• Anlegget ble vanligvis brukt for frekvenser mellom 7000 og 50 p/sek, men kunne anvendes for 10000-13000 p/sek. Platestøpeteknikken kunne visstnok ikke nytte høyere frekvenser enn ca. 7000 p/sek..
Videre fulgte en voksplate merket: Lindström HAB. A. 18/8.43 (i blikkboks), samt 3 pappesker inneholdende liggende voksplater (2 i hver?). To av eskene stemplet 1951.
Fra en mikrofon (forskjellige typer har vært brukt) gikk opptaket gjennom forsterkeren til skjærehodet.
En pick-up (følger med) kunne settes på opptaket (voksplaten) og gjengi dette over forsterkeren og høyttaleren for kontroll av kvaliteten.
Anlegget er betjent av Reidar Holm (nå 1971 Norsk Lydbåndservice), som overleverte utstyret til NTM i 1962.
(Opplysninger ved herr Sekkelsten hos Carl M. Iversen. 13.12.1971).
    Photo: Norsk Teknisk Museum
  • Anlegget ble vanligvis brukt for frekvenser mellom 7000 og 50 p/sek, men kunne anvendes for 10000-13000 p/sek. Platestøpeteknikken kunne visstnok ikke nytte høyere frekvenser enn ca. 7000 p/sek..
Videre fulgte en voksplate merket: Lindström HAB. A. 18/8.43 (i blikkboks), samt 3 pappesker inneholdende liggende voksplater (2 i hver?). To av eskene stemplet 1951.
Fra en mikrofon (forskjellige typer har vært brukt) gikk opptaket gjennom forsterkeren til skjærehodet.
En pick-up (følger med) kunne settes på opptaket (voksplaten) og gjengi dette over forsterkeren og høyttaleren for kontroll av kvaliteten.
Anlegget er betjent av Reidar Holm (nå 1971 Norsk Lydbåndservice), som overleverte utstyret til NTM i 1962.
(Opplysninger ved herr Sekkelsten hos Carl M. Iversen. 13.12.1971).
    Photo: Norsk Teknisk Museum
  • Anlegget ble vanligvis brukt for frekvenser mellom 7000 og 50 p/sek, men kunne anvendes for 10000-13000 p/sek. Platestøpeteknikken kunne visstnok ikke nytte høyere frekvenser enn ca. 7000 p/sek..
Videre fulgte en voksplate merket: Lindström HAB. A. 18/8.43 (i blikkboks), samt 3 pappesker inneholdende liggende voksplater (2 i hver?). To av eskene stemplet 1951.
Fra en mikrofon (forskjellige typer har vært brukt) gikk opptaket gjennom forsterkeren til skjærehodet.
En pick-up (følger med) kunne settes på opptaket (voksplaten) og gjengi dette over forsterkeren og høyttaleren for kontroll av kvaliteten.
Anlegget er betjent av Reidar Holm (nå 1971 Norsk Lydbåndservice), som overleverte utstyret til NTM i 1962.
(Opplysninger ved herr Sekkelsten hos Carl M. Iversen. 13.12.1971).
    Photo: Norsk Teknisk Museum
  • Anlegget ble vanligvis brukt for frekvenser mellom 7000 og 50 p/sek, men kunne anvendes for 10000-13000 p/sek. Platestøpeteknikken kunne visstnok ikke nytte høyere frekvenser enn ca. 7000 p/sek..
Videre fulgte en voksplate merket: Lindström HAB. A. 18/8.43 (i blikkboks), samt 3 pappesker inneholdende liggende voksplater (2 i hver?). To av eskene stemplet 1951.
Fra en mikrofon (forskjellige typer har vært brukt) gikk opptaket gjennom forsterkeren til skjærehodet.
En pick-up (følger med) kunne settes på opptaket (voksplaten) og gjengi dette over forsterkeren og høyttaleren for kontroll av kvaliteten.
Anlegget er betjent av Reidar Holm (nå 1971 Norsk Lydbåndservice), som overleverte utstyret til NTM i 1962.
(Opplysninger ved herr Sekkelsten hos Carl M. Iversen. 13.12.1971).
    Photo: Norsk Teknisk Museum
  • Anlegget ble vanligvis brukt for frekvenser mellom 7000 og 50 p/sek, men kunne anvendes for 10000-13000 p/sek. Platestøpeteknikken kunne visstnok ikke nytte høyere frekvenser enn ca. 7000 p/sek..
Videre fulgte en voksplate merket: Lindström HAB. A. 18/8.43 (i blikkboks), samt 3 pappesker inneholdende liggende voksplater (2 i hver?). To av eskene stemplet 1951.
Fra en mikrofon (forskjellige typer har vært brukt) gikk opptaket gjennom forsterkeren til skjærehodet.
En pick-up (følger med) kunne settes på opptaket (voksplaten) og gjengi dette over forsterkeren og høyttaleren for kontroll av kvaliteten.
Anlegget er betjent av Reidar Holm (nå 1971 Norsk Lydbåndservice), som overleverte utstyret til NTM i 1962.
(Opplysninger ved herr Sekkelsten hos Carl M. Iversen. 13.12.1971).
    Photo: Norsk Teknisk Museum
  • Anlegget ble vanligvis brukt for frekvenser mellom 7000 og 50 p/sek, men kunne anvendes for 10000-13000 p/sek. Platestøpeteknikken kunne visstnok ikke nytte høyere frekvenser enn ca. 7000 p/sek..
Videre fulgte en voksplate merket: Lindström HAB. A. 18/8.43 (i blikkboks), samt 3 pappesker inneholdende liggende voksplater (2 i hver?). To av eskene stemplet 1951.
Fra en mikrofon (forskjellige typer har vært brukt) gikk opptaket gjennom forsterkeren til skjærehodet.
En pick-up (følger med) kunne settes på opptaket (voksplaten) og gjengi dette over forsterkeren og høyttaleren for kontroll av kvaliteten.
Anlegget er betjent av Reidar Holm (nå 1971 Norsk Lydbåndservice), som overleverte utstyret til NTM i 1962.
(Opplysninger ved herr Sekkelsten hos Carl M. Iversen. 13.12.1971).
    Photo: Norsk Teknisk Museum

Opptaksutstyr

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to