Skrin • Bilde 1 av 7

Skrin


Om objektet


Betegnelse:
Skrin (Betegnelse)
Til oppbevaring (Presisert betegnelse)

Historikk:
Oldemor til gjevar Orlaug Johannesdtr kom frå Tormodset. Ho hadde der 1. gong vore gift med Bernt Gregoriusson (1757-1803). Det kan vere han sine initialar som er skorne inn i loket.
Bruk:
Brukssted, sikker: Gaular, Viksdalen, Nes, gnr/bnr : 46.008
Produksjon (Skrinet er truleg laga i 1787 etter innskjering):
1824 (malt)
Produsent: Kjelstad, Kristen Gunnarson

Motiv:
Stjerner,hjul,blomar og blad. Viksdalsmaling

Beskrivelse:
Rektangulært skrin med boga lok. Handtak på loket.

Innskrift:
Innskrift: B G S D E N 3 1 D E C E M B E R 1787 (inn - skore på loket)
Påskrift: D.B.S.T.1824 (måla foran)

Identifikasjonsnr.:
SUM.00016

Eier:
Sunnfjord Museum

Vis tilleggsinformasjon

Om museet


Museum:
Sunnfjord Museum

Museets nettsted:
www.sunnfjord.museum.no

Museet arbeider kontinuerleg med digitalisering av materialet for å få lagt samlingane ut på internett. Vi tar atterhald om feil og manglar, og tar gjerne imot tilbakemeldingar som kan gje oss ny kunnskap om registreringane våre.

Relaterte artikler


Anbefal en artikkel fra Wikipedia

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

St. Svithuns skrin

St. Olavs skrin

St. Olavs skrin eller Olavsskrinet ble benyttet til å oppbevare Olav den helliges legeme bak høyalteret i Nidaros domkirke. I nær fem århundrer hadde det stor symbolverdi for Norge, Norden og Nord-Europa. St. Olavs skrin både innleder og avslutter middelalderen som historisk epoke i Norge. Det bestod av tre skrin utenpå hverandre, og var den viktigste og aller mest kostbare gjenstanden i Norge i middelalderen. Etter reformasjonen i 1536-1537 ble Olavsskrinet ødelagt av danske myndigheter, mens Olavs legeme siden 1568 har ligget i en ukjent grav i eller utenfor Nidarosdomen.

St. Sunnivas skrin

St. Sunnivas skrin var et relikvieskrin for levningene av den hellige Sunniva som, om hun faktisk eksisterte, sannsynligvis døde på slutten av 900-tallet. St. Sunniva ble en svært viktig helgen for Norge generelt og Vestlandet spesielt, og hun betydde mye for kristningen av Norge på begynnelsen av 1000-tallet.

Kristen Kjelstad

Kristen Gunnarson Kjelstad (17661844) var en norsk rosemaler fra gården Kjelstad i Råheimsdalen, i bygden Viksdalen. Han er sammen med broren Ystein (født 1764), regnet som opphavsmannen til Viksdalsmaling,[1] en variant av rosemaling. Broren mottok blant annet en påskjønnelse fra Det Nyttige Selskab i Bergen for dette. Foruten å bruke malingen som tilleggsnæring selv, lærte Kristen også kunsten videre til mange sambygdinger, herunder søskenbarnet Elling Larsson Eldal (1759-1836). Begrepet «kjelstadhus» brukes om en visse smykkeskrin fra Jølster, dreid i flere etasjer.[2]

© KulturIT

Vennligst vent...