«Diam. i brh. 52 cm., bærer kongler med spiredygtigt frø.»
Rognetre (Sorbus aucuparia) med bøyd stamme og skiv krone, antakelig fordi treet har vokst på et vindeksponert sted i det kystnære, flate og ellers skogfattige landskapet på Jæren. ...
Rognetre (Sorbus aucuparia) med bøyd stamme og skiv krone, antakelig fordi treet har vokst på et vindeksponert sted i det kystnære, flate og ellers skogfattige landskapet på Jæren. Rogna har fått vokse opp i utkanten av et dyrket areal, inntil et steingjerde mot en veg, der det da bildet ble tatt befant seg tre menn og en hest. Treet hadde en stamme som buet mot gjerdet og vegen, og ei krone som til dels hang over vegen. Her er det grunn til å anta at den framherskende vindretningen kom fra det som her er venstre bildekant.
Rogn er et hardført treslag som vokser over hele Norge, i fjellstrøk riktignok oftest mer som busk enn som tre. Rogna krever verken høye sommertemperaturer eller næringsrik jord. Den har pålerot og anses for å være stormsterk, men formen kan naturligvis påvirkes av vind, som dette fotografiet viser. Da man begynte å undersøke skogforholdene på Sørvestlandet omkring midten av 1800-tallet, konstaterete man at det fantes rester furu og andre skogdannende trær i myrene, men at særlig Jæren på det nærmeste var avskoget. Her fant man bare noen forkrøplete enkelttrær og litt buskas. Forstmester Andreas Tandberg Gløersen uttrykte det slik: «Naar man følger Postveien over Jæderen, seer man, at der ved hver Gaard, ja næsten ved enhver Hytte staar et eller flere Træer, som friste en kummerlig Tilværelse, da de som oftest staa alene og uden Ly for de skarpe Vinde; disse Træers noget forkrøblede Udseende og til dels mislykkede Forsøg med enkeltvis Plantning af Træer have rimeligvis givet Anledning til den temmelig almindelige Formening, at Træer ikke trives paa Jæder-landet.» Dette fotografiet illustrerer det Gløersen observerte drøyt 40 år tidligere. I mellomtida hadde Gløersen og andre entusiaster startet skogreising på lavproduktive heistrekninger, men ikke i mest sentrale jordbruksområdene, hvor dette fotografiet er tatt.
Rognetre (Sorbus aucuparia) med bøyd stamme og skiv krone, antakelig fordi treet har vokst på et vindeksponert sted i det kystnære, flate og ellers skogfattige landskapet på Jæren. Rogna har fått vokse opp i utkanten av et dyrket areal, inntil et steingjerde mot en veg, der det da bildet ble tatt befant seg tre menn og en hest. Treet hadde en stamme som buet mot gjerdet og vegen, og ei krone som til dels hang over vegen. Her er det grunn til å anta at den framherskende vindretningen kom fra det som her er venstre bildekant.
Rogn er et hardført treslag som vokser over hele Norge, i fjellstrøk riktignok oftest mer som busk enn som tre. Rogna krever verken høye sommertemperaturer eller næringsrik jord. Den har pålerot og anses for å være stormsterk, men formen kan naturligvis påvirkes av vind, som dette fotografiet viser. Da man begynte å undersøke skogforholdene på Sørvestlandet omkring midten av 1800-tallet, konstaterete man at det fantes rester furu og andre skogdannende trær i myrene, men at særlig Jæren på det nærmeste var avskoget. Her fant man bare noen forkrøplete enkelttrær og litt buskas. Forstmester Andreas Tandberg Gløersen uttrykte det slik: «Naar man følger Postveien over Jæderen, seer man, at der ved hver Gaard, ja næsten ved enhver Hytte staar et eller flere Træer, som friste en kummerlig Tilværelse, da de som oftest staa alene og uden Ly for de skarpe Vinde; disse Træers noget forkrøblede Udseende og til dels mislykkede Forsøg med enkeltvis Plantning af Træer have rimeligvis givet Anledning til den temmelig almindelige Formening, at Træer ikke trives paa Jæder-landet.» Dette fotografiet illustrerer det Gløersen observerte drøyt 40 år tidligere. I mellomtida hadde Gløersen og andre entusiaster startet skogreising på lavproduktive heistrekninger, men ikke i mest sentrale jordbruksområdene, hvor dette fotografiet er tatt.
Title
«Diam. i brh. 52 cm., bærer kongler med spiredygtigt frø.» (Innskrift på kartong det reproduserte fotografiet har vært opplimt på.)
«JÆDEREN. Veirhaardt sted - Fritstaende rognetræ. Fot.- 1907.» (Innskrift på kartong det reproduserte fotografiet har vært opplimt på.)
Dette fotografiet er fra en gammel reproduksjon på et glassplatenegativ, som knyttes til forstmannen Agnar Barth (1871-1948). Barth arbeidet gjennom mesteparten av sin karriere med skogbruksundervisning, først (fra 1893) ved Kongsberg skogskole, deretter (fra 1902 til 1918) ved Steinkjer skogskole, og til slutt ved Norges landbrukshøgskole, hvor han var professor i skogskjøtsel fra 1921 til han ble pensonist i 1943.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».