Maskinell barking med transportabel barkemaskin i Elvdalen i Engerdal kommune i Hedmark. Barkemaskinen ble drevet ved hjelp av kraftuttaket på en traktor. Ubarkete tømmerstokker ma...

Dette fotografiet ble antakelig tatt i forbindelse med en konferanse Direktoratet for statens skoger arrangerte i Trysil og Engerdal høsten 1964. Den 9. september publiserte journalisten Torbjørn Røsting følgende reportasje fra befaringsdelen av konferansen i regionavisa Østlendingen:

«En omlegging til halvstasjonære barkingsanlegg i Engerdal vil gi ledighet for flere hoggere straks

Under utferden i statens skoger ble det gitt en orientering om mekanisk drift i Elvdal skogforvaltning. Skogforvalter Asbjørn Garaas tok deltakerne med til en drift i Elvdal der det ble demonstrert mekanisering av transporten i terrenget, slik det har vist seg mest hensiktsmessig og økonomisk under de forholdene man har der. Tømmeret kjøres i hele lengder. En metode som oftest blir brukt i forbindelse med sluttavvirkninger, men den har også gitt utslag i tynningsdrifter. Skogforvaltningen har prøvd denne driftsformen under høyst varierende terrengforhold og resultatene på de forholdsvis svake boniteter har vært fordelaktige, opplyste Garaas.

ARBEIDSLAG
Det ble understreket at det er en betingelse at samarbeidet mellom kjører og hoggere er det beste. Man har organisert skogsarbeiderne i lag. Fire av karene har arbeidet sammen i tre år, og de disponerer traktor med vinsj. Kjøreren er selv eier av traktoren og laget påtar seg hogst og kjøring etter fast pris pr. kubikkmeter. Virket skal være opplagt i lunner ved vei eller vassdrag ferdig til maskinbarking.
Avgjørende for et godt resultat er planleggingen. Det merkes opp lunnegater fram til velteplassen og hoggerne er interessert i at tømmeret blir felt slik at det er lett å ta for kjøreren.

TIDSSTUDIEDATA
Driftskontoret ved Direktoratet for statens skoger samlet siste vinter tidsstudiedata fra en rekke forskjellige stamme lunningsdrifter. På grunnlag av dette materiale er man kommet til at kjørehastigheten er tilnærmet avhengig av lass-størrelsen og naturlig nok at pålessingstiden pr. kubikkmeter er sterkt avhengig av middeldimensjonen pr. tre, men for smått virke kan denne tiden reduseres betydelig ved at hoggerne håndlunner virket.
Avlessingstiden er liten og i gjennomsnitt for de undersøkte driftene ca. 2 ½ minutt pr. lass. Det tas forbehold om absolutte tall i undersøkelsene, men tendensen er tydelig.

PRESTASJONSDATA
Skogforvalter Garaas oppga noen tall som illustrerer prestasjonene i det aktuelle driftsområde. Middelveilengden er 150 meter, kjørehastigheten i terrenget 3,5 km/t, pålessingstid i tynningsfelt 5,7 min. pr. kbm., i tømmerstandsområdet ca. 5,5. Til sammenligning nevnes at pålessingstiden for særlig grovt virke ca. 2,2 min. Laststørrelsen har i gjennomsnitt vært 2,5 kbm. Arbeidskraftbehovet er beregnet til 0,142 effektive dagsverk pr. kubikkmeter ved hogst med håndlunning og veltarbeid og barking. 0,028 til kjøring med sortering på velta oig 0,010 planlegging og blinking.

Men, tilføyet Garaas, det gjelder 7,5 timers dag og han ba om at tallene ikke måtte misbrukes. I praksis mente han at et tillegg op 20-25 prosent vil gi mer riktig bilde.

BARKEMASKINENE
Vår transportable barkemaskin har barket 5-6000 kbm i året. Den har vært brukt i 3 år og vi regner med en dagsprestasjon på 40-50 kbm u/b med 2 manns betjening. Det er helt klart at dette ikke er den mest rasjonelle måten å nytte maskinen på. Den burde omarbeides noe og nyttes halvstasjonær. Grunnen til at dette ikke er gjort ennå, er faktisk arbeidskraftproblemet. En slik omlegging må nødvendigvis føre med seg et stort overskudd av hoggere idet 70-80 prosent av vårt driftskvantum må hugges ubarket om en skal nytte et slikt anlegg, sluttet skogforvalter Garaas.»

I 1972 (12. juni) skrev Torbjørn Røsting en ny reportasje i Østlendingen om sysselsettingsutviklinga i Femund skogforvaltning:

«Femund skogforvaltning trenger bare 60 skogsarbeidere i 1981
Det er ingen umiddelbar fare for arbeidsplassene i statens skoger i Engerdal. Litt beroliget kunne arbeidstakerne forlate allmannamøtet på Drevsjø lørdag. I kommende tiårsperiode skal det årlig hogges 40 000 kubikkmeter, omtrent som før. Likevel regner man i prognosen med bortimot en halvering av behovet for skogsarbeidere på bakgrunn av den utvikling som naturlig vil skje i skogsdriften i Femund skogforvaltning i tiårsperioden fram til 1981. Det er nok å vise til at det i 1964 var 207 hoggere og kjørere, mens det i siste driftsår var 105. Vi må satse på jordbruket, men vi må få mer jord, slik at bruket kan gi utkomme for to familier, var den unge skogsarbeiders kommentar. Nå jobber han på garden hos sine foreldre ved siden av skogsarbeid i statens skoger.

