• Et par skruskøyter, altså en skøytetype som kunne skrus fast til ytterkantene på skosålene. Skjærene er om lag 30 centimeter lange. De er cirka 1,5 centimeter brede (midtmål) og er lagd av 4 millimeter tjukt stål. De kantene som skulle skli på isen er svakt konvekst buete, men med en kraftig krumning i den fremre enden. På oversidene av skjærene er det påklinket aluminiumsplater som fremre del av skosålene og hælene skulle ligge an mot. På undersidene av disse er det montert vinklete jernarmer, der avstanden mellom de oppoverpekende ytterendene, som skulle festes mot skosålenes ytterkanter kunne justeres ved hjelp av skruer på undersidene. Disse skruene har kvadratiske endetapper, som kunne roteres ved hjelp av en T-formet nøkkel med et kvadratisk hull i ytterenden. Nøkkelen til disse skøytene fulgte ikke med da de ble avlevert til museet. Når man - i hvert fall som voksen - betrakter skøytene ovenfra, er det tydelig hvilken som skal sitte på venstre og høyre sko, Skjærene er merket «24-26  VING  NORWAY»  

Skruskøyter ble ofte kjøpt til barn for de kunne tilpasses ulike skostørrelser. Dermed slapp foreldrene å kjøpe nye skøyter hver gang barnas føtter hadde vokst et skonummer eller to. Skruene gav de minste skøyteløperne et lite handicap i den forstand at de hadde ledd for å komme i nærkontakt med isen og forårsake fall i krappe svinger. Under spesielle forhold kunne de også bli omsluttet av is, noe som gjorde det vanskelig for barnet å få skrudd av seg skøytene med den nøkkelen de ofte hadde hengende i ei snor rundt halsen. Dette skøyteparet skal være brukt av giveren, Bjørn Qvale, i hans barndom.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Et par skruskøyter, altså en skøytetype som kunne skrus fast til ytterkantene på skosålene. Skjærene er om lag 30 centimeter lange. De er cirka 1,5 centimeter brede (midtmål) og er lagd av 4 millimeter tjukt stål. De kantene som skulle skli på isen er svakt konvekst buete, men med en kraftig krumning i den fremre enden. På oversidene av skjærene er det påklinket aluminiumsplater som fremre del av skosålene og hælene skulle ligge an mot. På undersidene av disse er det montert vinklete jernarmer, der avstanden mellom de oppoverpekende ytterendene, som skulle festes mot skosålenes ytterkanter kunne justeres ved hjelp av skruer på undersidene. Disse skruene har kvadratiske endetapper, som kunne roteres ved hjelp av en T-formet nøkkel med et kvadratisk hull i ytterenden. Nøkkelen til disse skøytene fulgte ikke med da de ble avlevert til museet. Når man - i hvert fall som voksen - betrakter skøytene ovenfra, er det tydelig hvilken som skal sitte på venstre og høyre sko, Skjærene er merket «24-26  VING  NORWAY»  

Skruskøyter ble ofte kjøpt til barn for de kunne tilpasses ulike skostørrelser. Dermed slapp foreldrene å kjøpe nye skøyter hver gang barnas føtter hadde vokst et skonummer eller to. Skruene gav de minste skøyteløperne et lite handicap i den forstand at de hadde ledd for å komme i nærkontakt med isen og forårsake fall i krappe svinger. Under spesielle forhold kunne de også bli omsluttet av is, noe som gjorde det vanskelig for barnet å få skrudd av seg skøytene med den nøkkelen de ofte hadde hengende i ei snor rundt halsen. Dette skøyteparet skal være brukt av giveren, Bjørn Qvale, i hans barndom.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Skøyter

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to