Anno Norsk skogmuseum

  • Kløvkurven har en oval form fra en rektangulær bunn, og den er flettet av kløyvde hasselkvister. Kurven består av reimer som danner bunn og staker. Bunnen har 17 reimer på langs og ni doble på tvers. I bunnens lengderetning ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse, ligger de to og to. Reimene vikes opp, og to og to reimer danner stakene i kurven. Sidene er svakt buet og flettet med delt materiale. Kanten består av en kjepp som er delt i to. Den ene legges på innsiden, og den andre på stakenes ytterside. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av staken. Bindingen er både en bevikling, og et feste ned i kurven. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake og får et godt feste i kurvsiden. Det er et brunt tau festet til kurvens side. Det er festet en bjørkevidje i den andre siden av kurven. Kurven har en fot som består av en u-formet kjepp. Det er også to u-formede forsterkninger rundt kurven. Disse er festet sammen med en vidje i enden. Det er også festet en ståltråd for å feste forsterkningene sammen. Kløvkurven er en kurv som ble brukt til å feste på kløvsalen for hestetransport. Prinsippet med en kløvsal var at den hadde et par fjøler som fordelte trykket av børa på hesteryggen, og et par buer holdt disse fjølene på plass. I buene eller på fjølene var det kroker som kløvkurvene kunne festes i. Under salen lå det et grovt klede eller ett stykke skinnfell, som kunne hindre kløva å gnage hesten. Kløva var det vanlige navnet på lasset som hesten skulle bære. Kurven er blant annet brukt til frakt av lågåsild fra elva. Kurven hører sammen med SJF. 5565.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kløvkurven har en oval form fra en rektangulær bunn, og den er flettet av kløyvde hasselkvister. Kurven består av reimer som danner bunn og staker. Bunnen har 17 reimer på langs og ni doble på tvers. I bunnens lengderetning ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse, ligger de to og to. Reimene vikes opp, og to og to reimer danner stakene i kurven. Sidene er svakt buet og flettet med delt materiale. Kanten består av en kjepp som er delt i to. Den ene legges på innsiden, og den andre på stakenes ytterside. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av staken. Bindingen er både en bevikling, og et feste ned i kurven. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake og får et godt feste i kurvsiden. Det er et brunt tau festet til kurvens side. Det er festet en bjørkevidje i den andre siden av kurven. Kurven har en fot som består av en u-formet kjepp. Det er også to u-formede forsterkninger rundt kurven. Disse er festet sammen med en vidje i enden. Det er også festet en ståltråd for å feste forsterkningene sammen. Kløvkurven er en kurv som ble brukt til å feste på kløvsalen for hestetransport. Prinsippet med en kløvsal var at den hadde et par fjøler som fordelte trykket av børa på hesteryggen, og et par buer holdt disse fjølene på plass. I buene eller på fjølene var det kroker som kløvkurvene kunne festes i. Under salen lå det et grovt klede eller ett stykke skinnfell, som kunne hindre kløva å gnage hesten. Kløva var det vanlige navnet på lasset som hesten skulle bære. Kurven er blant annet brukt til frakt av lågåsild fra elva. Kurven hører sammen med SJF. 5565.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kløvkurven har en oval form fra en rektangulær bunn, og den er flettet av kløyvde hasselkvister. Kurven består av reimer som danner bunn og staker. Bunnen har 17 reimer på langs og ni doble på tvers. I bunnens lengderetning ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse, ligger de to og to. Reimene vikes opp, og to og to reimer danner stakene i kurven. Sidene er svakt buet og flettet med delt materiale. Kanten består av en kjepp som er delt i to. Den ene legges på innsiden, og den andre på stakenes ytterside. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av staken. Bindingen er både en bevikling, og et feste ned i kurven. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake og får et godt feste i kurvsiden. Det er et brunt tau festet til kurvens side. Det er festet en bjørkevidje i den andre siden av kurven. Kurven har en fot som består av en u-formet kjepp. Det er også to u-formede forsterkninger rundt kurven. Disse er festet sammen med en vidje i enden. Det er også festet en ståltråd for å feste forsterkningene sammen. Kløvkurven er en kurv som ble brukt til å feste på kløvsalen for hestetransport. Prinsippet med en kløvsal var at den hadde et par fjøler som fordelte trykket av børa på hesteryggen, og et par buer holdt disse fjølene på plass. I buene eller på fjølene var det kroker som kløvkurvene kunne festes i. Under salen lå det et grovt klede eller ett stykke skinnfell, som kunne hindre kløva å gnage hesten. Kløva var det vanlige navnet på lasset som hesten skulle bære. Kurven er blant annet brukt til frakt av lågåsild fra elva. Kurven hører sammen med SJF. 5565.