Etter hvert som ryktene bredte seg om overavvirkning i Femund skogforvaltning skapte det engstelse og uro hos arbeidstakerne. Men tidligere i vår ble noe beroliget av opplysninger om at det i første omgang ikke ville bli gjennomført drastiske nedskjæringer. Det er den gamle skogen, som det er mye av, som blir engerdølenes redning.

70-80 arbeidstakere hadde fulgt opp invitasjonen om å møte opp på Drevsjø lørdag morgen der de fikk orientering av skogtaksator, konsulent Oddmund Øfsthus, skoginspektør Per Grindstad og skogforvalter Per Glesåen. Møtet ga en avklaring – og man kan vel også si en avspenning. Fra skogsarbeiderne ble det gitt honnør til forvaltningen for positiv vilje til å holde arbeidstakerne underrettet.

Den nye taksten viste en dramatisk nedgang i tilveksten, nær halvering i forhold til taksten i 1959, da ble tilveksten regnet til 43 500 kbm. mens det i 1971 ble regnet med 24 400 – jeg innrømmer at nedgangen ble så kraftig at selv jeg tviler på at taksten traff helt riktig. Særlig når man også sammenligner med landsskogtakseringen som oppga 36 500. Basert for forskjellige andre grunnlag vil tilveksten fortsatt ligge under landsskogtakseringens resultat, kanskje riktigere et sted mellom 31 000 – 33 000, sa skogtaksator Øvsthus, som understreket at grunnlaget for de nærmeste ti år blir rene gjetninger.

Kort fortalt om taksten viser den at produktive arealer er 590 000 (593 000 i 1959). Forskjellen beror på skogtaksatorens vurderinger. 6 prosent (11 i 1959) er av middels bonitet, mens 94 (89) av lav bonitet. Fortsatt utgjør den eldste skogen, over 100 år, størsteparten med 67 prosent (77), snauet mark 10 prosent. (I 1959 var disse to gruppene slått sammen med 6 prosent. 30 til 100 år 10 prosent (7).

Øfsthus understreket at arealene av gammel skog er betydelig større enn vanlig i større skogeiendommer, og dette forholdet tillater at man tar mye fremdeles.

Kubikkmassen settes totalt til 1 810 000 i 1871 (1 913 000) og pr. dekar 303 (323). Det ble bemerket at forholdene i Femund skogforvaltning ligner noe på Finnmark.

Det fortelles litt om vekstforholdene i forvaltningen at det på middels bonitet regnes med 170 års omløpstid.

Selv om man i statens skoger i Engerdal har holdt igjen med rasjonaliseringstiltak, har dagsverks-prestasjonene økt. I 1959 lå den på 0,5 dagsverk pr. kubikkmeter, mens den i dag er nede i 0,21. Denne utviklingen vil fortsette, trass i at det tas sysselsettingshensyn, og årsaken er bruk av traktorer og at barkingen er borte. Siste år var det riktignok fortsatt 20 hester i statens skoger. Innen overskuelig fremtid vil dagsverksprestasjonene ligge på 0,07 pr. kbm. Det betyr at man når opp i 14 kbm. pr. dag.

Ser man på dagsverkene i Femund Skogforvaltning i 1964, til sammen 20 000, og i dag, 8 400, vil man ifølge prognosene komme ned på 4 800 og etter ytterligere en tid 2 800.

Men dette siktemålet kan ikke bare fastsettes av statens skoger. Her må det også bli tale om samarbeid fordi man vet at statens skoger betyr så mye for Engerdal kommune. Slipper man utviklingen fram til den ytterste konsekvens uten å berede grunn for nye arbeidsplasser, får det konsekvenser for Engerdal, sier Øfsthus.

Skoginspektør Grindstad bekreftet at direktoratet vil gå inn for 40 000 kbm i de nærmeste år og utviklingen vil vise hva som skal skje senere. Det ble henvist til de store reservene man har i de gamle skogene, som tillater hogst av 40 000 kbm. i 45 år uten tilvekst.

Det er heller ikke trolig at man vil presse produktiviteten, men man vil heller ikke bevisst stanse produktivitetsøkning.

Sagbruket er under utvikling, men så store utvidelser kan man ikke vente. På den annen side skal det lite til for å øke med en arbeidsplass i året. Dessuten nevnte skoginspektøren mulighetene for hytteproduksjonen. Men skal det bli levelige vilkår, må det satses på jordbruket. Med utvidelse av bruk og at nedlagte bruk overlates til folk som vil drive jorda, og jeg tror Direktoratet vil støtte opp når det satses på jord.»

Collapse text