Foto:
De norske skolehistoriske samlinger
Regnestav
Foto:
De norske skolehistoriske samlinger
Om objektet
- Betegnelse:
-
Regnestav (Betegnelse)
- Tittel:
-
12345
- Identifikasjonsnr.:
-
DNSS-10-519
- Eier:
-
De norske skolehistoriske samlinger
Om museet
- Museum:
- De norske skolehistoriske samlinger
- Museets nettsted:
- www.skolehistorie.no
- De norske skolehistoriske samlinger har en gjenstandssamling som gjenspeiler skolesituasjonen i Norge fra midten av 1700-tallet og frem til 1990. Museet jobber kontinuerlig med digitalisering av plansjer, fotografier, og gjenstandsmaterialet for å få hele samlingen digitalisert. Formålet er å legge mest mulig av samlingene ut på internett. Vi tar forbehold om feil og mangler, og tar gjerne imot tilbakemeldinger som kan gi oss ny kunnskap om våre registreringer.
Relaterte artikler
Anbefal en artikkel fra Wikipedia
Automatisk genererte artikler fra Wikipedia
Regnestav
En regnestav er en mekanisk innretning for numeriske beregninger som var utbredt før lommekalkulatoren ble alminnelig.
Logaritmisk skala
Med en logaritmisk skala mener vi oppdelingen av en rett linje i tallverdier som følger logaritmefunksjonen av det linjære stedsmålet. En skala uten betegnelse er i allmennhet lineær.
Reihenschieber
Reihenschieber («Linjeskyver») var et håndchiffersystem som ble benyttet av det tyske Bundeswehr. Metoden ble utviklet i 1957 og brukt frem til tidlig på 60-tallet, dog ble ikke detaljene offentliggjort før i 1992. Systemet ble brukt til å kryptere høyrviktige meldinger.
Linjal
En linjal er et redskap i form av en rett, smal og avlang plate som er påtegnet nøyaktige avstandsmerker. Linjaler brukes innen flere håndverk til å trekke rette linjer, særlig på en geometrisk eller teknisk tegning, og til å måle korte avstander. Måleenhetene på linjalene følger vanligvis metersystemet eller viser en inndeling i tommer.
Vitenskapelig kalkulator
En vitenskapelig kalkulator er en type kalkulator – som vanligvis, men ikke alltid, er håndholdt – som brukes i beregninger i forbindelse med vitenskapelige problemer (vanligvis i fysikk, ingeniørvitenskap og matematikk). De har erstattet regnestavene i nesten alle anvendelsesområder, og er alminnelig brukt i både utdanning og i profesjonelle sammenhenger.