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kløvkurven har en oval form fra en rektangulær bunn, og den er flettet av kløyvde hasselkvister. Kurven består av reimer som danner bunn og staker. Bunnen har 17 reimer på langs og ni doble på tvers. I bunnens lengderetning ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse, ligger de to og to. Reimene vikes opp, og to og to reimer danner stakene i kurven. Sidene er svakt buet og flettet med delt materiale. Kanten består av en kjepp som er delt i to. Den ene legges på innsiden, og den andre på stakenes ytterside. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av staken. Bindingen er både en bevikling, og et feste ned i kurven. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake og får et godt feste i kurvsiden. Det er et brunt tau festet til kurvens side. Det er festet en bjørkevidje i den andre siden av kurven. Kurven har en fot som består av en u-formet kjepp. Det er også to u-formede forsterkninger rundt kurven. Disse er festet sammen med en vidje i enden. Det er også festet en ståltråd for å feste forsterkningene sammen. Kløvkurven er en kurv som ble brukt til å feste på kløvsalen for hestetransport. Prinsippet med en kløvsal var at den hadde et par fjøler som fordelte trykket av børa på hesteryggen, og et par buer holdt disse fjølene på plass. I buene eller på fjølene var det kroker som kløvkurvene kunne festes i. Under salen lå det et grovt klede eller ett stykke skinnfell, som kunne hindre kløva å gnage hesten. Kløva var det vanlige navnet på lasset som hesten skulle bære. Kurven er blant annet brukt til frakt av lågåsild fra elva. Kurven hører sammen med SJF. 5565.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kløvkurven har en oval form fra en rektangulær bunn, og den er flettet av kløyvde hasselkvister. Kurven består av reimer som danner bunn og staker. Bunnen har 17 reimer på langs og ni doble på tvers. I bunnens lengderetning ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse, ligger de to og to. Reimene vikes opp, og to og to reimer danner stakene i kurven. Sidene er svakt buet og flettet med delt materiale. Kanten består av en kjepp som er delt i to. Den ene legges på innsiden, og den andre på stakenes ytterside. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av staken. Bindingen er både en bevikling, og et feste ned i kurven. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake og får et godt feste i kurvsiden. Det er et brunt tau festet til kurvens side. Det er festet en bjørkevidje i den andre siden av kurven. Kurven har en fot som består av en u-formet kjepp. Det er også to u-formede forsterkninger rundt kurven. Disse er festet sammen med en vidje i enden. Det er også festet en ståltråd for å feste forsterkningene sammen. Kløvkurven er en kurv som ble brukt til å feste på kløvsalen for hestetransport. Prinsippet med en kløvsal var at den hadde et par fjøler som fordelte trykket av børa på hesteryggen, og et par buer holdt disse fjølene på plass. I buene eller på fjølene var det kroker som kløvkurvene kunne festes i. Under salen lå det et grovt klede eller ett stykke skinnfell, som kunne hindre kløva å gnage hesten. Kløva var det vanlige navnet på lasset som hesten skulle bære. Kurven er blant annet brukt til frakt av lågåsild fra elva. Kurven hører sammen med SJF. 5565.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kløvkurven har en oval form fra en rektangulær bunn, og den er flettet av kløyvde hasselkvister. Kurven består av reimer som danner bunn og staker. Bunnen har 17 reimer på langs og ni doble på tvers. I bunnens lengderetning ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse, ligger de to og to. Reimene vikes opp, og to og to reimer danner stakene i kurven. Sidene er svakt buet og flettet med delt materiale. Kanten består av en kjepp som er delt i to. Den ene legges på innsiden, og den andre på stakenes ytterside. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av staken. Bindingen er både en bevikling, og et feste ned i kurven. