Fløtingsdammen Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, like nedenfor utløpet av Søre Imssjøen, som ligger i Ringebu kommune i Oppland. Dette bildet viser anlegget slik det så ut i 1939 –...
Imsa renner sørøstover og munner ut i Glomma i Imsroa i Stor-Elvdal kommune. og mesteparten av tømmeret som ble fløtet på vannet fra Imssjøen ble nok hogd på skogteiger i denne kom ...
Imsa renner sørøstover og munner ut i Glomma i Imsroa i Stor-Elvdal kommune. og mesteparten av tømmeret som ble fløtet på vannet fra Imssjøen ble nok hogd på skogteiger i denne kommunen, men enkelte år ble det levert betydelige tømmerpartier fra den delen av Imsdalen som ligger i Ringebu kommune også. Vinteren 1861 møttes skogeierne som soknet til Imsa på garden Nordre Stai i Stor-Elvdal og ble enige om «... at Flødningen for Fremtiden udføres med fælleds af Fløderhuusbonden leiede Mandskaber, og at Flødningsomkostningerne reparteres paa Tømmereierne i Forhold til Tømmermængden fra det Sted, hvor Tømmeret kommer i Vasdraget. Omkostningerne indkasseres af Fløderhuusbonden hos vedkommende Leverandeurer.» Dette må kunne tolkes som at de stiftet en fellesfløtingsforening. Vedtaket ble stadfestet med ei kontrakt noen uker seinere. Dette var en av de første fellesfløtingsforeningene i Østerdalen. Om det var denne foreningen var som bygde Imsdammen er usikkert, men den brukte midler på å reparere i ikke navngitt dam allerede i 1867, så det må ha vært en dam i dette vassdraget tidlig. I boka «Imsdalens historie» (1986) skriver Hans M. Huset at den opprinnelige dammen i 1890-åra ble erstatte av en ny dam, av den typen han kalte en «plankdam», altså det som i mange andre distrikter kalles en «nåledam». Slike dammer ble strengt ved hjelp av planker eller «nåler», som ble stilt tett inntil hverandre på morstrøms side av dambrua, slik at de dannet en nesten tett vegg. Når det trengtes vann til fløtinga i elveløpet medenfor trakk man opp et høvelig antall nåler og lot vannet strømme ut. Dette må være «plankdammen» Hans M. Huset nevner, I vårmøtet til fellesfløtingsforeningen for Imsa og Eldåene våren 1940, noen få måneder etter at dette fotografiet ble tatt, fikk styret i foreningen fullmakt til å oppta lån med sikte på å få gjort nødvendige reparasjoner på dammen. Skogeierne Hermann Messelt og Johan Houm ble valgt til å følge opp dette prosjektet. Parallelt med at dette skjedde søkte Karenus Iversen med flere om kommunal finansiering av en bilveg oppover Imsdalen til denne dammen. «Dette vil i tilfelle bli en vei som får adskillig betydning så vel for skogbrukerne som for nybyggerne» ble det hevdet. Vegen opp Imsdalen nådde Imsdammen først i 1973. Da var det for lengst bygd veg dit fra Ringebu-sida. Dermed ble det mulig å kjøre fra Imsroa via Imsdalen til Storefjellsæter.
SubjectFløtingsdammen Imsdammen i elva Imsa i Imsdalen, like nedenfor utløpet av Søre Imssjøen, som ligger i Ringebu kommune i Oppland. Dette bildet viser anlegget slik det så ut i 1939 – et tredelt løp mellom natursteinsmurte sidevanger, med trebru over og et saltak som skulle beskytte underliggende trekostruksjoner mot regn og snø. Til venstre for den overbygde dambrua var det en mindre, uoverbygd forsenkning i damkrona, antakelig et overløp som trådte i funksjon når det ble vel mye vann. Bildet er tatt i medstrøms retning, der Imsa rant i hellende terreng. Følgelig kunne ikke denne dammen ha samme evne til å magasinere vann som de som var plassert helt i kanten av en innsjø eller et myrområde. I bakgrunnen skimter vi lier med glissen granskog.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».