringen. Fra DSLAMen videreføres datainformasjonen i et eget datanett.

Lars Magnus Ericsson, L. M. Ericsson, født 5. mai 1846 på Norrtomta gård, Värmskog, Värmland, død 17. desember 1926 på Hågelby gård, Botkyrka, Stockholms län; svensk oppfinner og industrimann, grunnlegger av Telefonaktiebolaget LM Ericsson. Han var sønn til Erik Eriksson (1804-1858) fra Vegerbol, Värmskog, og Maria Jonsdotter (1810- før 1859) fra Mosterud, Stavnäs.

Värmskog er ei bygd i Grums kommune i Värmland. I 2005 bodde det 62 personer i bygda, som har et areal på 14 hektar.

Et kabelmodem (forkortes CM fra Cable Modem) er termineringsenheten hos kunde i et CMTS-system, og kan sammelignes med ADSL-modemet i et ADSL-system. De fleste CMTS-systemer følger i dag DOCSIS-standarden.

Invasjonsforsvar er betegnelsen på det svenske forsvarets oppbygning og struktur under Den kalde krigen. Begrepet ble delvis brukt i motsetning til dagens innsatsforsvar. Med invasjonsforsvar menes at det svenske forsvaret var oppbygget først og fremst for å møte et storstilt konvensjonelt militært angrep fra Sovjetunionen som har som hensikt å helt eller delvis okkupere Sverige. Konseptet bygde på en kvantitativt stor forsvarsmakt, «folkeforsvar», bygget på allmen verneplikt og allmen mobilisering støttet av en omfattende svensk våpenindustri. Idag er invasjonsforsvaret redusert til et mindre innsatsforsvar. Da invasjonsforsvaret var på sitt største, kunne 850 000 personer bli mobilisert innen totalforsvaret.