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake og får et godt feste i kurvsiden. Det er et brunt tau festet til kurvens side. Det er festet en bjørkevidje i den andre siden av kurven. Kurven har en fot som består av en u-formet kjepp. Det er også to u-formede forsterkninger rundt kurven. Disse er festet sammen med en vidje i enden. Det er også festet en ståltråd for å feste forsterkningene sammen. Kløvkurven er en kurv som ble brukt til å feste på kløvsalen for hestetransport. Prinsippet med en kløvsal var at den hadde et par fjøler som fordelte trykket av børa på hesteryggen, og et par buer holdt disse fjølene på plass. I buene eller på fjølene var det kroker som kløvkurvene kunne festes i. Under salen lå det et grovt klede eller ett stykke skinnfell, som kunne hindre kløva å gnage hesten. Kløva var det vanlige navnet på lasset som hesten skulle bære. Kurven er blant annet brukt til frakt av lågåsild fra elva. Kurven hører sammen med SJF. 5565.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kløvkurven har en oval form fra en rektangulær bunn, og den er flettet av kløyvde hasselkvister. Kurven består av reimer som danner bunn og staker. Bunnen har 17 reimer på langs og ni doble på tvers. I bunnens lengderetning ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse, ligger de to og to. Reimene vikes opp, og to og to reimer danner stakene i kurven. Sidene er svakt buet og flettet med delt materiale. Kanten består av en kjepp som er delt i to. Den ene legges på innsiden, og den andre på stakenes ytterside. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av staken. Bindingen er både en bevikling, og et feste ned i kurven. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake og får et godt feste i kurvsiden. Det er et brunt tau festet til kurvens side. Det er festet en bjørkevidje i den andre siden av kurven. Kurven har en fot som består av en u-formet kjepp. Det er også to u-formede forsterkninger rundt kurven. Disse er festet sammen med en vidje i enden. Det er også festet en ståltråd for å feste forsterkningene sammen. Kløvkurven er en kurv som ble brukt til å feste på kløvsalen for hestetransport. Prinsippet med en kløvsal var at den hadde et par fjøler som fordelte trykket av børa på hesteryggen, og et par buer holdt disse fjølene på plass. I buene eller på fjølene var det kroker som kløvkurvene kunne festes i. Under salen lå det et grovt klede eller ett stykke skinnfell, som kunne hindre kløva å gnage hesten. Kløva var det vanlige navnet på lasset som hesten skulle bære. Kurven er blant annet brukt til frakt av lågåsild fra elva. Kurven hører sammen med SJF. 5565.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kløvkurven har en oval form fra en rektangulær bunn, og den er flettet av kløyvde hasselkvister. Kurven består av reimer som danner bunn og staker. Bunnen har 17 reimer på langs og ni doble på tvers. I bunnens lengderetning ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse, ligger de to og to. Reimene vikes opp, og to og to reimer danner stakene i kurven. Sidene er svakt buet og flettet med delt materiale. Kanten består av en kjepp som er delt i to. Den ene legges på innsiden, og den andre på stakenes ytterside. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av staken. Bindingen er både en bevikling, og et feste ned i kurven. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake og får et godt feste i kurvsiden. Det er et brunt tau festet til kurvens side. Det er festet en bjørkevidje i den andre siden av kurven. Kurven har en fot som består av en u-formet kjepp. Det er også to u-formede forsterkninger rundt kurven. Disse er festet sammen med en vidje i enden. Det er også festet en ståltråd for å feste forsterkningene sammen. Kløvkurven er en kurv som ble brukt til å feste på kløvsalen for hestetransport. Prinsippet med en kløvsal var at den hadde et par fjøler som fordelte trykket av børa på hesteryggen, og et par buer holdt disse fjølene på plass. I buene eller på fjølene var det kroker som kløvkurvene kunne festes i. Under salen lå det et grovt klede eller ett stykke skinnfell, som kunne hindre kløva å gnage hesten. Kløva var det vanlige navnet på lasset som hesten skulle bære. Kurven er blant annet brukt til frakt av lågåsild fra elva. Kurven hører sammen med SJF. 5565.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kløvkurven har en oval form fra en rektangulær bunn, og den er flettet av kløyvde hasselkvister. Kurven består av reimer som danner bunn og staker. Bunnen har 17 reimer på langs og ni doble på tvers. I bunnens lengderetning ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse, ligger de to og to. Reimene vikes opp, og to og to reimer danner stakene i kurven. Sidene er svakt buet og flettet med delt materiale. Kanten består av en kjepp som er delt i to. Den ene legges på innsiden, og den andre på stakenes ytterside. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av staken. Bindingen er både en bevikling, og et feste ned i kurven. