• Tinnfossen i Tinnåa i Notodden kommune i Telemark (da dette fotografiet ble tatt var det «Hiterdal» [Heddal] kommune).  Fotografiet er antakelig tatt fra en passasje over elveløpet cirka 100 meter nedenfor fossen.  Vi ser et mektig, kvitskummende vannfall med tre løp.  Det østre av disse løpene (til høyre på fotografiet) brukte Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening som tømmerløp.  Tinfos Papirfabrik hadde sitt vanninntak ved det vestre løpet.  Nedenfor fossen på vestre side (til venstre i bildet) ser vi en bordkledd, toetasjes bygning som kviler på murte gråsteinspilarer.  Dette er antakelig den såkalte Tinnes-mølla.  Til venstre for bygningen ser vi den klinkete støpejernsledningen med 4 meters diameter som førte vann til kraftstasjonen lengre nede i elvegjelet.  I berget bakenfor er det en gråsteinsmurt terrasse, antakelig for en industrijernbane.  Mellom tretoppene på bergkollen i bakgrunnen skimter vi taket og verandaen på en stor sveitserstilvilla.  I de kvitskummende vannmassene under fossen skimter vi en tømmerhaug.  Dette er den såkalte ”Tinnfoss-sveiva”, en virvel som opptrådte første gang i 1907, og som fanget opp mye av fløtingstømmeret i vassdraget.  Bakgrunnen for at dette fenomenet oppsto og konsekvensene det fikk var det delte meninger om.  Administrasjonen og generalforsamlinga i Skiensvassdragets Fellesfløtningensforening pekte på arbeider Tinfos Papirfabrik hadde fått utført foregående vinter. Fabrikken hadde sitt vanninntak ovenfor det vestre fosseløpet.  Der hadde det et par tiår vært en provisorisk tredam, som ble revet og erstattet av en betongdam nærmere fossestupet.  Samtidig ble det vekksprengt bortimot 3 000 kubikkmeter med fjell for å utvide vanninntaket.  Mye av massen fra denne sprenginga ble tippet i fossen.  Representantene for Fellesfløtningsforeningen mente at dette var årsakene til at Tinnfoss-sveiva oppsto.  Også når det gjaldt effekten av sveiva var meningene delte.  Fløtingsinteressene hevdet at den kraftige strømvirvelen og steinmassene under fossen bidro til omfattende tømmerbrekkasjer, sprekkdannelser i rotendene på tømmerstokkene og omfattende slitasje på yteveden.  Advokaten til Tinfos Papirfabrik framholdt at omfanget av skadene var sterkt overdrevet, og at mange av skadene hadde oppstått på andre steder i vassdraget.  Fløtinga i Tinnåa i 1907 foregikk i to perioder, fra 14—15. mai til 1. juni og fra 15. juni og framover.  Tinnåfløtinga ble ikke avsluttet før i begynnelsen av oktober dette året.  Grunnen til at aktiviteten opphørte i to uker var de omfattende skadene, og håpet om at dette problemet kunne reduseres om en seinere fikk større vannføring.  Det viste seg at fløtinga gikk mye lettere og at skadeomfanget ble langt mer moderat under «2. brøtningstur», antakelig fordi kreftene i det vårstore vassdraget i mellomtida hadde «rensket» elveløpet.  Dette er ett av svært få fotografier som ble tatt under «1. brøtningstur».  Tinfos Papirfabrikk leverte en bildeserie som var tatt under 2. brøtningstur som bevismateriale til skjønnsretten som behandlet denne saken.  Disse fotografiene gir et langt spakere inntrykk av kreftene i Tinnfoss-sveiva.
    Photo: Wangberg, Johan [Konstantin] / Anno Norsk skogmuseum

Tinnfossen i Tinnåa i Notodden kommune i Telemark (da dette fotografiet ble tatt var det «Hiterdal» [Heddal] kommune). Fotografiet er antakelig tatt fra en passasje over elveløpet...

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to