STUE FRA GRØSLI I FLESBERG, CA. 1650
Overført til museet 1895, gjenoppført 1899
Stua ble antagelig bygd av den velstående bonden Hallvard, som eide gården fra 1604 til 1653. Stu ...
STUE FRA GRØSLI I FLESBERG, CA. 1650
Overført til museet 1895, gjenoppført 1899
Stua ble antagelig bygd av den velstående bonden Hallvard, som eide gården fra 1604 til 1653. Stua har den samme treromsplanen, med forstue, kove og stuerom, som den 350 år eldre stua fra Søre Rauland. Ildstedet er peis med røykpipe, og det antas at stua fra Grøsli var blant de første peisestuene i dalen. De eksisterende vinduene, med tresprosser, ble satt inn tidlig på 1800-tallet, mens de opprinnelige vinduene var mindre og hadde blysprosser. Det sponkledde taket er et karakteristisk trekk ved huset. Under sponkledningen ligger et vanlig torvtak.
Med peis i stuene oppsto en innredningsskikk som fulgte diagonale linjer. Senga og døra står diagonalt i forhold til hverandre. Det samme gjør peisen og høysetet med bord foran. Andre nye innredningselementer er skapene, der det midterste skjuler en seng til å slå ut. Gulvuret står mellom de to vinduene i gavlen, og vogga henger nær senga. Bordet, som kan slås opp mot veggen mellom peisen og senga, kalles i Numedal for en «skivju». På gavlveggen henger en «tavlett», ei hylle til bøker og småting. I stua finnes flere inventarstykker som skriver seg fra Fles¬berg kirke, slik som dørene til forstue og kove i renessansestil, og øverste del av senga. Likedan høysetetavla, som har vært rygg i en kirkestol, og bærer innskriften (H)ERREN-ER-NER-HOS-ALE-DEM-SOM-KALE PAA (HAM). DEN 14-SEPTEMBER-ANNO DOMNI 1633.
(Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)
About the object
about
STUE FRA GRØSLI I FLESBERG, CA. 1650
Overført til museet 1895, gjenoppført 1899
Stua ble antagelig bygd av den velstående bonden Hallvard, som eide gården fra 1604 til 1653. Stua har den samme treromsplanen, med forstue, kove og stuerom, som den 350 år eldre stua fra Søre Rauland. Ildstedet er peis med røykpipe, og det antas ...
STUE FRA GRØSLI I FLESBERG, CA. 1650
Overført til museet 1895, gjenoppført 1899
Stua ble antagelig bygd av den velstående bonden Hallvard, som eide gården fra 1604 til 1653. Stua har den samme treromsplanen, med forstue, kove og stuerom, som den 350 år eldre stua fra Søre Rauland. Ildstedet er peis med røykpipe, og det antas at stua fra Grøsli var blant de første peisestuene i dalen. De eksisterende vinduene, med tresprosser, ble satt inn tidlig på 1800-tallet, mens de opprinnelige vinduene var mindre og hadde blysprosser. Det sponkledde taket er et karakteristisk trekk ved huset. Under sponkledningen ligger et vanlig torvtak.
Med peis i stuene oppsto en innredningsskikk som fulgte diagonale linjer. Senga og døra står diagonalt i forhold til hverandre. Det samme gjør peisen og høysetet med bord foran. Andre nye innredningselementer er skapene, der det midterste skjuler en seng til å slå ut. Gulvuret står mellom de to vinduene i gavlen, og vogga henger nær senga. Bordet, som kan slås opp mot veggen mellom peisen og senga, kalles i Numedal for en «skivju». På gavlveggen henger en «tavlett», ei hylle til bøker og småting. I stua finnes flere inventarstykker som skriver seg fra Fles¬berg kirke, slik som dørene til forstue og kove i renessansestil, og øverste del av senga. Likedan høysetetavla, som har vært rygg i en kirkestol, og bærer innskriften (H)ERREN-ER-NER-HOS-ALE-DEM-SOM-KALE PAA (HAM). DEN 14-SEPTEMBER-ANNO DOMNI 1633.
Tre, lafteverk, tømmer eller planker
Det er tre rom: Stue, forstu, kove med loft over kove og forstue
- Grunnmur: Tørrmur
- Vegger: Bunnsvillen er rund, veggene er laftet av furustokker som er flathugget utvendig på en langside og en gavlside. Laftehodene er ovale. Innvendig i stuen er veggene flathugget til overkant vindu. De har vært rødmalte på det flathuggete området. Under høysetevinduet står, delvis dekket av stolpene: (H) HERREN-ER-NER-HOS-ALE-DEM-SOM-KALLE PAA (HAM) DEN-14-SEPTEMBER ANNO-DOMINI 1633
På kroskapet står det: HKJG 1824. Under høysetevinduet er det panel med rammeverk og fyllinger. Rammene er blå og fyllingene har vært røde.
- Dører: De innvendige dørene er hengslet i beitskiene. Det er karm rundt. Dørene har bueformede, riflete fyllinger. De innvendige har profilerte lister.
- Lysåpninger: Det er lemmer til vinduene, de har vært malt. Vinduene er blå med røde stafferinger.
- Gulv:
- Himling:
- Trapp:
- Innredning: På klokken står det KKSB. Høysetespanelingen har blågrønne fyllinger, dekorert med naturalistiske blomster, og røde rifler i de vertikale rammene. Inventaret er stort sett blått med stafferinger i rødt.
- Ildsted:
- Tak: Taket er et åstak med mønsås. Sperrene er tappetet sammen i toppen. Taket er tekket med torv på spon.
(Det er en omfattende bygningsanalyse i arkivet, skrevet av Arne Berg
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».