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake og får et godt feste i kurvsiden. Det er et brunt tau festet til kurvens side. Det er festet en bjørkevidje i den andre siden av kurven. Kurven har en fot som består av en u-formet kjepp. Det er også to u-formede forsterkninger rundt kurven. Disse er festet sammen med en vidje i enden. Det er også festet en ståltråd for å feste forsterkningene sammen. Kløvkurven er en kurv som ble brukt til å feste på kløvsalen for hestetransport. Prinsippet med en kløvsal var at den hadde et par fjøler som fordelte trykket av børa på hesteryggen, og et par buer holdt disse fjølene på plass. I buene eller på fjølene var det kroker som kløvkurvene kunne festes i. Under salen lå det et grovt klede eller ett stykke skinnfell, som kunne hindre kløva å gnage hesten. Kløva var det vanlige navnet på lasset som hesten skulle bære. Kurven er blant annet brukt til frakt av lågåsild fra elva. Kurven hører sammen med SJF. 5565.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kløvkurven har en oval form fra en rektangulær bunn, og den er flettet av kløyvde hasselkvister. Kurven består av reimer som danner bunn og staker. Bunnen har 17 reimer på langs og ni doble på tvers. I bunnens lengderetning ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse, ligger de to og to. Reimene vikes opp, og to og to reimer danner stakene i kurven. Sidene er svakt buet og flettet med delt materiale. Kanten består av en kjepp som er delt i to. Den ene legges på innsiden, og den andre på stakenes ytterside. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av staken. Bindingen er både en bevikling, og et feste ned i kurven. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake og får et godt feste i kurvsiden. Det er et brunt tau festet til kurvens side. Det er festet en bjørkevidje i den andre siden av kurven. Kurven har en fot som består av en u-formet kjepp. Det er også to u-formede forsterkninger rundt kurven. Disse er festet sammen med en vidje i enden. Det er også festet en ståltråd for å feste forsterkningene sammen. Kløvkurven er en kurv som ble brukt til å feste på kløvsalen for hestetransport. Prinsippet med en kløvsal var at den hadde et par fjøler som fordelte trykket av børa på hesteryggen, og et par buer holdt disse fjølene på plass. I buene eller på fjølene var det kroker som kløvkurvene kunne festes i. Under salen lå det et grovt klede eller ett stykke skinnfell, som kunne hindre kløva å gnage hesten. Kløva var det vanlige navnet på lasset som hesten skulle bære. Kurven er blant annet brukt til frakt av lågåsild fra elva. Kurven hører sammen med SJF. 5565.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kløvkurven har en oval form fra en rektangulær bunn, og den er flettet av kløyvde hasselkvister. Kurven består av reimer som danner bunn og staker. Bunnen har 17 reimer på langs og ni doble på tvers. I bunnens lengderetning ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse, ligger de to og to. Reimene vikes opp, og to og to reimer danner stakene i kurven. Sidene er svakt buet og flettet med delt materiale. Kanten består av en kjepp som er delt i to. Den ene legges på innsiden, og den andre på stakenes ytterside. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av staken. Bindingen er både en bevikling, og et feste ned i kurven. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake og får et godt feste i kurvsiden. Det er et brunt tau festet til kurvens side. Det er festet en bjørkevidje i den andre siden av kurven. Kurven har en fot som består av en u-formet kjepp. Det er også to u-formede forsterkninger rundt kurven. Disse er festet sammen med en vidje i enden. Det er også festet en ståltråd for å feste forsterkningene sammen. Kløvkurven er en kurv som ble brukt til å feste på kløvsalen for hestetransport. Prinsippet med en kløvsal var at den hadde et par fjøler som fordelte trykket av børa på hesteryggen, og et par buer holdt disse fjølene på plass. I buene eller på fjølene var det kroker som kløvkurvene kunne festes i. Under salen lå det et grovt klede eller ett stykke skinnfell, som kunne hindre kløva å gnage hesten. Kløva var det vanlige navnet på lasset som hesten skulle bære. Kurven er blant annet brukt til frakt av lågåsild fra elva. Kurven hører sammen med SJF. 5565.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kløvkurven har en oval form fra en rektangulær bunn, og den er flettet av kløyvde hasselkvister. Kurven består av reimer som danner bunn og staker. Bunnen har 17 reimer på langs og ni doble på tvers. I bunnens lengderetning ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse, ligger de to og to. Reimene vikes opp, og to og to reimer danner stakene i kurven. Sidene er svakt buet og flettet med delt materiale. Kanten består av en kjepp som er delt i to. Den ene legges på innsiden, og den andre på stakenes ytterside. