• I januar 1981 var flere hundre demonstranter samlet i Stilla, et område i Alta kommune der den omstridte kraftutbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget skulle starte. I en politiaksjon 14. januar ble demonstrantene, som hadde samlet seg i protest mot den enorme utbyggingen, fjernet med makt.

Kunstverket er laget av Britta Marakatt-Labba i 1981 og er en direkte referanse til Alta-saken, der samiske interesser og miljøvernere gikk sammen mot statens planer om en storskala kraftutbygging i Finnmark. Marakatt-Labba arbeider ofte med motiver som inneholder scener fra hverdagen, politiske refleksjoner og fortellinger om samisk kultur og historie, i verk som skaper sterke forbindelser mellom fortid og nåtid og møter mellom duodji og dáidda. I «Kråkene» ser vi øverst til venstre en lang rekke kråker som innerst inne er små, før de gradvis blir større og så stuper ned mot et bytte, mens de omformes til politimenn med kråkevinger. Byttet er en rekke samer som vandrer en og en mot brennende lavvoer og en samling av både samer og ikke-samer.

Kunstverket er flyttet fra Fakultet for humanoria, samfunnsvitenskap og lærerutdanning til fellesrommet i Árdna (universitetets samiske kulturhus på campus).
    Photo: Hoogendoorn, Aad / Kunst i offentlige rom
  • I januar 1981 var flere hundre demonstranter samlet i Stilla, et område i Alta kommune der den omstridte kraftutbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget skulle starte. I en politiaksjon 14. januar ble demonstrantene, som hadde samlet seg i protest mot den enorme utbyggingen, fjernet med makt.

Kunstverket er laget av Britta Marakatt-Labba i 1981 og er en direkte referanse til Alta-saken, der samiske interesser og miljøvernere gikk sammen mot statens planer om en storskala kraftutbygging i Finnmark. Marakatt-Labba arbeider ofte med motiver som inneholder scener fra hverdagen, politiske refleksjoner og fortellinger om samisk kultur og historie, i verk som skaper sterke forbindelser mellom fortid og nåtid og møter mellom duodji og dáidda. I «Kråkene» ser vi øverst til venstre en lang rekke kråker som innerst inne er små, før de gradvis blir større og så stuper ned mot et bytte, mens de omformes til politimenn med kråkevinger. Byttet er en rekke samer som vandrer en og en mot brennende lavvoer og en samling av både samer og ikke-samer.

Kunstverket er flyttet fra Fakultet for humanoria, samfunnsvitenskap og lærerutdanning til fellesrommet i Árdna (universitetets samiske kulturhus på campus).
    Photo: Hoogendoorn, Aad / Kunst i offentlige rom
  • I januar 1981 var flere hundre demonstranter samlet i Stilla, et område i Alta kommune der den omstridte kraftutbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget skulle starte. I en politiaksjon 14. januar ble demonstrantene, som hadde samlet seg i protest mot den enorme utbyggingen, fjernet med makt.

Kunstverket er laget av Britta Marakatt-Labba i 1981 og er en direkte referanse til Alta-saken, der samiske interesser og miljøvernere gikk sammen mot statens planer om en storskala kraftutbygging i Finnmark. Marakatt-Labba arbeider ofte med motiver som inneholder scener fra hverdagen, politiske refleksjoner og fortellinger om samisk kultur og historie, i verk som skaper sterke forbindelser mellom fortid og nåtid og møter mellom duodji og dáidda. I «Kråkene» ser vi øverst til venstre en lang rekke kråker som innerst inne er små, før de gradvis blir større og så stuper ned mot et bytte, mens de omformes til politimenn med kråkevinger. Byttet er en rekke samer som vandrer en og en mot brennende lavvoer og en samling av både samer og ikke-samer.

Kunstverket er flyttet fra Fakultet for humanoria, samfunnsvitenskap og lærerutdanning til fellesrommet i Árdna (universitetets samiske kulturhus på campus).
    Photo: Hoogendoorn, Aad / Kunst i offentlige rom
  • I januar 1981 var flere hundre demonstranter samlet i Stilla, et område i Alta kommune der den omstridte kraftutbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget skulle starte. I en politiaksjon 14. januar ble demonstrantene, som hadde samlet seg i protest mot den enorme utbyggingen, fjernet med makt.

Kunstverket er laget av Britta Marakatt-Labba i 1981 og er en direkte referanse til Alta-saken, der samiske interesser og miljøvernere gikk sammen mot statens planer om en storskala kraftutbygging i Finnmark. Marakatt-Labba arbeider ofte med motiver som inneholder scener fra hverdagen, politiske refleksjoner og fortellinger om samisk kultur og historie, i verk som skaper sterke forbindelser mellom fortid og nåtid og møter mellom duodji og dáidda. I «Kråkene» ser vi øverst til venstre en lang rekke kråker som innerst inne er små, før de gradvis blir større og så stuper ned mot et bytte, mens de omformes til politimenn med kråkevinger. Byttet er en rekke samer som vandrer en og en mot brennende lavvoer og en samling av både samer og ikke-samer.

Kunstverket er flyttet fra Fakultet for humanoria, samfunnsvitenskap og lærerutdanning til fellesrommet i Árdna (universitetets samiske kulturhus på campus).
    Photo: Larissa Acharya / UiT / Kunst i offentlige rom

Kråkene/Garjjat [Tekstil]

1 comment

  • Hei!

    Jeg vil gjerne bestille dette. Utsnitt nr 2. Vi har utvidet lisens hos BONO for Britta Marakatt-Labbas verk. Skal brukes i Samenes historie fra 1751-2010.

    INVENTARNR. KORO.003970

    hilsen

    Natasja Harung

    Cappelen Damm Akademisk

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Share to