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av staken. Bindingen er både en bevikling, og et feste ned i kurven. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake og får et godt feste i kurvsiden. Det er et brunt tau festet til kurvens side. Det er festet en bjørkevidje i den andre siden av kurven. Kurven har en fot som består av en u-formet kjepp. Det er også to u-formede forsterkninger rundt kurven. Disse er festet sammen med en vidje i enden. Det er også festet en ståltråd for å feste forsterkningene sammen. Kløvkurven er en kurv som ble brukt til å feste på kløvsalen for hestetransport. Prinsippet med en kløvsal var at den hadde et par fjøler som fordelte trykket av børa på hesteryggen, og et par buer holdt disse fjølene på plass. I buene eller på fjølene var det kroker som kløvkurvene kunne festes i. Under salen lå det et grovt klede eller ett stykke skinnfell, som kunne hindre kløva å gnage hesten. Kløva var det vanlige navnet på lasset som hesten skulle bære. Kurven er blant annet brukt til frakt av lågåsild fra elva. Kurven hører sammen med SJF. 5565.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kløvkurven har en oval form fra en rektangulær bunn, og den er flettet av kløyvde hasselkvister. Kurven består av reimer som danner bunn og staker. Bunnen har 17 reimer på langs og ni doble på tvers. I bunnens lengderetning ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse, ligger de to og to. Reimene vikes opp, og to og to reimer danner stakene i kurven. Sidene er svakt buet og flettet med delt materiale. Kanten består av en kjepp som er delt i to. Den ene legges på innsiden, og den andre på stakenes ytterside. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av staken. Bindingen er både en bevikling, og et feste ned i kurven. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake og får et godt feste i kurvsiden. Det er et brunt tau festet til kurvens side. Det er festet en bjørkevidje i den andre siden av kurven. Kurven har en fot som består av en u-formet kjepp. Det er også to u-formede forsterkninger rundt kurven. Disse er festet sammen med en vidje i enden. Det er også festet en ståltråd for å feste forsterkningene sammen. Kløvkurven er en kurv som ble brukt til å feste på kløvsalen for hestetransport. Prinsippet med en kløvsal var at den hadde et par fjøler som fordelte trykket av børa på hesteryggen, og et par buer holdt disse fjølene på plass. I buene eller på fjølene var det kroker som kløvkurvene kunne festes i. Under salen lå det et grovt klede eller ett stykke skinnfell, som kunne hindre kløva å gnage hesten. Kløva var det vanlige navnet på lasset som hesten skulle bære. Kurven er blant annet brukt til frakt av lågåsild fra elva. Kurven hører sammen med SJF. 5565.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Kløvkurven har en oval form fra en rektangulær bunn, og den er flettet av kløyvde hasselkvister. Kurven består av reimer som danner bunn og staker. Bunnen har 17 reimer på langs og ni doble på tvers. I bunnens lengderetning ligger reimene en og en, og i rett vinkel på disse, ligger de to og to. Reimene vikes opp, og to og to reimer danner stakene i kurven. Sidene er svakt buet og flettet med delt materiale. Kanten består av en kjepp som er delt i to. Den ene legges på innsiden, og den andre på stakenes ytterside. Den er festet til kurven ved at kjeppen er bundet på toppen av staken. Bindingen er både en bevikling, og et feste ned i kurven. Når kantreimen sys splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake og får et godt feste i kurvsiden. Det er et brunt tau festet til kurvens side. Det er festet en bjørkevidje i den andre siden av kurven. Kurven har en fot som består av en u-formet kjepp. Det er også to u-formede forsterkninger rundt kurven. Disse er festet sammen med en vidje i enden. Det er også festet en ståltråd for å feste forsterkningene sammen. Kløvkurven er en kurv som ble brukt til å feste på kløvsalen for hestetransport. Prinsippet med en kløvsal var at den hadde et par fjøler som fordelte trykket av børa på hesteryggen, og et par buer holdt disse fjølene på plass. I buene eller på fjølene var det kroker som kløvkurvene kunne festes i. Under salen lå det et grovt klede eller ett stykke skinnfell, som kunne hindre kløva å gnage hesten. Kløva var det vanlige navnet på lasset som hesten skulle bære. Kurven er blant annet brukt til frakt av lågåsild fra elva. Kurven hører sammen med SJF. 5565.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Kurv

About the object

  • about
  • DesignationKurv
  • Precise designation
  • IdentifierSJF.05800
  • Indexing termBæreredskaper Transport Fiske Hesteredskap Flettverk
  • Type Thing
  • Inscription
    • Påskrift: Ingen
  • Dimensions value
    • Høyde47.5 cm
    • Bredde43.0 cm
    • Lengde73.5 cm
  • Decoration techniquesIngen
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

History

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Classification

References

    • Fotoreferanser4036-3
    • Fotoreferanser04036-03
    • LitteraturreferanserReinton, Lars. til seters. Norsk seterbruk og seterstell. Det norske samlaget. 1969. S. 38 f.

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • IdentifierSJF.05800
  • Part of collectionAnno Norsk skogmuseum
  • Owner of collectionStiftelsen Norsk Skogmuseum
  • InstitutionAnno Norsk skogmuseum
  • Date publishedMarch 17, 2014
  • Date updatedApril 13, 2023
  • DIMU-CODE011022727939
  • UUID4a9eb93c-e309-4337-839e-f9091809b6bf
  • Tags

There are 32 results for «Bæreredskaper» in Anno Norsk skogmuseum:

Vassele

Vassele, vassåk eller børtre - bæreredskap for tunge objekter, of...

7 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Bæremeis

Bergans [A/ S Bergans meis- og rygsækfab...

Bæremeis for bæring av motordr...

6 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Plantemeis

Plantemeis. Plantebrett for bæring av barrotplanter under arbeid ...

8 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Hoftebelte

Hoftebelte med festebrakett for pottebrett med pluggrotplanter so...

9 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Bærehank

Bærehank for pottebrett med pluggrotplanter. Hanken er lagd av 6 ...

5 pictures

Anno Norsk skogmuseum

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

Share to